Enormt fortvilet

[Kjempestolt Bror]

Hei kjære dere!

Jeg er en 17 år gammel gutt som nettopp fikk mitt første søsken, så nå er jeg ikke lenger enebarn! Det er min far og hans nye kone som har fått :-) Barnet er nå rundt 5 uker gammelt, og jeg elsker det over alt på jord! Men det er en ting som har dukket opp nå. Jeg er så fortvilet. Jeg vil så gjerne hjelpe de med barnet, men hittil har jeg ikke fått gjort noe som helst i forhold til barnet. Jeg har fått holdt i barnet i noen minutter, riktignok etter at min tante ga han til meg. Jeg vil så gjerne hjelpe til, men jeg føler ikke at jeg får gjøre noe som helst. For meg er det mer enn nok om jeg får lov til å lære hvordan ting er og sånn. Men hver gang jeg spør om slike ting, blir jeg møtt med en kald skulder!

Helt siden jeg kom hit, har jeg gått på tå hev for ikke å gjøre noe som skal få de sure og sånn, så det er IKKE enkelt. For eksempel så brukte jeg 20 minutter på å forsikre meg at det ikke var igjen noen brødsmuler og rot etter meg når jeg spiste frokost... Men når min stemor kom, fikk jeg kjeft fordi at jeg hadde satt melka på feil side i kjøleskapet. Verre ble det da mine søskenbarn kom idag. Da gikk hun og ga barnet til mitt søskenbarn, og han er faktisk 2 år yngre enn meg!

Jeg er så frustrert, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg føler meg så ubrukelig, og jeg føler det bare slik at jeg ikke kan brukes til noe!

Hva synes dere jeg bør gjøre?

[Sulosi]

Huff, tragisk.

Dette må du ta opp med pappa. Hvis han ikke gjør noe for at det skal bedre seg kan du kanskje få hjelp av moren din, besteforeldre eller noen du vet faren din hører på.

[Gjest Snåsa, 1 kommune]

Gled deg til at du snart skal flytte ut og fra din stemor som egentlig ikke helt ser vitsen med å ha deg rekende rundt i huset

[AnonymBruker]

Gled deg til at du snart skal flytte ut og fra din stemor som egentlig ikke helt ser vitsen med å ha deg rekende rundt i huset

Skal han samtidig glede seg til å ikke bli ordentlig kjent med sitt søsken??

[AnonymBruker]

TS: Jeg hadde latt dem få vite hvor utrolig glad du er i barnet, og at du ønsker å hjelpe til, bidra i huset nå som de har fått en liten en. Du vil gjerne lære,du kan gjerne passe påbarnet rundt moren/faren slik at de forstår at du klarer dette.

Om de vil ta seg en blund, kanskje en tur på kino for å pleie seg selv, slike ting.

Jeg tror det er viktig at du forteller at du ØNSKER virkelig å bidra, om de trenger hjelp.

Du kan jo også f.eks hvis ha ligger åpen i vognen inne, tulle litt, kose litt. Spørre om du kan være med på trilletur?

Vis initiativ.

[Monkii]

Vet du - det er ikke alle som føler seg like bra etter de har fått barn. Noen blir deprimerte eller lignende.

I tillegg kjenner jeg en del som har fått barn nå, og flere av de blir som i sin egen babyboble. Snakker ikke om noe annet og ingen andre får ta i babyen. Eneste trøsten er - det gikk over

Det kan jo være noe av dette som preger foreldrene dine. Men det skader jo ikke å ta det opp med de! Du er jo tross alt bror=)

Uansett - lillesøsteren eller -broren din kommer til å være kjempeglad for at de har en storebror som bryr seg når de blir litt større!

Lykke til!

[Susidus]

Kanskje de har fått inntrykk av at du synes det er slitsomt med små barn i huset? Og vil skåne deg?

Prøv å fortell pappan din hvor mye du ønsker å hjelpe til.

[tingeling]

Hei TS

Så flott at du gleder deg over babyen. Skjønner at du er frustrert. En forklaring kan rett og slett være hormoner. Når jeg lå på sykehuset etter å ha fått min datter så kom min manns foreldre på besøk. De er begge to helt fantastiske mennesker som jeg er veldig glad i og stoler 100% på. Likevel var jeg i helspenn og kjempe stresset når svigerfar bærte rundt på babyen. Heldigvis skjønte jeg selv at dette var tullete

Kanskje du kan sette deg ned sammen med faren din og kona hans og forklare det du har sagt her: at du er kjempe glad for å ha fått en søster/bror og at du veldig gjerne vil bli kjent med ham/henne. Og spørre hvordan du best kan bli det.

[AnonymBruker]

Oj! Stakkars dere barn/ungdom som har skilte foreldre som får flere barn. Jeg har hørt om så mange som sliter når det kommer dine, mine og våre til verden. Jeg ønsker deg all lykke,- håper det er rolige forhold hos mor slik at du kan slappe av og være deg selv der. Kanskje kan du snakke med henne? Dersom hun kommuniserer godt med far så kan det hende hun kan hjelpe deg litt på vei:)

[LukaFrost]

Hva slags forhold har du til stemor fra før? Er det hennes første barn?

Hvis du får kjeft for å sette melka på feil side i kjøleskapet er hun antagelig stressa over andre ting også. Jeg synes du bør ta den en prat med din far og fortelle hvordan du føler det.