Kan de ikke oppdra barna sine?!

[AnonymBruker]

Nå skjønner jeg godt at barna ikke har lært å ta hensyn eller bruke inne og utestemme.

[Mixelite]

Sov i ro fungerer ikke her i alle fall,det er prøvd sammen med musikk på øre,øreklokker av ymse slag.

Da har du sikkert ikke dyttet dem godt nok på plass. Når jeg får trøkt dem godt inn i øret, hører jeg ikke alarmen på mobilen på fullt volum en gang.

[Gjest Melina*]

Greit at TS må tilpasse seg, men hva med familien, da?

Like før jeg kjøpte leilighet leide jeg noen måneder hos en småbarnsfamilie, og jeg sier bare; NEVER again!!! Ungene bråkte dag som natt (en baby og en hyper 3-åring), jeg er student og har en krevende deltidsjobb, så å bli vekket klokka 06.30 hver bidige dag var faktisk ikke supergøy. Heldigvis skulle jeg flytte like raskt ut som jeg flyttet inn. Men da jeg var på visning, spurte jeg om det bodde mange småbarn i blokka.

Det bor 3-4 unger her, men jeg hører ytterst lite av dem. Jeg er enig i at man må tåle at barn er barn (altså at de lager lyd), men at de løper rundt og skriker hele døgnet - da synes jeg faktisk at foreldrene også bør vise hensyn.

Den som mener at man velger å bo i blokk: Vel, jeg er student, og jeg jobber ved siden av. Jeg har ikke samboer, så jeg har ikke økonomi nok til å kjøpe hus på noen år ennå. Så å si at det bare er å kjøpe seg noe større, det blir litt av en foreenkling... Fordi jeg VET hvor irriterende bråk kan være, viser jeg hensyn til naboene når jeg kommer hjem om natta, også de få gangene jeg har drukket noe alkoholholdig.

[Jade]

Selvsagt burde naboene ta hensyn. Og er det fint vær, så er det jo mye bedre for barna å løpe ute. Men nå er det engang slik at man ikke kan bestemme over andres barn og hvor mye foreldrene deres lar de bråke på dagtid. Så hvis man er avhengig av ro på dagtid, så er det ikke annet å gjøre enn å flytte i enmannsbolig.

[Caramba]

Jeg synes TS er helt på bærtur. Små unger må få utfolde seg i eget hjem. Å løpe over gulvet kan man nesten ikke nekte dem. Det skal bli strevsomt for foreldrene å få barn under skolealder til å kun gå stille inne. Det gjorde ikke barna i "gamle"dager heller, det er jeg helt sikker på. Vi fikk heller ikke rope og bråke inne, men dette var regler som gjaldt når vi var større en på småbarnstadiet.

Vi sier selvsagt hele tiden til 3-åringen vår at han skal bruke innestemme inne, og han er ganske flink. Men tvillingene på 1 år nytter det ikke å hysje på.... Vi bor heldigvis i hus, men jeg hadde blitt rimelig sjokkert hvis naboen under da vi bodde i leilighet klaget da sønnen vår stabbet rundt på gulvet. Vi bodde i bygård fra han var 0-2,5 år og det er klart vi hadde netter hvor han hylte masse, sto opp tidlig og masse lek på dagtid. Mannen under var bare trivelig mot oss og syntes vi hadde sånn en rolig gutt som han aldri hørte noe til, he he.....

[smalls]

jeg forstår TS GODT!! Her i blokka bor det folk fra "alle land".Veldig lytt desverre og vi hører det meste.At unger skal få være unger er helt greit,men å sparke ball eller sprette denne i veggen x antall tusen ganger,løpe rundt i høye heler på parketten,kaste papir ut av vinduet,spytte på vinduer osv det har vel med normal oppdragelse å gjøre?

Jeg har klagd flere ganger på naboen.Både til disse direkte og igjennom styret.Hver gang blir det lovet bedring. Det er ikke lov her å bruke vaskemaskiner etter kl.23.00 eller før 08.00 pga at dette støyer og på søndager er dette forbudt (noe jeg personlig synes er litt strengt)

Men dette blir aldri fulgt her.Det borres bankes og andre ting.Det hjelper ikke det drøyt at vi som er oppvokts med inne stemme og hvisking i oppgang etter kl.23.00 følger regler,når andre løper opp og ned i trappene gjerne til kl.01.30 da de har besøk.Pluss at barn synes det er "skiiiit morro" å slå i gjerdet i trappene.Disse lydene er HØYE!

Sov i ro fungerer ikke her i alle fall,det er prøvd sammen med musikk på øre,øreklokker av ymse slag.

Ja en må tåle en del lyder når en bor i blokk,men når folk tydligvis ikke har noen form for ansvar,gir blanke f**n i at andre sover eller skal på jobb,hva da ..Da synes jeg de som kronisk bråker og lager styr burde flytte.For nettopp DE har ingen ting i blokk å gjøre når en ikke en gang kan følge normal folkeskikk.

Signerer!

[AnonymBruker]

Jeg synes TS er helt på bærtur. Små unger må få utfolde seg i eget hjem. Å løpe over gulvet kan man nesten ikke nekte dem. Det skal bli strevsomt for foreldrene å få barn under skolealder til å kun gå stille inne. Det gjorde ikke barna i "gamle"dager heller, det er jeg helt sikker på. Vi fikk heller ikke rope og bråke inne, men dette var regler som gjaldt når vi var større en på småbarnstadiet.

Vi sier selvsagt hele tiden til 3-åringen vår at han skal bruke innestemme inne, og han er ganske flink. Men tvillingene på 1 år nytter det ikke å hysje på.... Vi bor heldigvis i hus, men jeg hadde blitt rimelig sjokkert hvis naboen under da vi bodde i leilighet klaget da sønnen vår stabbet rundt på gulvet. Vi bodde i bygård fra han var 0-2,5 år og det er klart vi hadde netter hvor han hylte masse, sto opp tidlig og masse lek på dagtid. Mannen under var bare trivelig mot oss og syntes vi hadde sånn en rolig gutt som han aldri hørte noe til, he he.....

Så hyggelig å høre, men disse barna stabber ikke rundt og de er enda våkne og løper rundt og klokken er halv ti på kvelden. Jeg tror ikke du vet hva du prater om, men du er jo heldig som bor i en enebolig og kan velge naboer. Jeg tror småbarnsforeldre også må ta hensyn, men nå er visst fri oppdragelse tingen og hvorfor tror du de aldri er ute med barna? Det grenser til omsorgsvikt, men jeg har ikke planer om å bry meg for barn skal jo være inne hele dagen og ikke få komme ut og leke litt?

Barn som blir vennet til å leke ute, forstår forskjellen på utestemme og inne, men det er stor sannsynlighet for at disse barna nesten aldri er ute. Jeg er mer bekymret for barna og familien enn irritert nå. Jeg har sovet en time og fått litt ro. Jeg vet ikke om den eldste går i barnehage, men går ut i fra det siden det er normalt å sende barna i barnehagen, men hvis kontantstøtten enda eksisterer, er det mer fristende for foreldrene å beholde barna lengst mulig hjemme? Deres valg, men de kan jo aktivisere barna ute av og til. Eller tror du voksne med barn har forkjørsrett i alle saker?

[Caramba]

Hvor gamle er disse barna egentlig? Det er jo vanskelig å dømme i saken din siden jeg ikke bor der du bor nå, men mitt poeng er at man må forvente et vist støynivå fra SMÅ barn. Når de er større går det selvsagt an å lære dem å være rolig inne.

Jeg synes jo det er sent å være oppe å bråke halv ti hvis vi snakker 2-5 åringer, ja, men dine nabobarn er kanskje eldre?

