Kan dyr tenke?

[AnonymBruker]

Nå mener jeg ikke på høre ut som en kronidiot her, så ikke misforstå. Har heller ikke mye peiling på dyr.

Men kan dyr tenke? Jeg vet jo at de ikke tenker som mennesker, men er det noe hjerneaktivitet i topplokket? Kan de tenke at nå vil de spise, kanskje på en enklere måte enn oss?

For hunder hunder husker vel litt? De kjenner i gjen mennesker f.eks? Så de er vel ikke helt fraværende heller?

[The Kitten]

Det er jo mange dyr som regnes for å være svært intelligente, delfiner for eksempel.

[Optimist6]

selvfølgelig kan dyr tenke, det har blitt foretatt flere forskninger på det.

Konklusjonen er at det er mange dyr som er mye mer innteligent enn vi trodde.

Fant til og med en artikkel om det:

http://nysgjerrigper.no/Artikler/kan-dyr-tenke

[Shade]

Ikke bare kan de tenke men det er jo mange arter som bruker redskaper og. Det som er litt interresant er at nyere forskning på kråkefugler viser at de har en høyere kognitiv intelligens enn aper! Blir spennende å se hva mer som kommer fra den kanten fremmover!

[Gjest Nanette]

Ja såklart de kan tenke! Katten min ble sur hver gang jeg kom hjem med bæreposer og ikke hadde med kattemat på boks til henne! Hu gikk oppi posene og sjekka og når hu ikke fant noe så gikk hu på ei kurvkiste og satte ørene bakover og kvessa klørne for harde livet! Om det var kattemat der så murra hu og sa mjau-mjau på en måte som hørtes ut som "mamma" for jeg lærte henne til å si det sånn hver gang hu skulle få noe godt å spise. De har følelser og "tanker" de og.

Hunden min forsto når jeg spurte om vi skulle gå tur, (han løp og henta båndet, satte seg foran meg og la båndet foran seg og venta på at jeg skulle ta det på han) for så å åpne døra og trykke på heisen. Han forsto ordet dusje, da løp han og gjemte seg. Prompa han så skjemtes han om jeg spurte om han hadde prompa og gikk og satte seg i det ene hjørnet i stua for en stund. Han spiste en sjokolade som lå igjen på stuebordet en gang og da krøp han bortover gulvet og klynka da jeg kom hjem, for da visste han at han hadde gjort noe "galt". En gang bjeffa han på en mann som kom løpende imot oss, han brukte aldri å bjeffe ellers. Jeg kjefta litt på han da vi kom i heisen for det, og da så han på meg, hoppa opp på to og la potene på hver side av midja mi og la hodet inntil magen min. Som om det var en unnskyld-klem. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om disse dyrene.

Såklart dyr tenker, og har følelser!

[Aurora M.]

Selvsagt kan dyr tenke! De tenker, føler og kan minnes ting. Det jeg derimot ikke tror de gjør (og som vi har en god del å lære av), er å gremmes over fortiden eller engstes for fremtiden. De lever i nuet, og derfor er de så skjønne... :rødme:

[Mermaid Blues]

Javisst! Rotter har fått påvist sans for humor også Det synes jeg er ganske kult

[AnonymBruker]

Nå mener jeg ikke på høre ut som en kronidiot her, så ikke misforstå. Har heller ikke mye peiling på dyr.

Men kan dyr tenke? Jeg vet jo at de ikke tenker som mennesker, men er det noe hjerneaktivitet i topplokket? Kan de tenke at nå vil de spise, kanskje på en enklere måte enn oss?

For hunder hunder husker vel litt? De kjenner i gjen mennesker f.eks? Så de er vel ikke helt fraværende heller?

Dyr kan tenke, jeg holder på med hest og hund, og hunden min kjenner veldig godt igjen mennesker. Hun blir helt fra seg når farmor, søstra mi, tanta mi, og et par av mine gode venner. Hun hyler og gråter å løper helt i ekstase.

Hun kjenner igjen mange ord også, bare vi nevner ordet tur i en setning blir hun kjempeivrig. Hun ser om vi tar på oss turskoene eller sko til å gå i byen på.

Hvis vi pakker bager og sånn står hun og venter ved døra, og går rett mot bilen.

Hester er også veldig innteligente, de kjenner igjen eieren sin(Om det er hun/han som omgås hesten daglig) og kan lære seg en helt del triks, og masse øvelser. De har veldig god hukommelse, og de har alle ting akkurat DE ikke liker. Noen liker ikke å hoppe vanngraver, og skjønner at de kommer til den. Noen liker ikke en spesiell øvelse i dressur, og slår seg helt vrang.

