Dette synes ikke jeg er greit

[Gjest LillyQ]

Kjæresten hadde en arbidskollega som falt for han. Han har fortalt ho at dette ikke var greit, og at han ikke var komfortabel med hennes følelseserklæringer. Ho har trukket seg litt tilbake, men de har spordisk kontakt. Hun kommer ikke med tilnærminger, og er dermed ikke enkel å avvise. Men altså, nå har hun, etter å ikke ha fått svar fra han på melding på en-to dager, lett opp min svigermor, og sendt henne en melding om at "Jeg får ikke tak i han, er alt ok? Vil bare være sikker på at alt det ikke har skjedd noe, siden jeg ikke får kontakt."

Der - om ikke et stykke før - går min grense. Ærlig talt.

Det er vel ikke normalt?

Nå har jeg tenkt en god del på hva jeg har lyst til å si til ho om vi noen gang møtes (eventuellt jeg går drittlei og ringer ho) - men jeg er ikke den veldige konfrontaletypen.

Noen som kan bidra med en god kommentar eller to - så jeg slipper å komme på dem kl 2 på natta etter en mislykka utskjelling?

Takk

Lilly Q

[AnonymBruker]

"Åh, er det du som har vært så plagsom? Deet må være utroolig pinlig for deg å møte meg."

Det holder. Ingen grunn til å skjelle ut.

[Gjest Gjest]

"Hør her, din sjuke kaninkoker, nå tar du å holder deg til helvete unna mannen min!"

[Rødtoppen86]

SKulle tro hun forfulgte ham? Jeg ville tatt det opp med henne selv og bedt henne holde seg langveis unna kjæresten min.

[Gjest Xelle]

"Åh, er det du som har vært så plagsom? Deet må være utroolig pinlig for deg å møte meg."

Det holder. Ingen grunn til å skjelle ut.

Likte den, den enkel og understreker poenget ditt godt.

[Gjest LillyQ]

"Åh, er det du som har vært så plagsom? Deet må være utroolig pinlig for deg å møte meg."

Det holder. Ingen grunn til å skjelle ut.

Hi hi

fantastisk.. trengs kanskje ikke mer. den var fin

[Gjest LillyQ]

MEN

Om ho drar en sånn en en gang til - jeg mener kontakter familien hans eller noe, så har jeg fryktelig lyst å ringe og fortelle akkurat hva jeg tenker. Bare at det sansynligvis hadde blitt "- Hør her.. atte.. hm.. du kan ikke.. uhm... "

Om jeg møter henne skal jeg dra den andre, den hjalp :)Så bra at det fins noen litt mer slagferdige enn meg der ute. Andre forslag?

[Gjest Blondie65]

MEN

Om ho drar en sånn en en gang til - jeg mener kontakter familien hans eller noe, så har jeg fryktelig lyst å ringe og fortelle akkurat hva jeg tenker. Bare at det sansynligvis hadde blitt "- Hør her.. atte.. hm.. du kan ikke.. uhm... "

Om jeg møter henne skal jeg dra den andre, den hjalp :)Så bra at det fins noen litt mer slagferdige enn meg der ute. Andre forslag?

Jeg synes at den som kan rette sin rygg og ikke ta igjen overfor de som gjør en urett er den beste måten.

Dessuten: dette er en person med sykelige tendenser i retning forfølgelse. Aldri i verden om jeg hadde provosert en sånn person.

Hadde vedkommende dratt dette stuntet en gang til hadde jeg bedt TYPEN sende henne en klar melding om at dersom hun våger å ta kontakt med deg eller andre i hans nære krets igjen blir hun politianmeldt.

[Gjest LillyQ]

Hadde vedkommende dratt dette stuntet en gang til hadde jeg bedt TYPEN sende henne en klar melding om at dersom hun våger å ta kontakt med deg eller andre i hans nære krets igjen blir hun politianmeldt.

[Gjest Gjest]

Det er vel du som fremstår som rablende gal om du gjør noe slikt.

Han må ta en prat med kjerringa så hun innser at hun bør finne noe annet å bruke fritida på. (Evnt skjelle henne ut og spørre om hun har tatt pillene sine)

[Gjest So Hovery]

Hei LillyQ!

