Venn av motsatt kjønn

[Gjest TS]

Jeg er en jente på 19 år, siste året på videregående. Jeg har ikke mange venner, men føler meg heller ikke ensom. Det er ikke mange mennesker jeg klaffer med. Men det er en gutt i klassen jeg føler veldig god kontakt meg. Vi er ikke bestiser på skolen, men snakker mye osv. Det er han jeg er mest med på skolen liksom.

Jeg kunne godt tenkt meg å ha mer kontakt med ham og etterhvert utvikle et vennskap. Men jeg har ingen erfaring med å få og å ha en venn av motsatt kjønn. Er dette "umulig" eller lett? Har dere noen erfaring? Hvordan burde jeg eventuelt gå fram. PS: han har hatt kjæreste i sommerferien (veit ikke om det er over), kompliserer det ting?

Med vennlig hilsen TS

[I Grosny]

Hvis han har sjalu kjæreste, så kan det bli stress for han.

Venner er venner, uansett kjønn. Det er akkurat det samme som gjelder. Felles interesser, humor, samarbeid......

[Gjest Mann på 45]

Jeg er en jente på 19 år, siste året på videregående. Jeg har ikke mange venner, men føler meg heller ikke ensom. Det er ikke mange mennesker jeg klaffer med. Men det er en gutt i klassen jeg føler veldig god kontakt meg. Vi er ikke bestiser på skolen, men snakker mye osv. Det er han jeg er mest med på skolen liksom.

Jeg kunne godt tenkt meg å ha mer kontakt med ham og etterhvert utvikle et vennskap. Men jeg har ingen erfaring med å få og å ha en venn av motsatt kjønn. Er dette "umulig" eller lett? Har dere noen erfaring? Hvordan burde jeg eventuelt gå fram. PS: han har hatt kjæreste i sommerferien (veit ikke om det er over), kompliserer det ting?

Med vennlig hilsen TS

Jeg har masse venner og av begge kjønn.

Når jeg var 19 var jeg kjempemye sammen med ei venninne. Vi var som to kompiser eller venninner og var bestevennene til hverandre. Mange gode minner. Vi har aldri hatt sex og har etter det jeg vet aldri vært sjalu når den ene eller andre av oss har hatt kjærester.

Er fortsatt venner i dag, men har nok blitt vannet litt ut med årene.

[Gjest TS]

Takk for fine råd. Da bare kjører jeg på som om han var en hun. Det er egentlig litt rart. I dag skal vi liksom være så likestillte og åpne osv osv, men jeg synes det er litt skummelt å øke kontakten med en gutt som en venn. Men nå klaffer personlighetene våre såpass bra at jeg kan jo ikke la sjansen gå fra meg ;P

[virw]

Min beste venn er ein mann. Ellers har eg venner av begge kjønn. Det har aldri skapt problem. Alle partar (og partnerar) vore klar over at det er heilt platoniske vennskap.

Du går vel fram på samme måte som om han hadde vore ei jente. Klaffar dere så godt i lag som du seier, så går det nok av seg sjølv.