Gjest gjest_missy Skrevet 29. august 2010 #1 Skrevet 29. august 2010 Jeg er en jente på snart 21 år. HAr nå vært sammen med kjærsten min i snart 2 år. Jeg elsker han virkelig høyt, men har av en eller annen grunn en stemme inni meg som sier at jeg burde komme meg videre og at jeg fortjener så mye bedre. Her en liten liste og noen av grunnene til at det føles slik. 1. Han har bokstavelig talt venniner over hele byen og kjenner alle mine venniner før jeg introduserte han for dem, og for å være ærlig så bryr jeg meg ikke noe særlig om det, MEN han har lagt ned forbud mot at jeg skal ha guttevenner og blir utrolig sjalu bare kompisene hans hilser på meg og kommer med en gang at jeg kanskje burde slå opp med han og prøve meg på dem i stedet. 2. Han har et voldstom temprament. Når han er sur så skal jeg holde kjeft og se i bakken. Hvis jeg så mye som sier et pip så er det min egen feil om jeg får skyllebøtte. Jeg føler meg redd for han rett og slett. 3. Når vi har våre krangler så får jeg så gjennomgå selv om det er han sin feil. Han skal alltid ha rett og jeg får ikke lov til å si han imot. Han sier at han selv må forstå at han har gjort en feil og at han ikke er typen til å unnskylde seg. Så jeg skal aldri forvente meg en unnskyldning. Uansett hva han har gjort. 4. Han trur med å slå opp med meg for hver minste lille ting jeg gjør feil. 5. Jeg får ikke lov til å ha egne menninger lenger. It's his way or no way. Jeg har alltid vært en selvstending kvinne, men nå har det blitt tatt fra meg. Føler meg verdiløs. 6. Han spøker og flørter med den hotte kassereren og butikkmedarbeideren hver gang vi er i butikken og når jeg blir sur og lei meg pga det så får jeg høre at det bare var på tull. 7. Han sier at jeg er den rette for han og det aldri er noen andre, men samtidig mens vi snakker om å gjøre noe mer seriøst ut av det, forlovelse og sånne type ting så kommer han med "JEG ER IKKE KLAR". Så det jeg lurer på egentlig er om noen av dere andre har hatt samme erfaringen og eventuellt har noen tips til en frustrert jente.
Daniel84 Skrevet 29. august 2010 #2 Skrevet 29. august 2010 Syns du skal lese gjennom det du akkurat skreiv, så kanskje du selv innser at du fortjener bedre og... alle gjør feil, men man skal ikke være redd for kjæresten sin!
I Grosny Skrevet 29. august 2010 #3 Skrevet 29. august 2010 5. Jeg får ikke lov til å ha egne menninger lenger. It's his way or no way. Jeg har alltid vært en selvstending kvinne, men nå har det blitt tatt fra meg. Føler meg verdiløs. Dette er feil. Det er feil å leve sammen med en person som ødelegger deg.
Gjest Anjelika Skrevet 29. august 2010 #4 Skrevet 29. august 2010 Ut fra det du skriver her så høres han ut som en premiestut, og hvert minutt til du kaster bort på han er ett minutt for mye. Du skal ikke være redd og du skal ikke føle deg verdiløs i et forhold. Den selvstendige jenta du var en gang før du møtte han kommer til å forvitre helt. Dump han nå i stedet for å la det gå årevis, det blir ikke lettere i fremtiden og jeg tviler på at noe som helst bedrer seg når du allerede ikke tør si ifra. Jeg mener ikke dere skal prøve å fikse det sammen og jobbe med forholdet engang, han høres ut som en totalt lost case som du bare skal komme deg bort fra. Det dritet sitt får han eventuelt ordne opp i på egen hånd, han kan ikke være i et forhold når han er sånn.