Jeg leste også svaret ditt i min tråd, og skjønner at vi er i litt lignende situasjon. Jeg skjønner ikke hva som feiler slike jenter som disse to her. Når de får beskjed om at tilnærmelsene ikke er ønsket, og så fortsetter de bare likevel. Jeg vet ikke helt hva man bør gjøre. jeg fikk jo råd om at vi bare bør ignorere henne helt og blokkerer henne, men det virker jo litt mot sin hensikt når hun da oppsøker familien hans (akkurat som psyko-kollegaen til kjæresten din) og truer med å komme på døra vår.

Du spurte meg om kjæresten min står helt stødig og er klar på at han ikke vil ha henne. Det er ikke helt riktig. Det har gått litt opp og ned, og vi har faktisk kranglet en del om dette og det tærer på forholdet. Grunnen til det er at han har svart henne selv om jeg har bedt han om å la være. Og han har tidligere skrevet ting til henne som er upassende. Men jeg føler meg ikke truet, jeg bare synes det er mangel på respekt ovenfor meg. Mye av det har jeg også funnet ut på litt uærlige måter, så jeg kan ikke si alt jeg vet heller. Det er kjempevanskelig og det har i perioder gjort at jeg ikke vet om jeg har villet fortsette å være sammen med han.

Hun der som plager dere bør hvertfall få en skikkelig beskjed om at hun driter seg ut og må kutte ut umiddelbart. Etter det er det vel kanskje ignorering som er den beste framgangsmåten. Jeg tror ikke det er så lurt at du begynner å kommunisere med henne, for det kan føre til at hun enner å si ting som ikke er sant for å ødelegge for dere. Hvordan forholder kjæresten din seg til henne og det hele? Syns han bare det er irriterende, eller føler du han oppmuntrer henne til å fortsette?

[Gjest LillyQ]

Hun der som plager dere bør hvertfall få en skikkelig beskjed om at hun driter seg ut og må kutte ut umiddelbart. Etter det er det vel kanskje ignorering som er den beste framgangsmåten. Jeg tror ikke det er så lurt at du begynner å kommunisere med henne, for det kan føre til at hun enner å si ting som ikke er sant for å ødelegge for dere. Hvordan forholder kjæresten din seg til henne og det hele? Syns han bare det er irriterende, eller føler du han oppmuntrer henne til å fortsette?

Han blei vel veldig smigra egentlig. Og falt litt selv også. Han er ærlig om dette. Og det skjer ikke så mye bak min rygg (tror jeg). Det at han er ærlig om det gjør at jeg ikke føler meg så trua, selv om det ikke er noe godt å høre at det at "hun gjør så mye for å bevise sin kjærlighet" gjør at han ser tydeligere at jeg ikke har gjor det. Når han forteller, så holder han ikke noe skjult, sant? - og han ville ikke gort noe dumt, det veit jeg.

Det skal sies at vi er veldig opp og ned. Men vi holder oss sammen, og ønsker det.

Jeg bare synes at hun skal vite hva hun gjør. Ikke bare er det skikkelig teit - i mangel på bedre ord- men hun legger til enda et uromoment på forholdet, som vi ikke trenger, hun legger lav selvtillitt på meg - denne flotte, smarte, som holder seg trent og har selvtillitt til å legge seg etter en mann på den måten - Dårlig samvittighet på meg; hun mÅ jo føle mer enn meg siden hun gjør så mye utta det...

Jeg bare syns hun skal se hva hun gjør. Det er vel det jeg vil få frem. Men jeg har greid å holde meg fra å ringe og si nettopp det, for man gjør liksom ikke sånnt. Jeg hadde vel likt at det ble opp til meg og ikke typen min om det var omvendt.

Du har det litt tråere enn meg, må jeg si. Herlighet, det må være et konstant press. Er vel enig med deg; det er vel best å bare kutte kontakt, men jeg må si jeg blei litt bekymra over å se hvor lenge det har holdt på med dere.

Du får ha lykke til med kjæresten. Jeg skjønner at det er smigrende, og har vel blitt smigra litt for mye selv og - men man må ta steget tilbake og se hva det koster, hva man får ved å kutte kontakt. Er det verdt det liksom. Håper det løser seg!

[Gjest Gjest]

forstår ikke hvorfor dette er ditt problem. det er han som blir "forfulgt" og plaget. ho plager ikke deg så hvorfor skal du sjelle henne ut? ho har ikke sagt noe om deg eller til deg.

det er du som velger å plages med det, ikke henne

[Mir]

Beste er vel å ikke kjefte på noen.

Dessuten, kan ikke karen din si klart ifra til henne istedet?