Bør en 14-åring ta ansvar for at leksene blir gjort?

[Smula2]

Jeg undrer meg over sønnen til en venninne. De må følge med at lekseplanen følges og at leksene blir gjort? Jeg har yngre barn og hos meg fungerer det strålende at de selv har ansvaret for dette. Ja, jeg er tilgjengelig, jeg setter meg av og til inn i hva det dreier seg om, jeg har tett og god kontakt med lærer som beskriver at det fungerer flott. Prøver gir rimelig gode resultater. Jeg mener at dette er en del av oppdragelsen, en viktig del, ta ansvar for eget liv.

Misforstå nå ikke. Man skal selvsagt ikke la det flyte ut, man skal interessere seg, men ærlig! Skal man hver uke SØRGE for at lekser blir gjort når man går på ungdomsskolen?? Jeg må være helt rar jeg...

[AnonymBruker]

Det spørs vel helt på barnet. Noen takler dette ansvaret fint selv, mens andre må følges opp tettere.

Jeg var selv godt i stand til å ta ansvaret selv og håper selvfølgelig at mine barn også skal bli det, men jeg er absolutt klar over at det ikke er noen selvfølge.

[meelissa]

Spørs nok mye på barnet, ja.

[Smula2]

Gjør det virkelig? Spørs på barnet? Det kommer vel helt ærlig an på foreldrene og hva de har lært av ansvar opp gjennom årene? (så sant ikke noe er spesielt med barnet da,- spesielle behov etc)??

Jeg har da virkelig brukt vanvittig mye tid, krefter, eksempler etc på å lære mine konsekvenser når man ikke gjør sine plikter i livet. 14 år!

[meelissa]

Joda, men om barnet er skoleflink har det jo i teorien mye mindre behov for hjelp med leksene hele tiden. Det forutsetter jo at foreldrene har lagt opp til gode lekserutiner helt fra starten av, sånn at barnet er vant med det. Men når man har fylt 14 år skal man jo egentlig ikke trenge å bli fulgt opp hele tiden, men ta ansvar for at de blir gjort selv. For i denne alderen skjønner man jo godt at det er nødvendig å gjøre lekser, selv om det ofte kan være gørrkjedelig.

[AnonymBruker]

Gjør det virkelig? Spørs på barnet?

Ja.

Det kommer vel helt ærlig an på foreldrene og hva de har lært av ansvar opp gjennom årene? (så sant ikke noe er spesielt med barnet da,- spesielle behov etc)??

Ja, selvfølgelig kommer det også ann på andre faktorer, f,eks foreldrene, venner, miljø osv.

Men det er da heller ikke uvanlig at det blant søsken er en som er ansvarlig og klarer seg fint, mens den andre trenger mer oppfølging. Det er faktisk forskjell på barn, akkurat som det er forskjell på mennesker. Man kan ikke "trene" et barn til å få ønskede personkarakteristikker.

[Gjest Pepper]

Det finnes vel ingen fasitsvar på det? De fleste ungdomsskoleelever tar sikkert ansvar for skolearbeidet selv, men noen trenger mer oppfølging enn andre. I en og samme barneflokk kan det være noen som fikser alt selv og noen som trenger tett oppfølging på det meste.

Min nevø (16 i dag) har egentlig tatt ansvar for leksene sine siden han gikk i 2. eller 3. klasse. Foreldrene var tilstede for å hjelpe ved behov, men han var ansvarsbevisst og moden nok til å sørge for at riktige ting ble gjort til riktig tid. Sønnen til et vennepar av meg trenger fortsatt å passes på, og han går i 10. klasse nå.

Det har nok litt med oppdragelsen å gjøre. Krever man ikke at barna skal ta ansvar så tar det nok lang tid før de finner ut at de skal gjøre det selv. Men så er det jo også individuelle forskjeller i modenhetsnivå som gjør at barn utvikler seg ulikt.

[AnonymBruker]

Jeg tror heller ikke det med "skoleflinkhet" er hele svaret. Jeg tok ansvar for leksene fra første klasse, mens en venninne av meg var et skikkelig surrehode som alltid leverte ting for sent og glemte ting -til tross for at hun var (og er) svært intelligent og alltid fikk gode resultater. Hun fremstod altså som minst like "skolefink" som meg, men med mye mer oppfølging fra foreldrenes side.

[Smula2]

Ja, jeg vet også at det er forskjell på barn. Jeg har flere selv. Den ene er mer nøyaktig, den andre vil gjerne være litt raskere i svingene. Men like fullt. Jeg mener virkelig, og jeg sier det jevnt her hjemme, det er DERES ansvar å følge opp sitt leksearbeid. Dersom så ikke gjøres så har jeg forklart konsekvensene som her i huset vil være følgende

Ingen ferie utenom skoleferiene lenger (vi reiser et par uker hver vinter) eller...

Ut av den skolen og inn på en privatskole som har annet opplegg for de som ikke mestrer de kravene det er å gjøre en oppgaver ut ifra en individuelt tilpasset lekseplan (er det for mye så ville jeg selvsagt snakket med kontaktlærer)

Men, jeg gjentar. Jeg er tilgjengelig, jeg hjelper der de står fast. Vi har en avtale om at de gjør alle leksene sine, så bruker vi en fast dag i uken til å gjennomgå der de er usikre.

Og vi snakker her om 14 år!! Vedkommende skal snart på videregående skole!!!!

[1544]

Jeg var vel det man nå vill kalle en problem unge når jeg gikk i 8-9. Jeg gjorde aldri lekser,ALDRI! Spurte mamma eller pappa om jeg hadde gjort de så svarte jeg allti ja, og de gikk rett på vær gang.

Konfreanse time på konferansetime ble de fortalt at jeg aldri gjorde noe. Men alikevell fortsatte de å tro på meg vær gang jeg sa at jeg hadde gjort leksene. Hadde de prøvd å fulgt meg opp mer hadde jeg kanskje fått ting til litt bedre, reddningen min var da en alternativ skole i område der jeg bor.

Det er kanskje forventet at 14 og oppover skal ta annsvar for leksene sine selv og ikke skal trenge at foreldrene skal passe på som noen falker, men noen trenger faktisk det!

[Smula2]

Ja, der har vi forskjellen på dine foreldre og oss. Jeg FØLGER opp med konaktlærer (har i alle fall en mail el tlf. en gang i mnd på begge) og konferansetimene sier meg at det fungerer. Vi fikk beskjed om å trene på rettskrivingen og minste måtte huske bøkene da han glemte dem hjemme av og til. Ja, så fulgte jeg opp det. Og deretter fulgte det opp mot lærer.

Så, ja, jeg står på mitt. Barn må lære seg å følge opp seg selv fra de er små. Når du er 14 år så er du snart voksen!

Synd at ikke dine foreldre fulgte dine rutiner opp litt nærmere når konferansetimen sa det hele.

[Piper]

Ja, jeg vet også at det er forskjell på barn. Jeg har flere selv. Den ene er mer nøyaktig, den andre vil gjerne være litt raskere i svingene. Men like fullt. Jeg mener virkelig, og jeg sier det jevnt her hjemme, det er DERES ansvar å følge opp sitt leksearbeid. Dersom så ikke gjøres så har jeg forklart konsekvensene som her i huset vil være følgende

Ingen ferie utenom skoleferiene lenger (vi reiser et par uker hver vinter) eller...

Ut av den skolen og inn på en privatskole som har annet opplegg for de som ikke mestrer de kravene det er å gjøre en oppgaver ut ifra en individuelt tilpasset lekseplan (er det for mye så ville jeg selvsagt snakket med kontaktlærer)

Men, jeg gjentar. Jeg er tilgjengelig, jeg hjelper der de står fast. Vi har en avtale om at de gjør alle leksene sine, så bruker vi en fast dag i uken til å gjennomgå der de er usikre.

Og vi snakker her om 14 år!! Vedkommende skal snart på videregående skole!!!!

Og selv om enkelte får konsekvenser, så klarer de ikke selv å følge dette opp. Så kan du være så sjokkert som du bare vil, og sette flere hermetegn bak videregående skole, men selv på vgs er det noen som må ha oppfølging hjemmefra. Og vi snakker om 14 år, der de er midt i den verste tenåringstiden, der hormonene spretter, de glemmer veldig fort, faktisk hver gang de snur seg rundt, klarer ikke å se konsekvensene for sine egne handlinger på lang sikt, men lever her og nå.

Foreldre bør følge opp, selv om de går på ungdomsskolen og vgs. Noen ungdommer takler rett og slett ikke det ansvaret før de blir litt eldre, og sånn er det bare. Så selv om du har flere barn, er det godt mulig at du ikke har et barn som faktisk behøver denne oppfølgingen, mens andre har det.

[Smula2]

Jaja, godt jeg har hatt flaks med mine !!!!! (mange hermetegn bak:)

[skruf]

Dette er nok forskjellig fra familie til familie, så jeg kan bare svare for meg selv hvordan vi gjør det..

For det første så tror jeg på at lekserutiner fra dag 1 i førsteklasse er alfa og omege for hvordan det blir fremover. Hos oss så gjøres leksene ganske så umiddelbart. Når min 13.5 åring kommer hjem fra skolen, mens vi voksne er på jobb, så setter hun seg ned og gjør leksene. Det hun evt ikke får til venter hun med til vi er hjemme og kan hjelpe henne. Har ei skoleflink jente, så har nesten aldri hjulpet henne med leksene. Etter at vi har spist middag, og evt fritidsaktiviteter er unnagjort pleiler jeg å se over d hun har gjort. Likedan hver mandag når de får ukeplan så ser jeg over leksene. Hører henne også i glosene hvis de skal ha gloseprøve.

