Luksusproblem

[AnonymBruker]

Jeg har verdens snilleste foreldre. Jeg har hatt en flott oppvekst, vi var aldri spesielt rike, og det tror jeg ikke foreldrene mine er nå heller. De er nå skilt, men klarer seg helt fint på hver sin kant.

Selv har jeg det helt greit nå som 35-åring, bor i en liten leilighet med superlav husleie, og driver og sparer sånn at jeg kan kjøpe egen leilighet om noen år.

Broren min, som er litt yngre enn meg, klarer seg ikke fullt så bra. Han har hatt problemer med narkotika, men er nå på vei til et bedre liv etter å ha vært på avrusning. Han har fått seg en deltidsjobb, men har stadig pengeproblemer. Jeg tror at han drikker en del, og han kjøper seg stadig nye dataspill, og mye av lønnen hans går med til å dekke dette. Jeg har inntrykk av at han føler seg rik hver gang han får lønn.

Foreldrene våre stepper stadig inn og hjelper broren min med penger, som regel er det snakk om at han låner 500 kr som han betaler tilbake når han får lønn. Han har også lånt av meg flere ganger. Men det hender også at de gir ham penger, senest nå i forrige måned da han ikke hadde råd til å betale depositumet på leiligheten han skulle flytte inn i. Da ga mamma ham 3000 kroner.

I dag fortalte mamma meg at hun har satt inn samme beløp på min konto. Hun vil ikke gjøre forskjell på oss. Pappa har også drevet med det samme, han har gitt broren min mindre beløp oftere, og jeg har fått samme beløpet.

Jeg trenger egentlig ikke de pengene, jeg klarer meg fint. Jeg får dårlig samvittighet over å motta penger fra foreldrene mine, men jeg skjønner at de ikke vil gjøre forskjell på oss. De siste par årene har jeg derfor kjøpt ganske dyre bursdags- og julegaver til dem, men det som da har skjedd er at de har begynt å kjøpe tilsvarende dyre gaver til meg. Jeg har prøvd å forklare dem at jeg ikke på noen som helst måte bærer nag til dem hvis de velger å hjelpe broren min av og til. Men de vil altså ikke forskjellsbehandle oss. Aller helst skulle jeg ønske at broren min kunne få orden på livet sitt selv, men jeg skjønner jo at det ikke er så greit for foreldrene mine, når de vet at han sitter der og ikke har råd til bussen til jobben, eller depositum til den nye leiligheten.

Jeg synes det er så mange vanskelige følelser rundt dette med penger.

Hva tenker dere om denne saken? Noen som har vært borti tilsvarende, enten som forelder eller som voksent barn?

[Lille Larve]

Jeg og søsteren min får også penger av foreldrene våre. Veldig opp og ned på hyppighet og kr, et år fikk vi 10.000 ved juletider, et år ble det 3000 en sommer.

Mamma og pappa vil heller at vi skal få pengene nå, som vi trenger de, ikke når vi er 50 og skal arve. Da har vi jo mest sannsynlig har en veldig bra økonomi selv.

[LukaFrost]

For det første kan du være glad for at foreldrene deres ønsker å behandle dere likt. Mange nok foreldre som ikke gjør det.

Hvis de har råd til å gi dere penger ser jeg ikke noe problem med det.

[~white lady~]

Det er som du sier; et luksusproblem...

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å ikke problematisere det, så lenge det ikke går utover dine foreldres økonomi og er såpass moderate summer. Selv er jeg vant til å få penger av og til av foreldrene mine (og av besteforeldrene mine mens de levde), og er også lovet forskudd på arv. Jeg har aldri bedt om disse pengene selv, og har svært sjelden trengt dem, men så lenge de faktisk ønsker å gi, har råd til det og ikke legger for mye føringer på gavene (greit at de av og til øremerkes til f eks klær, hvitevarer, studier, men det skal ikke bli sånn at de "bestemmer" over valgene mine fordi de har gitt penger), er jeg bare takknemlig

[Gjest Gjest]

Synes du er heldig som har foreldre som ikke vil gjøre forskjell.

Min mann har også en bror med diverse problemer (ikke narkotika, heldigvis) som de gir penger til "hele tiden". I så stor grad at det begynner å dreie seg om mange hundre tusen kroner. Det synes ikke mannen og søsteren hans noe om i det hele tatt. Det sys puter under armene på en voksen mann (snart 40) som absolutt er i stand til å klare seg selv, men som synes det er behagelig å slippe så lenge han kan motta støtte fra foreldrene.

[Zzyzx]

Snu litt på det og tenk litt slik som gjesten over meg gjør. Hvorfor skal han gidde å gjøre noe med situasjonen hvis han likevel får penger i tide og helst utide? Det ordner seg jo alltid for han, ikke sant? Det kommer inn penger om han ikke har dem selv.