Jeg liker også vanlig folkeskikk og oppdragelse, men jeg tror ikke det er mulig å forvente for mye av unger under skolealder når det gjelder å være veldig stille hele tiden. Klart man skal ta ungene ut i løpet av dagen, men det blir også mange timer inne, særlig når man bor i blokk og det er tungvindt å være ute mange ganger for dagen.

[Gjest Blondie65]

Det er forskjell på en treåring som stabber rundt på gulvet og unger som spiller ballspill innendørs.

Jeg husker meget gått hvordan vi bodde både da jeg var veldig liten og da vi bodde i enebolig. Og jeg var svært ung da vi flyttet. Vi fikk altså fremdeles ikke lov å løpe inne. Vi hadde heller ikke sko på inne. Skulle vi løpe måtte vi ut. Og ut måtte vi daglig.

Det er bare dagens foreldre som ikke greier dette, for mine foreldre og mine onkler og tanter hadde altså full kontroll på dette. Jeg har mange yngre kusiner og fettere og vet hvordan de ble oppdratt.

Forøvrig snakker vi om fra tidlig morgen og til seine kveld. Det må faktisk kunne gå an å forklare unger at til visse tidspunkt må man faktisk ta visse hensyn.

Og når det gjelder skriking, kolikk og så videre - det er ikke det trådstarter klager over - men tramping og løping i gulvet og ballspill! Inne. Kl 8 om morgenen.

[Caramba]

2-3 åringer stabber ikke så mye lenger, de løper!!!! Mye!

Klokken åtte har vi vært oppe i 2 timer alt, så ungene er aktive på den tiden, ja. Vi har ikke full fotball i stua, men det er klart mine tre små høres.

Jeg vil veldig gjerne ha tips til hvordan man får to ett-åringer til å bruke innestemme, jeg har prøvd litt "hysjjjjj", men det bare ler de av.... Tre-åringen er ikke så verst, men han glemmer seg hele tiden. Klart frokost barneTV er god hjelp.

Nå mener ikke jeg å være veldig slem her, men jeg tror en del av dere uten unger har litt urealistiske forventinger til hvor stille små unger klarer å være. Trøsten vår er at våre unger sover klokken 19.00 presis, men litt skriking om natten har det vært. Også da vi bodde i bygård, samt at 2-åringen var glad i litt løping omkring inne når han var i form.

[Gjest Blondie65]

Min mor aktiviterte oss med sitt ned leker. Og ja - hun var hjemmeværende med oss.

Forøvrig er det fremdeles løpingen - ikke at det snakkes trådstarter reagerer på. Altså: ballspill inne - forhindre: ta vekk ballen.

Og jeg blir selvsagt alltid møtt med den der "dere barnløse". Men faktum er: på tross av at det ikke var nødvendig siden vi bodde i enebolig så fikk vi altså ikke løpe inne. Ikke hjemme, ikke hos tante og onkel og ikke andre steder. Inne løpte man ikke rundt. Det gjorde man ute. Dette gjaldt altså også fettere og kusiner som er yngre enn meg. Og den samme oppdragelsen gjelder de barna mine fettere og kusiner har fått. De løper ikke inne.

[Caramba]

Min mor aktiviterte oss med sitt ned leker. Og ja - hun var hjemmeværende med oss.

Forøvrig er det fremdeles løpingen - ikke at det snakkes trådstarter reagerer på. Altså: ballspill inne - forhindre: ta vekk ballen.

Og jeg blir selvsagt alltid møtt med den der "dere barnløse". Men faktum er: på tross av at det ikke var nødvendig siden vi bodde i enebolig så fikk vi altså ikke løpe inne. Ikke hjemme, ikke hos tante og onkel og ikke andre steder. Inne løpte man ikke rundt. Det gjorde man ute. Dette gjaldt altså også fettere og kusiner som er yngre enn meg. Og den samme oppdragelsen gjelder de barna mine fettere og kusiner har fått. De løper ikke inne.