Tulling Skrevet 29. august 2010 #5 Skrevet 29. august 2010 Du får forklare han at enten skjerper han seg eller så finner du på noe annet. Han viser en skremmende kontrollerede adferd, og om han får lov til å holde på sånn kan det utvikle seg med tiden til å gå lengre. Forholdet høres helt skjevt ut, og virker som at han ikke har så mye respekt for deg siden han praktiserer forskjellige regner for deg i forhold til for han. At han sier at han "ikke er typen til å unnskylde seg" er i mine øyne helt tragisk og repektløst. Det er ikke rart at du føler deg verdiløs når han BEHANDLER deg som om at du er verdiløs! Det er skadelig å leve med slikt over lengre tid, innerst inne vet du at du ikke verdiløs. Om det er noen som er verdiløs er det han, med sine "personlighets-skavanker" Om det er slik at du ikke kan snakke med han om dette, er det umulig å komme noen vei. Er det slik du vil ha det ? Neppe tenker jeg. Han oppfører seg som en drittsett mot deg, men husk at hvis en mann oppfører seg slik mot deg over tid, er det fordi at du LAR han gjøre det. Enten må du prøve å snakke med han for å løse dette problemet, og hvis det ikke lar ser gjøre har du ikke noe annet valg enn å bestemme deg for om du ønsker å finne det i dette, eller om du ønsker noe bedre for deg selv. Dette kan være tungt å ta inn over seg, men det er realiteten og jo fortere du innser denne sannheten jo bedre. Du er 21 år og det finnes MANGE bedre menn der ute! Du føler kansje at du har kastet bort to år, men det er ikke mye i den store sammenheng. Og å kaste bort flere år gjør ikke saken bedre. Du er redd han når han er sint, der har du egentlig svaret ditt. Du skal ikke behøve å gå på eggeskall rundt den du er sammen med. Samtidig når han TRUER med å slå opp med deg hver gang det er noe, det viser at han tar deg for gitt, og bruker dette fordi han tror at dette er noe du absolutt ikke vil. Men tenk litt over det. Og viktigst av alt; tenk på deg selv og DIN fremtid.
I Grosny Skrevet 29. august 2010 #6 Skrevet 29. august 2010 Når du reiser, så synes jeg egentlig mest synd på den hotte butikkassereren, som risikerer å måtte ta over gutten.
Gjest Trådstarter Skrevet 29. august 2010 #7 Skrevet 29. august 2010 Problemet til at jeg ikke bare kan gå fra han er vel det at vi er ikke etnisk norske og han kommer seriøst til å prate så mye dritt om meg til alle jeg kjenner. Og alle jeg kjenner kommer til å se på meg som den hora. jeg er så fanget oppi det her.
AnonymBruker Skrevet 29. august 2010 #8 Skrevet 29. august 2010 Hva er fint med forholde deres, da, om jeg kan spørre?
Tulling Skrevet 29. august 2010 #9 Skrevet 29. august 2010 Problemet til at jeg ikke bare kan gå fra han er vel det at vi er ikke etnisk norske og han kommer seriøst til å prate så mye dritt om meg til alle jeg kjenner. Og alle jeg kjenner kommer til å se på meg som den hora. jeg er så fanget oppi det her. Det er du som må bestemme deg for om det er verdt det. Hva er verst, å leve i frykt. Eller å leve med at folk kansje sier ting om deg som du ikke liker. Du er enda ung. Det er lettere å flytte til en annen by for å skifte miljø enn det er å leve og føle seg som dritt på grunn av noen som ikke respekterer deg. Om han sier ting om deg kan du slå tilbake med samme mynt og fortelle om hvordan HAN er. Du kan ikke la han kontrollere deg med frykt, det er ikke han som bestemmer over ditt liv. Du kan ikke bry deg om hva andre syns. Men dersom det er viktigere for deg en din egen lykke er det du som lider for det, ingen andre.
Gjest boobla Skrevet 29. august 2010 #10 Skrevet 29. august 2010 Problemet til at jeg ikke bare kan gå fra han er vel det at vi er ikke etnisk norske og han kommer seriøst til å prate så mye dritt om meg til alle jeg kjenner. Og alle jeg kjenner kommer til å se på meg som den hora. jeg er så fanget oppi det her. det kommer til å bli tøft i starten, det er det alltid, men om en stund, så glemmer man og legger det bak seg, det vil også de andre gjøre, tenk så mye bedre du vil få det da.. time will show
Gjest Trådstarter Skrevet 29. august 2010 #11 Skrevet 29. august 2010 Hva er fint med forholde deres, da, om jeg kan spørre? på våre gode dager så føler jeg meg utrolig lykkelig =) han kan være god mot meg, men det er bare når han vil og det forstår jeg jo. Jeg er dessverre håpløst forelsket i han og jeg elsker han av hele mitt hjerte. Jeg kan egentlig ikke se for meg å være sammen med han.
