Trenger tips og råd til å takle avstandsforhold

[Jenta24]

Ble sammen med en fyr og vi bor 2-3 timer unna hver andre. I dag når jeg skulle reise fra han knakk jeg helt sammen og gråt hele veien hjem, selv om jeg snakka med han i telefonen flere ganger i løpet av kjøreturen. Kom så hjem og gråtinga ble bare enda værre. Hvorfor?Jeg er utrolig glad i gutten, og vil ikke miste han. Det har seg nå slik at han har en sønn fra før, som han også må ta vare på, han ser sønnen sin hver 14 dag og den uka og de helgene han er sammen med han får ikke jeg vært med han siden han mener sønnen hans ikke behøver å vite noe enda om oss to.

Hva kan jeg gjøre for å takle det her?

[Gjest brutal_mann]

Innse at en dør ikke av litt motgang i livet?

[AnonymBruker]

hei hei.

Det er kjedelig med avstand, men det kan også gjøre forholdet sterkere.

Kjæresten min og jeg møttes på internett, og han bodde sørover i et annet land i Europa mens jeg bodde i Norge. Vi reiste frem og tilbake 2 helger i måneden, og vi fikk det til å fungere.

Etter 1.5 år flyttet jeg til hans land og vi er nå samboere.

Om man ønsker det nok, ogføler at "dette er den store kjærligheten", så erdet ikke noe som blir et problem. Vi hadde aldri noe problem med det, jeg gråt på flyplassen hver gang, men jeg visste at jeg skulle se ham igjen. Alltid.

SKap forventinger til å sees igjen, ikke tenk på det som kun noe negativt. Ukene går fort, plutselig ser du ham igjen.

Du må også godta at sønnen hans er VIKTIG her, og det kan du ikke forandre på. Om mannen er verdt strevet så vet du det for sikkert.

[Jenta24]

hei hei.

Det er kjedelig med avstand, men det kan også gjøre forholdet sterkere.

Kjæresten min og jeg møttes på internett, og han bodde sørover i et annet land i Europa mens jeg bodde i Norge. Vi reiste frem og tilbake 2 helger i måneden, og vi fikk det til å fungere.

Etter 1.5 år flyttet jeg til hans land og vi er nå samboere.

Om man ønsker det nok, ogføler at "dette er den store kjærligheten", så erdet ikke noe som blir et problem. Vi hadde aldri noe problem med det, jeg gråt på flyplassen hver gang, men jeg visste at jeg skulle se ham igjen. Alltid.

SKap forventinger til å sees igjen, ikke tenk på det som kun noe negativt. Ukene går fort, plutselig ser du ham igjen.

Du må også godta at sønnen hans er VIKTIG her, og det kan du ikke forandre på. Om mannen er verdt strevet så vet du det for sikkert.

Jeg skjønner det, jeg vet jo at jeg får se han igjen...men akkurat nå syns jeg alt er helt på tryne...og føler alt bare er helt svart...har ikke fått ønsket han god natt eller noe i kveld, sendt han mange sms og får ikke svar. Ringer jeg han får jeg heller ikke noe svar. Jeg vet at han er glad i meg og at jeg betyr utrolig mye for han...men er så vanskelig akkurat nå.....

Jeg skjønner at sønnen hans er viktig for han og har ikke nektet han det...men akkurat nå er jeg inn i en sorg prosess og syns alt er trist og leit...

[felgen]

Hei hei. Fra min kjære til meg er det ca åtte timers bilkjøring, noe som resulterer i at vi toppen ser hverandre en gang i måneden. Det fungerer helt greit, og det tror jeg er fordi vi begge har avfunnet oss med at det er sånn det må være akkurat nå. Jeg må ha min utdannelse, og han kan ikke si opp jobben og flytte bare på grunn av meg.

Vi er enige om å treffes så ofte vi har mulighet og snakker ofte i telefonen. Nøkkelen her er trygghet. Det er kjipt å være fra hverandre, men det er noe man må leve med.

Det er alltid kjedelig å skilles, og det må du nesten bare gråte ut eller bli kvitt på en annen måte, men jeg kan garantere deg at det kommer til å bli bedre etterhvert. Tror også du burde være litt forsiktig med å sende han for mange sms og ringe for mange ganger på en kveld uten at han svarer, da er han sikkert opptatt med noe annet (sønnen?) og kontakten du tar kan oppfattes som mas.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Om man ønsker det nok, ogføler at "dette er den store kjærligheten", så erdet ikke noe som blir et problem. Vi hadde aldri noe problem med det, jeg gråt på flyplassen hver gang, men jeg visste at jeg skulle se ham igjen. Alltid.

SKap forventinger til å sees igjen, ikke tenk på det som kun noe negativt. Ukene går fort, plutselig ser du ham igjen.

Synes dette var bra skrevet. Slutt å være lei deg når du drar. Gled deg heller til neste gang du ser han. Det går ikke for alltid, men det er kanskje mulig til dere får flyttet nærmere hverandre

[MissStiles]

Jeg gråt også mange ganger når jeg var i et avstandsforhold og skulle reise fra han. Verste jeg visste. Jeg gledet meg alltid til helgen når vi skulle møtes men gruet meg til jeg skulle reise igjen. Vet ikke om jeg direkte har noen gode råd å komme med. Jeg synes det blir lettere etter hvert. Også hjelper det å snakkes mye på tlf. Skaff dere skype med web-cam så kan dere snakke og se hverandre.