Well done foreldre og tanter. Kanskje dere var veldig rolige og greie:-)

Må tilstå at vi løp litt hjemme da jeg var liten, før jeg begynte på skolen. Vi hadde hus hvor man kunne løpe rundt og rundt hele huset. Tror kanskje ikke vi hadde helt lov, men vi gjorde det likevel...

[AnonymBruker]

Nå mener ikke jeg å være veldig slem her, men jeg tror en del av dere uten unger har litt urealistiske forventinger til hvor stille små unger klarer å være. Trøsten vår er at våre unger sover klokken 19.00 presis, men litt skriking om natten har det vært. Også da vi bodde i bygård, samt at 2-åringen var glad i litt løping omkring inne når han var i form.

Og jeg tror folk men unger nekter å innse at deres søte små kan være en plage for andre!

Jeg bor i blokk, og klager aldri på unger som gråter, gåing over gulv, unger som roper i oppgangen (fordi det er gøy når det lager ekko) eller bråket det blir når en haug men unger skal samles i stuen over min for å kose seg en fredagskveld. Jeg vet god at jeg bor i blokk og at jeg må regne med en del lyser. Men, det betyr IKKE at man kan bruke det å bo i blokk som en unnskyldning for å oppføre seg akkurat som man vil. Det å bo i blokk betyr å ta hensyn til andre, ikke trumfe gjennom det man selv vil fordi andre må regne med støy.

Det er heller ikke alle som velger å bo i blokk, for meg var det det eneste jeg hadde råd til å kjøpe. De av oss som kjøper alene har nemlig ikke flust med penger til å velge eiendom i dagens marked (og da tjener jeg tilogmed ganske godt), kanskje du hadde visst litt om det hvis du ikke kunne lene deg på din mann i boligkjøpet.

Jeg har jobbet som dagmamme og praktikant i mange år, og vet derfor at det er fullt mulig å forklare en treåring forskjellen på stemme inne og ute. Det er faktisk ikke noe problem, men det må gjøres konsekvent og med et smil. Ballspill inn, karaokeannlegg, trommer og annet som unødig sjenerer naboen hører ikke hjemme i en blokk. I alle fall ikke sent på kveld og tidlig på morgenen.

Det handler faktisk om å ta hensyn, ikke bruke det at man har barn som bloncofullmakt til å gjøre som man vil.

TS, jeg syns du kan si fra til naboen på en vennlig måte at det er mye støy fra leiligheten din, og om de kan forsøke å gjøre noe med det, i alle fall i de periodene du sover.

[Gjest BabyBlue]

Unger er aktive - de løper, skriker, roper og faller og slår seg... noe som ender opp med mer roping og skriking.

Naboene våre hadde noen usedvanlig høylydte unger, men de har vi flyttet i fra - så jeg bærer ingen nag. Selv om jeg av og til var fristet til å brøle til de små skrikerungene Når sant skal sies så liker jeg egentlig ikke barn så godt...

Synes dagens foreldre må bli flinkere til å sende ungene sine ut for å leke!

Masse bråk når man forsøker å sove er grusomt, men når du bor som du bor må du regne med det.

[Cata]

Min mor aktiviterte oss med sitt ned leker. Og ja - hun var hjemmeværende med oss.

Forøvrig er det fremdeles løpingen - ikke at det snakkes trådstarter reagerer på. Altså: ballspill inne - forhindre: ta vekk ballen.

Og jeg blir selvsagt alltid møtt med den der "dere barnløse". Men faktum er: på tross av at det ikke var nødvendig siden vi bodde i enebolig så fikk vi altså ikke løpe inne. Ikke hjemme, ikke hos tante og onkel og ikke andre steder. Inne løpte man ikke rundt. Det gjorde man ute. Dette gjaldt altså også fettere og kusiner som er yngre enn meg. Og den samme oppdragelsen gjelder de barna mine fettere og kusiner har fått. De løper ikke inne.