Så svaret; Ja de har noe i topplokket

[Gjest Belle Gunnes]

Klart dyr kan tenke. De føler, de kjenner igjen, de aner og de har empati.

Men de lever veldig i nuet og tenker ikke på ting de har gjort og ting de bør gjøre. De handler utifra der de er akkurat nå. Men de kan føle savn og lengsel og sorg også. Og de kan føle sterk glede og igjennkjennelse.

Og dyr har også en utrolig evne til å se igjennom andre. De trenger ikke høre ord for å vite akkurat hvordan du har det og hvordan du føler det. De vet så uendelig mye mer enn du ville trodd.

Men dyr handler ikke som mennesker. Ikke tenker de som mennesker heller. Men de tenker like mye som oss. Bare i andre mønstre. Så man skal ikke menneskeliggjøre dyr, men man skal respektere de for deres måte å være og tenke på. Man skal respektere deres følelsesliv også.

Jeg har alltid hatt dyr rundt meg. Alle mulige slags dyr. Og det er en fryd å få lov til å bli kjent med dyr på et litt dypere nivå. Og få lov til å bli en liten del av deres spennende og fascinerende liv. Det er en unik gave jeg er takknemmelig for hver eneste dag.

[AnonymBruker]

Javisst! Rotter har fått påvist sans for humor også Det synes jeg er ganske kult

Hvor har du lest / sett dette? Det skulle jeg ha likt å lære mer om :D

[Piggsvin]

Dyr både tenker, husker og føler.

Men kanskje det foregår på en annen måte enn hos mennesker? Og at vi derfor syns det er så vanskelig å forstå oss på dem? Jeg tror i alle fall at det som skjer i topplokket hos dyr blir undervurdert.

[Gjest lykkelitn]

så klart kan de tenke å føle!

den gamle katta vår ga labb å henta korker vi kasta på gulve å kom tilbake me dem slik att vi kunne kaste på nytt!

den nye katten vår har angst på ett vis. vist vi skal ut å reise å elter han hjemme, må vi få noen til å passe han i vår egen leilighet. sender vi ham bort, gjemmer han seg så godt att man ikke finner ham før vi kommer å henter ham. smarte dyr..

[la Flaca]

Men kan dyr tenke? Jeg vet jo at de ikke tenker som mennesker, men er det noe hjerneaktivitet i topplokket? Kan de tenke at nå vil de spise, kanskje på en enklere måte enn oss?

For hunder hunder husker vel litt? De kjenner i gjen mennesker f.eks? Så de er vel ikke helt fraværende heller?

Det finnes ulike typer intelligens i dyreriket, men de fleste dyr er bevisst seg selv og behovene sine i en eller annen grad ja. Dyr som er ment å leve i flokk, som aper, ulv og delfiner, er de vi opplever som smartest. Fordi de kommuniserer og har sosial intelligens, som igjen gjør at vi kan forstå hva som foregår i toppen på dem.

Et eksempel på avansert tankegang opplevde jeg med hunden her om dagen. Han satt og stirret på et punkt på veggen, og jeg skjønte ikke hva han drev med. Men han stirret altså vekselvis på meg og på dette punktet på kjøkkenveggen. Da jeg gikk nærmere så jeg at det var en spiker han så på. "Hva er det han vil nå?" tenkte jeg. Så gikk det flere minutter, og han fortsatte å sitte i stram givakt å stirre. Han oppfordret meg til å gjøre ett eller annet. Da husket jeg plutselig at for noen dager siden hadde jeg hengt båndet hans på den spikern. Båndet hang der en times tid før jeg tok det ned derfra, og tok det på hunden før vi gikk ut på tur. Det husket han, og nå ville han ha meg til å forstå at han skulle ha båndet sitt og gå ut! Det er ganske utrolig hvordan dyr både kan tenke og kommunisere. Noen ganger lurer jeg på hvem som er smartest av meg og hunden.

[Sugerøret]

Jepp min har i alle fall hjerne som blir brukt.En om den brukes til ting jeg ikke alltid er like enig i

Hunder husker nok bedre enn hva ryktet tilsier

Ta f.eks ei brødskive som er lengt ut i skogen et sted.

Denne snuser vovva opp,men jeg klarer å få han til å la den være.

Det går 2 dager og vi er igjen i skogen.Dumme meg slipper bikkja og han fyker selvfølgelig som en pil bort der hvor den deilige brødskiva lå.

De husker ja.

[Aurora M.]