Tviler på at foreldrene dine kommer til å slutte å gi ham penger, så da er det kanskje bra at det begrenses helt av seg selv ved at du får det samme som han.

At du ikke trenger pengene er jo så sin sak, sett dem på en egen konto til den dagen noen virkelig trenger dem, og det kan like gjerne være foreldrene dine som broren din.

[Gjest karen]

Jeg er nok det mange vil kalle bortskjemt da jeg også får en del av mine foreldre.

Broren min studerer ved en dyr skole i USA og det kreves en god del mer penger enn det Lånekassen tilbyr. Foreldrene mine betaler derfor en god del tusen til min bror hvert år og ettersom han er der nå på 4. året så har det blitt et betydelig beløp etterhvert. Skolepenger som de betaler fører de opp slik at ved arv så skal dette anses som forskudd til min bror.

Penger som bare er til vanlige ting og som de setter over til hans konto føres ikke opp slik. Jeg får da samme beløp til min konto. Dette til tross for at jeg har sagt tusen ganger at jeg ikke trenger og at jeg absolutt ikke bryr meg om min bror får hjelp nå når han trenger det. Jeg er selv student, men har likevel god økonomi. Jobber en del ved siden av og samboer har lønn på nærmere 700.000,-. Her synes jeg det blir veldig feil av meg å ta imot penger hjemmefra. Men foreldrene mine insisterer, de har god råd og sier alltid at de vil heller at jeg skal få litt nå når jeg "trenger" det enn når jeg er 50 år, skikkelig etablert og i jobb.

Det samme var det med besteforeldrene mine da de levde. Fikk gjerne reiser, møbler og penger både til jul, bursdager og ved et helt vanlig besøk. 10.000kr til jul var ikke unormalt. Følte meg brydd og flau hver gang, men de sa at de ønsket å se at min bror og jeg fikk glede av pengene mens de levde. Ekstra flaut var det da jeg feiret jul hos svigers og samboer åpnet gaven fra sin mormor som tilsvarte en verdi på 3-400kr. Kjempeflott gave, han hadde ønsket seg det. Men like etterpå åpnet jeg min gave fra mine besteforeldre og der var det et speilreflekskamera + 10.000kr i cash. Følte meg som den lille bortskjemte drittungen.... Og jeg var 26. Fikk også mellomlegget da vi byttet bil for ikke så lenge siden, noe som ble en del da det er en viss prisforskjell mellom en liten Polo fra 99 og en 2 år gammel Audi....

Som det sies over her så kan det være vanskelig for broren din å komme ut av den dårlige uvanen (sløse bort pengene) når har alltid får hjelp. Samtidig skjønner jeg foreldrene deres veldig godt da det er en utrolig vanskelig situasjon og alle foreldre ønsker at barna skal ha det så bra som mulig. I slike tilfeller hvor stoff er involvert kan jo frykten for at han skal få tak i penger på skumle måter være en grunn til at heller de hjelper han slik at han ikke skal rote seg borti noe ekstra. Så lenge det ikke går ut over dine foreldres økonomi og at du har sagt at du ikke trenger dem selv om de hjelper din bror så synes jeg du bare skal slå deg til ro med det, takke og ta imot og være glad for at du har så snille foreldre.

Ja, det er et luksusproblem og det er mange meninger om dette. Jeg mottar fortsatt uventede penger "hele tiden" og blir stadig påminnet at de ikke gjør forskjell, at de ønsker å gi disse pengene og at det ikke går på bekostning av dem selv. Jeg har den siste tiden satt disse pengene på sønnen min sin konto slik at han kan få en grei buffert når han f.eks. begynner å studere, vil kjøpe seg leilighet e.l. Gutten er bare 16 mndr, men har en "formue" på nærmere 50.000kr allerede. (Dette er ikke bare penger fra mine foreldre altså. Både dåpsgaver, barnetrygd og bursdagsgaver blir samlet her).

[AnonymBruker]

Jeg vil bare takke for alle de flotte svarene jeg har fått.

Dere har nok rett i at jeg bør tenke på disse pengene som forskudd på arv. Begge foreldrene mine er i full jobb, men jeg vet at pappa i hvert fall har et stort lån så han kunne sikkert trengt pengene til å betale ned på det.

Jeg skjønner godt dere som sier at man ikke bør sy puter under armene på en voksen person (min bror), men det er ikke bare-bare å la ham seile sin egen sjø. Han bor på en annen kant av landet, det kan hende ting hadde vært annerledes hvis han bodde i nærheten av oss og vi kunne hjelpe ham på andre måter enn å gi ham penger. Heldigvis er han ikke fullstendig på styr, for han betaler alltid tilbake pengene han låner av meg.

Det med å sette inn pengene jeg får på en egen konto, det var et godt tips.

[Meaty]

nevermind...

Endret 30. august 2010 av Meaty