Jeg er en ekskone!

[AnonymBruker]

Jeg er skilt fra min mann for 8 år siden. Jeg har hatt et svært kort forhold etterpå, men det er 6 år siden nå.

Han derimot gikk rett inn i nytt forhold og giftet seg direkte etter sep. Jeg innrømmer at dette tok jeg svært vanskelig og jeg var ufin både mot han og den nye. Dette ble vår datter involvert i. De skilte seg etter kort tid. Deretter har han hatt et par kortere affærer, og nå de siste 3 årene har han hatt den samme.

Jeg greier ikke å akseptere livet han lever. De har god råd, de reiser på lange ferier og gjør mye spennende sammen med vår tenåring og hennes barn. Han har betalt mye penger til meg gjennom årene. Nå har han sluttet med det og betaler bare det som er påkrevet. Han bidrar med klær og ting ellers også, så egentlig er det jo helt ok, men jeg blir sjalu! De har "alt" og kan tilby vår tenåring mye mer enn jeg. Naturlig nok. Jeg greier ikke å la være å ture frem. Når jeg vil bytte og det ikke passer, så blir jeg altså så sint og da kan jeg faktisk skjelle ut både min eksmann og hans nye. Jeg har aldri konfrontert henne direkte, bare via min eksmann. Jeg har ikke vært helt grei ovenfor vår tenåring heller. Jeg har latt mye skitt gå inn via henne...

Jeg vet at dette er feil, men jeg klarer altså ikke å styre det!

Nå vil ikke den nye være så mye sammen med datteren vår lenger. Når min eksmann har henne annenhver uke så skygger hun banen. Min eksmann har forklart det rett frem - at de har dysset det ned da hans nye ikke vil være en del av denne stadige gnagingen.

Jeg har jo aldri konfrontert henne med noe som helst, noen stygge ord har falt til han om henne via sms, men det er han jeg har kranglet mye med. Min eksmann er sur for dette, og sier at vår datter nå vil gå glipp av mye hygge. Den nye ønsker avstand fra meg og hans datter. Bør hun være så hårsår???

[Gjest Audiot]

Kvinnfolk... Slutter virkelig aldri å overraske.

[Cannavaro]

Om hun er hårsår ???

Kan vel hende at hun er drittlei av å bli skjelt ut av eks-kona til typen sin ?? Så skygger hun heller banen en periode.

Du sier jo rett ut her til oss at det er DU som har et problem, og din sjalusi (og muligens hat....) blir til et problem for din datter til slutt.

Etter det jeg leser av ditt innlegg så tror jeg virkelig du bør ta et oppgjør med deg selv. Vil du være sjalu på mennesker resten av livet ditt ? Skal du hate din eks mann p.g.a hans livsførsel ?

Kjære vene, det er gått mange år siden dere ble skilt, hvilken vei har livet ditt gått ? Hva bør du fokusere mest på ?

Hat og sjalusi bringer sjelden noe særlig godt med seg. Kjærligheten til datteren din smuldrer jo om du ikke tillater at hun kan ha det fint hos faren sin.

Tenk deg grundig om, og fokuser heller på det positive du kan skape i livet ditt. Ikke ødelegg for andre.

[Gjest wild bird]

Dette må være et tulleinnlegg, men jeg skal late som det ikke er det :gjeiper:

Ja, hun har grunn til å være hårsår. Du er intet mindre enn en real bitch - på godt norsk.

[Brunhilde]

Bør hun være så hårsår? Hun er ikke hårsår. Hun er gjenstand for trakassering fra et menneske som var ute av hennes manns liv for mange år siden og som strengt tatt burde leve sitt eget liv.

Jeg syns synd på deg, ts, du bør søke hjelp før du mister datteren din, noe jeg tror du vil når hun virkelig ser hvor manipulerende og ondskapsfull du er.

Det å skrive på et diskusjonsforum at du ser hvor gal du er uten at du gjør noe med det taler for seg selv, syns jeg.

[AnonymBruker]

Men jeg har jo ikke konfrontert henne direkte noen gang!

Og dette med penger. Hvorfor plutselig skal han betale mindre til meg når de tydligvis har godt med penger!

Jeg er ikke sjalu på den nye, jeg er sjalu på livet de lever!

[Kråkesaks]

Hvorfor skal han betale deg mer enn han må? Skal negativ oppførsel belønnes? Det er ikke hun som er hårsår, det er du som oppfører deg dumt. Selv om du ikke sier noe til henne direkte så oppfører du deg på en måte som ødelegger eksmannen din sitt liv. Hva godt skal komme ut av denne oppførselen?