Det finnes ulike typer intelligens i dyreriket, men de fleste dyr er bevisst seg selv og behovene sine i en eller annen grad ja. Dyr som er ment å leve i flokk, som aper, ulv og delfiner, er de vi opplever som smartest. Fordi de kommuniserer og har sosial intelligens, som igjen gjør at vi kan forstå hva som foregår i toppen på dem.

Et eksempel på avansert tankegang opplevde jeg med hunden her om dagen. Han satt og stirret på et punkt på veggen, og jeg skjønte ikke hva han drev med. Men han stirret altså vekselvis på meg og på dette punktet på kjøkkenveggen. Da jeg gikk nærmere så jeg at det var en spiker han så på. "Hva er det han vil nå?" tenkte jeg. Så gikk det flere minutter, og han fortsatte å sitte i stram givakt å stirre. Han oppfordret meg til å gjøre ett eller annet. Da husket jeg plutselig at for noen dager siden hadde jeg hengt båndet hans på den spikern. Båndet hang der en times tid før jeg tok det ned derfra, og tok det på hunden før vi gikk ut på tur. Det husket han, og nå ville han ha meg til å forstå at han skulle ha båndet sitt og gå ut! Det er ganske utrolig hvordan dyr både kan tenke og kommunisere. Noen ganger lurer jeg på hvem som er smartest av meg og hunden.

Jeg har en sånn historie jeg også. Nå har jeg alltid vært sikker på at dyr forstår mer enn vi tror, men dette var likevel en slags oppvekker for meg.

Vi hadde nylig flyttet og vår 15 år gamle hannkatt var med. Jeg var helt utslitt, og etter å ha satt på middagen, så la jeg meg på sofaen med hodetelefoner på. Etter en god stund kom pus inn. Han gikk rett på kjøkkenet. Så kom han og stilte seg i døråpningen til stuen og stirret meg intenst inn i øynene. Så stirret han mot kjøkkenet, og deretter på meg igjen. Jeg vet ikke om det er mulig å forklare det, men det var noe så intenst med de øynene. Nesten som jeg såg inn i noe hos han som jeg tidligere ikke har sett. Han snakket så tydelig til meg at han likegodt kunne ha sagt med ord at jeg skulle reise meg og gå på kjøkkenet. Jeg så gjorde, og der hadde en gryte tørrkokt, mens en annen hadde kokt over så det rant over alle hauger. Jeg hadde fullstendig glemt hele middagen!

Jeg måtte liksom takke pus etterpå, og da var han blitt sitt gamle jeg igjen, litt innadvendt og hemmelighetsfull.

Jeg har jo opplevd mye i samme gaten som dette, men denne gangen står for meg som helt spesiell.

Nå er ikke jeg særlig spirituelt anlagt, men jeg ser liksom for meg at han nærmest trakk bort et slør, fordi han måtte akkurat der og da. Jeg tror nok vi alle hadde fått oss en overraskelse med tanke på hva dyrene hadde sagt om den dagen kom at de plutselig kunne snakke vårt språk.

[AnonymBruker]

Vi har en liten familiehund som er glad i flokken sin selv om alle er flyttet fra barndomshjemmet. Sist jeg var på besøk ble han kjempeglad og hilste, men jeg så straks at han ville vise meg noe og at jeg måtte følge etter han på måten han snudde seg på og så på meg gikk et skritt, snudde seg og stirret på meg igjen før det gjentok seg. Jeg fulgte etter han inn på kjøkkenet og da stod han på to med labbene plantet mot komfyren og viste meg at mor hadde satt kjøtt på koking mens han logret og så glad ut.

Han blir deprimert når f.eks jeg har vært der en helg og etter at jeg drar. Da legger han seg ned og ser trist ut med hodet mellom labbene og det går flere dager før han ser lyspunkter bortsett fra mat og turer og aktivisering. Ellers er han flink til å fange oppmerksomhet fra omgivelsene, men da trenger han at noen setter han i gang. Han har sterke gjeterinstinkter. Jeg regner med at vi mennesker også har noen instinkter igjen i behold og som et flokkdyr er det smart å vise andre man liker hvor det er god mat. Hva som er instinkt og hva som er tenking vet jeg ikke, men dyr har følelser og de glemmer ikke lett verken det som er positivt eller negativt.

Da han var valp satt jeg og så på en film med to hunder og en katt, han lå ved siden av meg i sofaen og så på filmen helt til han sovnet etter en time. Etterhvert har han lært at det som skjer på tven, ikke er interessant for han annet enn at det sier han noe om når mine foreldre legger seg, og feks når de ikke går ut på kveldene. Gjør de noe uvant på kvelden, går ut etter at et yndlingsprogram er slutt, blir han deprimert og får nesten sjokk og prøver protestere eller legger seg i kurven. Han liker helst å vite hva som skjer og hans måte å tolke oss på er ut fra våre vaner, følelser, tonefall og oppførsel. Men han forsøker å vise at han forstår, og måten han gjør det på er ofte ganske merkelige.