I Grosny Skrevet 29. august 2010 #12 Skrevet 29. august 2010 på våre gode dager så føler jeg meg utrolig lykkelig =) han kan være god mot meg, men det er bare når han vil og det forstår jeg jo. Jeg er dessverre håpløst forelsket i han og jeg elsker han av hele mitt hjerte. Jeg kan egentlig ikke se for meg å være sammen med han. Hvis du ikke går fra han nå , så risikerer du å få barn med han, og hvis dere er muslimer, så er det vel han som får foreldreretten.
Gjest Trådstarter Skrevet 29. august 2010 #13 Skrevet 29. august 2010 Jeg takker virkelig for alle innlegg. De betyr utrolig mye for meg.. Jeg kan ikke bare flytte til en annen by. Faktisk så kan jeg ikke flytte ut fra foreldrene mine sitt hus før dagen jeg gifter meg. De kommer til å bli så utrolig skuffet over meg hvis de noensinne finner ut om han. Dette er ikke dattera de trodde de hadde. Føles som om jeg blir presset på fra andre hele tiden. Er ikke rom til å være meg selv i det hele tatt. Er bare et stort fengsel hele tiden.
Tulling Skrevet 29. august 2010 #14 Skrevet 29. august 2010 (endret) dobbelpost*slettet* Endret 29. august 2010 av Tulling
Tulling Skrevet 29. august 2010 #15 Skrevet 29. august 2010 (endret) Jeg takker virkelig for alle innlegg. De betyr utrolig mye for meg.. Jeg kan ikke bare flytte til en annen by. Faktisk så kan jeg ikke flytte ut fra foreldrene mine sitt hus før dagen jeg gifter meg. De kommer til å bli så utrolig skuffet over meg hvis de noensinne finner ut om han. Dette er ikke dattera de trodde de hadde. Føles som om jeg blir presset på fra andre hele tiden. Er ikke rom til å være meg selv i det hele tatt. Er bare et stort fengsel hele tiden. Vel. Hvis de ikke tror at du er sammen med noen får du bare stick to your story og kalle han en skitten løgner om det skulle dukke opp noe i ettertid. Eventuelt kan det hende at de er mer forståelsesfulle en du tror. Tviler på at de vil at datteren sin skal være med en person som behandler henne på den måten. Endret 29. august 2010 av Tulling
Gjest Trådstarter Skrevet 29. august 2010 #16 Skrevet 29. august 2010 Hvis du ikke går fra han nå , så risikerer du å få barn med han, og hvis dere er muslimer, så er det vel han som får foreldreretten. Jeg har en tante i min familie som er skilt og det er hun som har omsorgen for sønnen sin. og ja vi er muslimer.
Gjest Trådstarter Skrevet 29. august 2010 #17 Skrevet 29. august 2010 Vel. Hvis de ikke tror at du er sammen med noen får du bare stick to your story og kalle han en skitten løgner om det skulle dukke opp noe i ettertid. Eventuelt kan det hende at de er mer forståelsesfulle en du tror. Tviler på at de vil at datteren sin skal være med en person som behandler henne på den måten. Jeg har et ganske anstrengt forhold med moren min. vi kommer ikke overens i det hele tatt. Og hun stoler ikke på meg i det hele tatt. Så hun tar alltid andres side. Jeg er alltid den som gjør noe feil.
I Grosny Skrevet 29. august 2010 #18 Skrevet 29. august 2010 Jeg har en tante i min familie som er skilt og det er hun som har omsorgen for sønnen sin. og ja vi er muslimer. Da har du ikke så mye å tape som jeg fryktet. Det at far eier barna er skikk i muslimske miljøer I Kaukasusområdet.
Tulling Skrevet 30. august 2010 #19 Skrevet 30. august 2010 Jeg har et ganske anstrengt forhold med moren min. vi kommer ikke overens i det hele tatt. Og hun stoler ikke på meg i det hele tatt. Så hun tar alltid andres side. Jeg er alltid den som gjør noe feil. Du kan ikke la dette gjøre at du fortsetter å være med en person som behandler deg som dritt. Ser at dette er ett vanskelig valg for deg, og du må velge hva du vil gå for. Men på sikt vil du tjene på å kutte ut denne gutten, spesielt med tanke på din egen helse og selvtilitt.
Gjest Trådstarter Skrevet 30. august 2010 #20 Skrevet 30. august 2010 Det er ikke slik i min familie så vidt jeg vet og har erfart.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå