De forbudte følelsene

[Gjest Anonymous]

Hva er den enkleste - nei, den minst vonde - måten å dempe forbudte følelser på?

Jeg har rotet meg bort i en gift mann. Ja, jeg vet det er feil og det er derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg ønsker hjelp, fordømmelse gir jeg meg selv nok av...

Det som forstyrrer min konsentrasjon om å kutte, er at følelsene er gjensidige. Etter å ha flørtet og lekt mer eller mindre uskyldig i flere år, kommer han nå og sier at han elsker meg.

Da brast det noe i meg, og mine egne følelser ble bare enda mer forsterket. Jeg mistet på en måte kontrollen. Det er lenge siden jeg har hatt så inderlige og gode følelser for noen, og alle vet jo hva følelsen av å være elsket tilbake gjør med en selv.

Det er forhold i familien som jeg ikke kan gå innpå her, som gjør at han ikke bryter ut. Jeg har forståelse for det, og hadde nok ikke brutt ut selv heller hvis det var jeg som sto i den situasjonen. Derfor må jeg bare forstå ham. Samtidig som jeg vil ha ham for alt i verden. :-?

Slik som dette kan jeg ikke fortsette, da jeg blir regelrett spist opp innvendig av frustrerte tanker og lengsel! Jeg må stoppe mine egne følelser både for min skyld, hans skyld - og ikke minst familien hans.

Er det noen som forstår hva jeg mener? Bortsett fra å holde avstand, eventuelt bryte kontakten helt, hvordan kan jeg jobbe med mine egne tanker for å komme ut av dette følelseshelvetet som jeg er inne i?

[Gjest Mille Matilde]

Følelser er veeeeldig vanskelig og styre..

Fornuft og følelser henger ofte litt dårlig sammen.

Du kan vel kanskje ikke heller få i både pose og sekk..

Både være glad i han, men ikke få han..

Vanskelig dette..

[chimp]

Ja, jeg forstår veldig godt hva du mener......Tror du bare må ta tiden til hjelp, d finnes ingen mekanismer så vidt meg bekjent for å 'stoppe el fjerne følelser'. Men gjenopptar du kontakten, må du begynne på nytt igjen....HVER gang!!! Vær bare klar over det! Jo lengre tid d går, jo bedre.....Og involver deg m andre, for all del! Beste måten å glemme raskere.... Garantert! Selv om du ikke tror d nå!

[Gjest Alive]

Hvis det absolutt ikke er noe fremtid for dere, annet enn t du er "den andre kvinnen" hadde jeg nok brutt tvert.

Men det er vel enklere sagt enn gjort.

Regner med at du ønsker noe mer enn en elsker, og da er det vel ikke stort annet å gjøre...

Lykke til

[Gjest sexysadie]

Kutt dette opplegget ut.

Hvis han virkelig mener han elsker deg hadde han da vel brutt med kjærringa istedet for å leve på en løgn?

[Gjest Anonymous]

Å "bryte med kjerringa" er litt for enkelt, slik jeg ser det. Dette på grunn av den familiære situasjonen akkurat nå. Det er ikke riktig å bryte nå, slik selv jeg ser det.

Det jeg egentlig er på jakt etter, er måter å holde maska på. Hvordan man overfor omverderdenen kan klare å late som at det meste er ok? Jeg higer etter lykke og "det gode liv", slik de fleste andre gjør.

Han lider han også, det vet jeg og ser jeg. Men å si at man skal bare bryte tvert, nei den er for enkel.

Hvordan kan man psykisk forberede seg på

a) Å bryte tvert med mannen i sitt liv nå?

eller

B) Å skulle vente i x antall år på at det blir moralsk riktig for ham å bryte?

Til slutt en liten tilføyelse: At han har følelser for meg, det er jeg ikke i tvil om. Jeg lar meg ikke leke med. Men jeg er derimot i tvil om hvor hans grense med hensyn til moralsk oppofrelse går.

[Gjest agurk]

Du vet det hyppigst brukte argumentet for å ikke bryte med fruen er faktisk personlige problemer.. Kanskje noe og tenke på.. Det er mange som gjør det slutt med hverandre, og for mange av disse igjen er det ikke rett tid å gjøre det på, men de gjør det alikavel fordi det er det rette. Dersom han da elsker deg så burde han jo klare og priotere den sterkeste kjærligheten.

Jeg synes faktisk oppriktig synd i deg, kanskje du kan prøve med litt tid for deg selv. Reise bort eller noe? Få det hele litt på avstand, for det er som man sier, kjærlighet gjør blind..

[Gjest sexysadie]

Du vet det hyppigst brukte argumentet for å ikke bryte med fruen er faktisk personlige problemer.

Mennesker som er utro; er slike som vil ha i pose og sekk. De har svært sjeldent noen intensjoner om å bryte med partneren sin i d hele tatt

[Gjest agurk]

Mennesker som er utro; er slike som vil ha i pose og sekk. De har svært sjeldent noen intensjoner om å bryte med partneren sin i d hele tatt

Trist men sant..

[mellom]

Jeg vet ikke hvordan du skal "løse" dette. Aner ikke. Men tror at en mulig måte kan være å se for seg de eventuelle årene på i alle fall to måter -

A: Venting. Hvor dine og kanskje hans følelser, vokser og tvinges fram og tilbake, blir større og mindre, men aldri får utløp. Se for deg alle de gangene dere bare kan møtes forbudt, hvor det å gå ut i verden, på kino, ut for å spise, invitere venner på middag - aldri kan skje. Se for deg at kona hans finner ut av det. Lev deg inn i følelsen du vil sitte med om han trekker seg etter noen av disse årene - hvor han går tilbake til familien sin og blir der, mens du sitter igjen alene. Så synes jeg du skal spørre deg om du ønsker et menneske som er i stand til å leve et liv i løgn over lengre tid.

Se for deg det andre scenariet, B: Hvor dere blir kjærester nå. Hvor han skal komme over et ekteskap samtidig som han blir ordentlig kjent med deg. Hvor alt det dere trodde om hverandre og håpet på skal bli virkelighet. Går han fra henne må du være enda bedre - for han ønsker jo ikke en ny hverdag på samme måten som du, gjør han vel? Har han barn, er det ikke sikkert han vil ha nye, på mange mange år ennå. Kan hende blir du stemor til barn som føler at du har stjålet pappaen deres. Kan hende vil han komme til å angre...

Jeg vet som sagt ikke hva du skal gjøre, rent bortsett fra å jobbe med deg selv - og jobbe deg bort fra ham.

Jeg fordømmer deg heller ikke - tror ikke at svært få begynner i slike forhold av egen fri vilje. Men jeg er også av den oppfatning at det går an å slutte med noe. Eller rettere sagt; velge å ikke forfølge sine følelser.

Det du må finne ut er om du er motivert til å slippe ham. Og du må ikke tro at dette var din ene sjanse - kjærligheten jobber ikke slik. Og kjærlighet er jobb også, ikke bare uforutsigbar lidenskap. Derfor tror jeg at en kan jobbe seg ut av det også. men du må ville det. or ellers blir det nok noen år med avogpåsex og mye gråt og fortvilelse. For dårlig samvittighet kommer til å forfølge den mannen, og den kommer sikkert ikke til å avta hvis dere velger å fortsette.

[Quinden]

Kutt dette opplegget ut.

Hvis han virkelig mener han elsker deg hadde han da vel brutt med kjærringa istedet for å leve på en løgn?

Helt enig, har vært i samme situasjon, at han elsket meg var kun en måte for å holde meg til ham, at han regelrett fikk seg et nummer når det passet sånn, så han brukte det vi kvinner er så svake for, 3 ord, som betyr så mye, men ikke alltid dekker sannheten.

Jeg avsluttet forholdet ganske raskt, det viste seg at han "elsket" så mange på samme tid, du kan si jeg følte lur, full av selvforakt, og egentlig var det jo han som burde føle det. Kom deg ut, mens leken er god!! :D