Han har mange ganger forsøkt å vise oss mennesker at vi må holde oss til vanene fordi det er trygt for han når alt skjer til faste tider. Nå må jeg innrømme at mine foreldre lever en veldig strukturert hverdag og at det har påvirket han, men jeg innrømmer at jeg er sjokkert over å se hvor påvirket han er av dette, og at han selv prøver å passe på at disse rammene egentlig er de beste. Jeg forstår han godt. Jeg ville også satt pris på forutsigbarhet. Heldigvis får han som regel ønskene sine oppfylt, men å ha hele familien boende i ett hus oppnår han ikke. Får helt vondt av han av og til, men han er spesielt opptatt av meg siden jeg ofte er syk og dette merker han, og da vil han helst at jeg skal være der mens det kan jeg ikke være.

Dyr blir sterkt knyttet til oss mennesker og prøver å forstå oss hvis vi er en de ser som en av flokken sin. De er veldig forskjellige, og siden de ikke kan regne gangetabellen er de regnet som ikke tenkende vesner, men de har hukommelse og på jakt samarbeider en ulveflokk. Hvis lederen blir f.eks skutt, trekker alle ulvene seg tilbake under en samlet jakt, men dette er kanskje også et instinkt.

Jeg har litt problemer med å se hva som er instinkt og hva som er tenking men jeg tror ikke de planlegger fremover i tid på samme måte som vi gjør det. At de kan angre og huske bakover, er pga frykt for straff pga av flokkinstinkt eller hvis eieren har vært for hard eller kanskje både pga instinkt og pga det vi har lært det som det burde oppføre seg f.eks å ikke ta mat fra bordet.

[Mermaid Blues]

Hvor har du lest / sett dette? Det skulle jeg ha likt å lære mer om :D

Så en dokumentar på Discovery om det for en stund siden, men her er hvertfall en artikkel om rottens latter: http://www.google.com/books?hl=no&lr=&id=512I3JZzxEMC&oi=fnd&pg=PA231&dq=rats+sense+of+humour&ots=PnHhLDWS-y&sig=YmJ0lOlRWVmKVSASJZU5GqOUJzY#v=onepage&q&f=false

(av en eller annen grunn er link-knappen borte)

[Gjest Applecore]

Katter har definitivt sans for humor.

Leste et sted at grunnen til at katter er så notoriske på å løpe innimellom føttene til mennesker så de nesten blir tråkket på er at de synes det er gøy at vi blir litt forskrekket

(Katten min synes i hvert fall at det er ustyrtelig morsomt!)

Katten min er veldig "tilsynelatende" veloppdragen.

Hun får ikke lov å hoppe opp på kjøkkenbenken, og det vet hun veldig godt.

Men hun gjør det gjerne når hun er alene likevel (til min store irritasjon), og noen ganger glemmer hun seg og gjør seg klar til å hoppe opp mens jeg er i rommet.

Jeg trenger bare å se på henne, og da stivner hun til og begynner å kikke omkring og late som ingenting

Noen ganger lekesloss vi litt, men hun er utrolig varsom, bare holder lett rundt hånden min med klørne inn, og hvis hun blir bittelitt hardhendt så trenger jeg bare si "au" og så slipper hun med en gang.

Innbiller meg at hun hadde gått fint overens med barn

Noen ganger strekker hun ut lappen og dytter lett på ansiktet min med poten mens hun stirrer intenst på meg og maler, da smelter jeg helt :rødme:

[Independent_]

Jeg tror at valpen min er svært intelligent. Havanaiser er regnet som en svært intelligent rase også. En gang når jeg satte i godstolen og hun på gulvet, merket jeg at hun begynte å bli urolig å gå litt rundt. Jeg var ordentlig slapp og orker egentlig ikke å leke med henne, men jeg så hun var i lekehumør. Så går hun bort til døra å setter seg foran døra, akkurat som at hun må do. Da spretter jeg jo opp av stolen så klart for at jeg skal bære henne ut på do. Og med en gang jeg kommer bort til døra og skal plukke henne opp, tar hun tilfart å løpet bort til andre siden av stuen, henter en leke og kommer tilbake med den i kjeften! Hun satte seg tydeligvis med døren bare for å få meg opp av stolen og leke med henne.

Endret 3. september 2010 av Independent_

[AnonymBruker]

Må le. Den var morsom, later som den skal tisse gitt...

Jeg har også opplevd utspekulerte valper, men denne var dagens.