Men det er jo egentlig hennes ansvar, jeg holder meg i bakgrunnen og følger heller opp. Dette fungerer veldig godt, og jeg kommer til å følge samme løp med lillesøstera. Foreldre har et ansvar når det kommer til lekser og skoler, selv når de er så gamle som 14 år!

[Smula2]

Foreldre har et ansvar når det kommer til lekser og skoler, selv når de er så gamle som 14 år!

Ja! Du beskriver jo akkurat hva jeg har beskrevet! Rutiner fra 1. trinn. Og, ja! Foreldrene har ansvaret - ikke lærerne. Jeg sier jo at jeg følger opp, men ANSVARET legger jeg på ungene.

Rutiner! Slik du beskriver.

[Gjest brutal_mann]

Jeg vil aldri tilgi min mor for ALDRI ha fulgt opp en eneste lekse. (ikke en gang leselekser i første klasse). Men når jeg leser TS sitt terror regime her så er jeg glad for at jeg i alle fall slapp unna TS.

Mine unger gjør lekser helt uten trusler om noe som helst. Har aldri påpekt negative konsekvenser, bare på pekt mål som kan oppnås.

[Piper]

Jaja, godt jeg har hatt flaks med mine !!!!! (mange hermetegn bak:)

Hvorfor er du egentlig så sarkastisk? og hvorfor klarer du ikke å forstå at ikke alle er som dine barn? Selv om de kanskje ikke har en sykdom, er alle barn forskjellige. men dette har du litt vanskeligheter med å forstå, og blir svar skyldig, som igjen gjør at du gjemmer deg bak sarkasme.

Men vi som kanskje ahr barn som ikke hetl kalrer å ta dette ansvaret, eller som kjenner noen som ikke klarer det, vet at det ikke alltid er foreldrene sin feil at barna ikke følger dette opp selv når de faktisk er 14 år gammel.

[Smula2]

Jeg vil aldri tilgi min mor for ALDRI ha fulgt opp en eneste lekse. (ikke en gang leselekser i første klasse). Men når jeg leser TS sitt terror regime her så er jeg glad for at jeg i alle fall slapp unna TS.

Mine unger gjør lekser helt uten trusler om noe som helst. Har aldri påpekt negative konsekvenser, bare på pekt mål som kan oppnås.

LESER du hva jeg skriver?? Jeg følger opp ungene opp mot at de tar ANSVAR for sine lekseoppgaver. Selvsagt leser jeg leselekse med 1.klassinger

Trusler? Konsekvenser kaller jeg det. Ville du tatt ut dine barn av skolen 2 uker om de lå etter med leksene? Stakkars barn,- håper det ikke er mange av deg? Og om de klarer seg dårlig i det læremiljøet de er, ville du ikke forsøkt andre klassemiljøer eller læremiljøer? Stakkars dine barn

[Gjest brutal_mann]

LESER du hva jeg skriver?? Jeg følger opp ungene opp mot at de tar ANSVAR for sine lekseoppgaver. Selvsagt leser jeg leselekse med 1.klassinger

Trusler? Konsekvenser kaller jeg det. Ville du tatt ut dine barn av skolen 2 uker om de lå etter med leksene? Stakkars barn,- håper det ikke er mange av deg? Og om de klarer seg dårlig i det læremiljøet de er, ville du ikke forsøkt andre klassemiljøer eller læremiljøer? Stakkars dine barn

Du truer med å frata dem ferier, og du truer med å ta dem ut av deres sosiale miljø. Fantastisk pedagogikk

Jeg har aldri truet mine barn med noe som helst. Jeg har kun oppmuntret dem til å oppnå mål og forklart dem hva som må til for å komme dit.

Trusler er for mindre begavede pedagoger.

[Smula2]

Hvorfor er du egentlig så sarkastisk? og hvorfor klarer du ikke å forstå at ikke alle er som dine barn? Selv om de kanskje ikke har en sykdom, er alle barn forskjellige. men dette har du litt vanskeligheter med å forstå, og blir svar skyldig, som igjen gjør at du gjemmer deg bak sarkasme.

Men vi som kanskje ahr barn som ikke hetl kalrer å ta dette ansvaret, eller som kjenner noen som ikke klarer det, vet at det ikke alltid er foreldrene sin feil at barna ikke følger dette opp selv når de faktisk er 14 år gammel.

Nei, det beklager jeg. Det var nok mest mot svaret over (vg skole med hermetegn). Jeg skjønner selvsagt at ikke alle barn er like, men jeg stusser veldig over at foreldre ikke har generelt mer som mål å la ungene ta ansvaret selv. Ikke at jeg mener å slippe oppfølgingen, langt i fra, les innlegget en gang til. Det er bare en selvfølge for meg å sette ansvar veldig høyt hos mine. Jeg har flaks da! for at det fungerer med alle mine. For det gjør det faktisk. Jeg har satt støtet inn i et fag med den ene hvor det ikke gikk så godt, men ANSVARET for å forsøke har jeg ikke fratatt.

Jeg beklager det du oppfattet, det var flåsete når det ikke ble sett i sammenhengen.