[Barcelone]

Seriøst? Blir helt sjokkert av det du skriver. Hvor gammel er du egentlig? Du oppfører deg som en fjortenåring med kjærlighetssorg. DU er problemet. Du bør gå til prykolog eller noe for å få hjelp til sinnet og sjalusien din og slutte og ta det ut på datteren og eks-mannen din som bare prøver å leve livet. For guds skyld ta deg sammen og bli voksen!!!!

[AnonymBruker]

Hun er ikke hårsår. Hun er faktisk drittlei og jeg skjønner at hun ikke godtar tenåringen deres så nært lenger når det følger med et kjeftende hespetre som ødelegger hele stemningen.

Nå skal du høre her, jeg var den nye en gang i tiden også. Og selv om kjerringa ikke kjeftet direkte på meg, faktisk aldri hadde guts til å komme direkte til meg, så kjeftet hun mannen min huden full når det passet. Tror du ikke det gikk tungt utover meg når mannen min var lei seg, såret og trist fordi hun hadde trakassert ham igjen og igjen. Hver gang snakket hun stygt om meg, men aldri til meg. Hver gang snakket hun også stygt om barnet mitt hun aldri en gang hadde hilst på.

Det er ingenting som heter å være håråsår når man urettmessig blir trakassert i ekteskap og hjem! Så kom deg til helvete vekk fra livet deres, du vet du sitter og ødelegger for dem når de har det godt, men vet du hvem det går utover?

TENÅRINGEN DIN SOM DE IKKE LENGER VIL HA SÅ TETT INNPÅ DEG PGA DEG!

Så sett tenåringen forran deg selv, hold kjeft og oppfør deg.

Ellers forstår jeg faktisk frustrasjonen din, men nok er nok, du må ta deg sammen

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: slutt å være et j... hespetre.

Du sier du ikke klarer, ikke greier styre det, ikke kan kontrollere det. Det er fordi du ikke vil. Du er misunnelig, sjalu og dette driver deg til ondskap. Søk hjelp - hos fastlegen din først med henvisning til eksperthjelp på å takle vanskelige følelser.

Du ødelegger ikke bare for din eks og hans dame men for ditt eget barn. At barnet ditt ikke synger ut rett i fleisen på deg er bare fordi barnet ikke skal eller bør ta stilling, og et under uten like. Forbered deg på at hvis du ikke greier å ta deg kraftig sammen så vil du miste barnet ditt også.

Det er altså ikke den nye damen til din eks eller din eksmann som er problemet men du. Du alene - og det er du alene som må ta det første skrittet i retning av å forbedre situasjonen. Det gjør du ved å slutte å si "jeg greier ikke la være". Søk hjelp for din tvangsoppførsel - det høres jo ut på deg som det er det det er.

[Gjest navnelapp]

Eg er einig i det dei over skriv her, problemet ligg hos deg, du eig det, og det er berre du som kan løyse det. Du skaper uro pg uhygge for opptil fleire av dei du har rundt deg, og eg forstår ikkje korleis du kan tillate deg sjølv det.

Du skaper ditt eige liv, vil du ha det dei har så får du sette deg mål og prøve å oppnå det med eigne hender heller enn å plage dei. Skal dei straffast fordi dei har fått til å skape seg ein god heim og ein trygg økonomisk situasjon? Eg er mållaus.

[Havbris]

Du trenger hjelp til å frigjøre deg fra hatet og bitterheten som du sitter fast i. Det ødelegger for deg og det ødelegger relasjoner til andre. Det virker som du klamrer deg til enhver mulighet til å kjenne på bitterheten din, og at dette overskygger alle de mulighetene du har til å komme deg videre i livet. Jeg skjønner at det er sårt at ekteskapet sprakk - men nå 8 år etterpå så velger du faktisk å la dette styre livet ditt. Og du overfører denne bitterheten på denne "nye" kvinnen i hans liv. Jeg skjønner godt at hun ønsker å ha avstand til dette, jeg synes ikke hun er hårsår.

Er det ikke på tide å sette både mannen din og deg selv fri? Jeg synes du skal oppsøke profesjonell hjelp til å få dette ut av livet ditt slik at det blir plass til mer oppbyggelige kvaliteter.

[AnonymBruker]

Ikke så mye gott å høre her..

Min eks mener at han nå må ta hensyn til alle barna!

Jeg mener at han og jeg må ta hensyn til dattera vår først og fremst. HENNES barn skal vel jeg slippe å tenke på!

Greitt at jeg må ta meg sammen, men det må jammen han også! Han har 1 barn! Han er ikke faren deres også, vår bør telle mest!

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette er feil, men jeg klarer altså ikke å styre det!

Dette er grunnen til at jeg mistet respekten for min mor og "ser ned på henne", og samtidig er det grunnen til at min far og jeg ikke har sett hverandre på mange år. Kom over deg selv, det er ikke deg verden spinner rundt.

[Gjest navnelapp]

Ikke så mye gott å høre her..