Og det samme gjaldt inne hos oss, og ikke bare blant fettere og kusiner heller. Faktisk var det omtrent på samme måten hos mine venninner. Skulle vi være inne så fikk vi bygge lego, tegne, leke med dukker eller biler, eller finne på andre ting som ikke medførte "høyt og lavt aktivitet". Ute syklet vi, hoppet tau, spilte ball eller (o mirakel...) lekte noenlunde fredelig med dukker der også.

Vi var helt sikkert ikke feilfri og en gang i mellom var det sikkert tilløp til løping eller hopping hos oss også, men det var unntaket -ikke regelen.

[Anglofil]

Det finnes en mellomting mener nå jeg. Det er folk her som mener man bør tåle dette og at ungene ikke skal liste seg rundt på tå. Vel, det er det jo overhodet ikke snakk om heller. Jeg mener at det å sprette en ball inne og løpe vilt rundt i leiligheten er lite hensynsfullt i forhold til naboene. Samtidig må man regne med noe lyd når man bor i blokk. Jeg er oppvokst i blokk, så jeg vet absolutt hvordan det er å bo blokk. Men det er en viss forskjell på å gå normalt, løpe litt og leke med legoklosser og det å sprette en ball i gulvet og herje fritt rundt. Da jeg var liten så var det noe som ble regnet som uteaktiviterer, slik som å springe rundt og være rabagass og leke med ball, og noe som ble regnet som inneaktiviteter. Jeg kan ikke skjønne at det er så vanskelig å forstå at man ikke skal måtte akseptere absolutt alt bråk selv om man bor i blokk. Det er lov til å ta litt hensyn.

Mvh Yvonne

Endret 29. august 2010 av Yvonne

[Gjest Blondie65]

Og det samme gjaldt inne hos oss, og ikke bare blant fettere og kusiner heller. Faktisk var det omtrent på samme måten hos mine venninner. Skulle vi være inne så fikk vi bygge lego, tegne, leke med dukker eller biler, eller finne på andre ting som ikke medførte "høyt og lavt aktivitet". Ute syklet vi, hoppet tau, spilte ball eller (o mirakel...) lekte noenlunde fredelig med dukker der også.

Vi var helt sikkert ikke feilfri og en gang i mellom var det sikkert tilløp til løping eller hopping hos oss også, men det var unntaket -ikke regelen.

Vi var nokså viltre ute og fikk boltre oss på en helt annen måte - men dog med regler. Og reglene som gjaldt var at de eldste passet på de yngste. Jeg husker vi var og fisket hele kusine og fettergjengen ved sjøen. De to eldste var satt til å passe på. Alle ble tatt i skole av disse før vi gikk til sjøen: ingen hopping på kaikanten, alle måtte ha redningsvest, fiskekroker = farlig redskap. Det de eldste sa det var lov, alt annet var fy. De yngste var 3 og 4 år gamle. Alle oppførte seg og lyet de to eldste. Vi var 6 stykker til sammen. Fra alder 3 til 15 år eller noe der omkring. Og koselig var det også, nettopp fordi ingen måtte fly frem på kanten og teste grenser. Alle fisket, ingen fikk krok i hånden og ingen falt i vannet.

Og hvordan husker jeg dette? Jeg var en av de to eldste!

[Gjest Kevlarsjäl]

(kun lest hovedinnlegg)

En gang da jeg var barn hoppet jeg på verandaen (jeg bor også i en blokk)

og da stakk naboen i underetasjen hodet opp og ropte på meg og hun sa: "vi hører veldig godt at du hopper, og det kan hende noen av glassene våre velter. Kan du hoppe ute i steden?"

og da sa jeg: "ok!"

og så var det problemet løst.

Oi så vanskelig! Man må faktisk snakke om problemene for at de skal løses!