Bør alle ha eget soverom?

[AnonymBruker]

Vi pusser opp et hus med 4 soverom. Mannen har to gutter fra tidligere med to forskjellige damer, mens vi har en jente sammen. Guttene er hos oss ca 1 natt i uken. Vi har pratet litt med dem ifht hvor de skal sove når vi flytter (i dag har vi bare to soverom, så de deler). Han minste på 4 ønsker å fortsette å dele med broren sin når vi flytter. Broren er "helten" hans og han vil helst fotfølge han hele tiden Vi pratet med broren hans også, som er 6 år eldre. Han sier også at han syns dette er greit. Det virker som han mener det, men samtidig blir vi av og til usikre på om han alltid sier det han mener.

Vi tenker som så at siden de er hos oss i gjennomsnitt bare 1 natt i uka, så er det domt at to rom skal stå tomme nesten hele uken. De har heller ikke så mye leker hos oss. Det de får fra oss som de setter veldig stor pris på, ønsker de ofte å ta med hjem til sine mødre sånn at de får lekt med det. og siden de stort sett er der, så har de fått lov til det. Familien min er ofte på besøk, og siden de bor i Sverige så overnatter de når de kommer. Derfor tenkte vi at vi da kunne bruke det 4 soverommet til gjesterom. Samtidig så kan han eldste bruke det soverommet også dersom han vil sove alene av og til.

Om ikke så alt for lenge håper vi på et barn til og da vil gjesterommet gjøres om til barnerom. Vi vurderte det sånn at våre felles barn, som er hos oss hele tiden, bør ha sitt eget siden de vil bruke disse rommene mye oftere. Samtidig vil de ha mye mere leker.

Problemet er at jeg er redd noen vil føle at dette blir forskjellsbehandling. samtidig tror jeg ikke dette er en problemstilling for guttene, men noe vi voksne skaper. Selv delte jeg rom med min bror, mens min søster hadde eget. Samtidig ser jeg aldersforskjellen her, så det kan jo hende det tvinger seg frem en annen løsning etter hvert uansett.

For oss er det viktig at hans barn føler at det er like mye deres hjem og jeg ønsker ikke at dette skal få dem til å føle noe annet. Hva tror dere?? Ville dere løst situasjonen annerledes sånn at alle hadde sitt eget?

[Gjest Gjest]

Så lenge det er mulighet for det og de selv vil ha så synes jeg absolutt man burde ha eget soverom.

Men vil de sove sammen eller at dt ikke er noen andre muligheter, uavhengig av kjønn så synes jeg det også er greit.

[FangeLiv]

Jeg anser det ikke som noen menneskerett å ha sitt eget rom, heller motsatt, vi er flokkdyr og skapt til å være/sove sammen. Jeg skjønner at det kan være godt for ungdommer å kunne steng døra og være sær i fred, også storesøsken som vil ha fred fra småsøsken. Men guttene deres bor jo hos hver sin mor ellers, og deres ønske om å få være/sove sammen er veldig forståelig. La dem dele, og be moren til den eldste gutten om å g dere rask beskjed om han ytrer misnøye over romsituasonen, så kan dere evt vurdere på nytt da.

[Gjest Gjest]

Det blir et praktisk spørsmål, men for mange familier vil det vel være luksus å la 2 rom stå tomme 6 av 7 dager i uka?

For å snu på det: vi har en skokk med unger (både felles og fra tidligere), og har flust med plass, men har valgt å innrede en "sovesal" til alle barna, alle sover altså på samme rom, vi sover på naborommet (og har full kontroll og oversikt)... De rommene som ble frigjort på denne måten, har vi innredet til dataspillerom, tv-rom, hjemmekontor, slik at hver og en har mulighet til å lukke en dør og få være i fred, alene eller med venner. Vår erfaring er den at barna uansett gjerne klumper seg sammen, de liker å være sammen og synes det er koselig å sove på samme rom. Hvis en vil ha overnattingsbesøk, får vedkomende bruke gjesterommet.

Jeg synes ikke det er upersonlig eller dumt på noen måte. Men dersom man har barn som ikke "passer sammen", som ikke trives i hverandres selskap, eller som har en vanskelig pubertet og trang til å bure seg inne, så er nok eget rom å foretrekke.

(Må bare nevne: vi laget et lite prinsesserom til småjentene, med lekekjøkken og kjoler og lekebutikken. Dette rommet er uhyre populært, stor-guttene får stort sett sitte uforstyrret på data- rommet, men de er nødt for å handle i lekebutikken innimellom:). Kanskje en ide for dere og, TS?)

[AnonymBruker]

Det blir et praktisk spørsmål, men for mange familier vil det vel være luksus å la 2 rom stå tomme 6 av 7 dager i uka?

For å snu på det: vi har en skokk med unger (både felles og fra tidligere), og har flust med plass, men har valgt å innrede en "sovesal" til alle barna, alle sover altså på samme rom, vi sover på naborommet (og har full kontroll og oversikt)... De rommene som ble frigjort på denne måten, har vi innredet til dataspillerom, tv-rom, hjemmekontor, slik at hver og en har mulighet til å lukke en dør og få være i fred, alene eller med venner. Vår erfaring er den at barna uansett gjerne klumper seg sammen, de liker å være sammen og synes det er koselig å sove på samme rom. Hvis en vil ha overnattingsbesøk, får vedkomende bruke gjesterommet.

Jeg synes ikke det er upersonlig eller dumt på noen måte. Men dersom man har barn som ikke "passer sammen", som ikke trives i hverandres selskap, eller som har en vanskelig pubertet og trang til å bure seg inne, så er nok eget rom å foretrekke.

(Må bare nevne: vi laget et lite prinsesserom til småjentene, med lekekjøkken og kjoler og lekebutikken. Dette rommet er uhyre populært, stor-guttene får stort sett sitte uforstyrret på data- rommet, men de er nødt for å handle i lekebutikken innimellom:). Kanskje en ide for dere og, TS?)

Hørtes veldig fint ut med sånne fellesrom. Dette hadde kanskje vært noe for oss i fremtiden