Min eks mener at han nå må ta hensyn til alle barna!

Jeg mener at han og jeg må ta hensyn til dattera vår først og fremst. HENNES barn skal vel jeg slippe å tenke på!

Greitt at jeg må ta meg sammen, men det må jammen han også! Han har 1 barn! Han er ikke faren deres også, vår bør telle mest!

Er du trådstartar?

[Gjest Blondie65]

Ikke så mye gott å høre her..

Min eks mener at han nå må ta hensyn til alle barna!

Jeg mener at han og jeg må ta hensyn til dattera vår først og fremst. HENNES barn skal vel jeg slippe å tenke på!

Greitt at jeg må ta meg sammen, men det må jammen han også! Han har 1 barn! Han er ikke faren deres også, vår bør telle mest!

Nei! DU skal ta deg sammen. Hva han gjør er hans problem. Du skal slutte å unnskylde deg selv med at alle andre ditt og datt. Det er DU som er problemet her - det ENESTE problemet du kan gjøre noe med i alle fall så slutt å produsere unnskyldninger for deg selv for det er det eneste du gjør.

Og kom igjen altså. Det er 8 år siden forholdet tok slutt. Du burde vært kommet videre og forbi din bitterhet, sjalusi og sinne for minst 5 år siden. At du fortsatt velter deg i dette og synes så forferdelig synd i deg selv etter så lenge er helt meningsløst. Hvor mye lenger har du tenkt å holde på? Du hindrer deg selv i å ha et flott liv fordi du er så opptatt av å lage helvete for din eksmann og hans dame. Gi deg med det - sett deg selv fri.

[Gjest 23514365]

Greitt at jeg må ta meg sammen, men det må jammen han også! Han har 1 barn! Han er ikke faren deres også, vår bør telle mest!

Enig.

Det er faktisk noe du kan bruke mot ham: "det er greit at jeg er sånn og sånn, men det er du som må stå inne for hva slags far du ønsker å være ovenfor dattera di."

[Gjest navnelapp]

Enig.

Det er faktisk noe du kan bruke mot ham: "det er greit at jeg er sånn og sånn, men det er du som må stå inne for hva slags far du ønsker å være ovenfor dattera di."

Men så vidt eg forstår av ts så er pappaen heilt grei. Han vil av og til ikkje bytte når ho ber om det, og då blir ts rasande. Såvidt eg kan huske har vi hatt trådar her inne om pappaer som vil bytte, der mammaene vert råda til å stå på sitt. Eg ser ikkje problemet?

Utfordringa her er jo først og fremst to ting; den nye kona til exen vil beskytte seg sjølv frå denne furia (og det forstår eg godt) og ts klarer ikkje å styre temperamentet sitt, og skjeller ut exen på ein måte som ikkje er til glede for nokon part. Så forstår eg ikkje at det du skriv over her er relevant i det heile tatt. Ts må bearbeide kjenslene sine, og det må ha førsteprioritet. Denne situasjonen er det berre ho som kan rydde opp i.

[AnonymBruker]

Enig.

Det er faktisk noe du kan bruke mot ham: "det er greit at jeg er sånn og sånn, men det er du som må stå inne for hva slags far du ønsker å være ovenfor dattera di."

Gott å høre at noen er eni med meg!

Feks ringte han og spurte om det var greitt for meg at han han kjøpte en brukt mopped til henne. Hvorfor skal han kjøpe det til henne! For å kjøpe henne mer? Fordi han veit at jeg ikke har så mye penger som dem?

[Raven Emerald]

Ikke så mye gott å høre her..

Min eks mener at han nå må ta hensyn til alle barna!

Jeg mener at han og jeg må ta hensyn til dattera vår først og fremst. HENNES barn skal vel jeg slippe å tenke på!

Greitt at jeg må ta meg sammen, men det må jammen han også! Han har 1 barn! Han er ikke faren deres også, vår bør telle mest!

Han har nå en samboer med barn, og all den tid han tilbringer tid med hennes barn også, er han en omsorgsperson i deres liv. Ikke en forelder, nei, helt riktig, men en omsorgsperson. Han må dermed også ta deres ve og vel med i regnestykket.

Men jeg har inntrykk av at hensynet til datteren deres ikke har vært skadelidende i den hverdagen hun har hos faren. At du skaper problemer, er ikke det samme som at det er problemer. Og disse oppkonstruerte problemene er det bare du som kan løse, ikke far, eller fars samboer. Og du løser dem ikke ved å oppføre deg som et troll. Du må simpelthen se på hva du som mor kan gi din datter, ikke på hva du ikke kan gi henne. Ikke fokuser på hva far og samboeren hans har råd til; i den grad du gjør det, gled deg heller over at slike ting kommer din datter til gode.

Tenker jeg.