Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei. Vet egentlig ikke helt hvor dette hører hjemme, men det omhandler en form for relasjon så jeg poster det her.

Jeg har en venninne, "Line", som nettopp kom hjem fra et lengre studieopphold i Sør-Amerika. Jeg har savnet henne som en gal, og snakket med henne så og si hver dag på Skype. Vi har en liten gruppe felles venner som pleier å være sammen, men jeg er "den nye", og disse tre, inkludert "Line", har kjent hverandre en god stund lenger enn hva jeg har vært i bildet. Likevel ser jeg på oss som et firkløver. Men i og med at jeg kjenner de andre gjennom "Line" har jeg ikke vært like mye sammen med de andre som jeg pleier mens hun har vært borte (fire mnd).

Uansett, forrige helg hadde vi "velkommen hjem"-fest for "Line" hos meg. Der finner jeg ut at de tre andre har vært på flyplassen og hentet henne. Full oppakning med bunad og flagg, sammen med kjæresten til "Line". Jeg ble så skuffet og såret over at de ikke spurte om jeg ville være med! Jeg har selvfølgelig også tenkt at det hadde vært kjempemoro å dra ut dit og møte henne, men har tenkt at det var noe kjæresten hennes ville gjøre alene og derfor latt det ligge.

Nå sitter jeg her med en haug følelser som jeg i utgangspunktet syns er dritbarnslige: det er jo meg hun har snakket med hver dag. Hun har sagt at hun nesten ikke har hatt kontakt med de andre i det hele tatt. Jeg føler meg så utestengt fra en handling som jeg egentlig ikke syns er så farlig, men som plutselig ble så veldig viktig for meg.... Er det helt irrasjonelt? Burde jeg bare la det ligge, eller er det verdt å ta det opp med dem/en av dem? Er det dumt av meg å tenke så mye på dette når det har gått såpass som en uke? Må jeg godta at jeg alltid vil være "den nye"?

Takker for alle synspunkter.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg forstår tanken din, jeg hadde blitt litt lei meg selv. Jeg hadde også gjort klar for "line" at om jeg hadde visst om oppmøtet, hadde jeg selvsagt dukket opp, men siden ingen sa noe så kom jeg ikke fordi jeg trodde det skulle være privat liksom.

Det er ikke det at de andre trodde du var opptatt med å kanskje gjøre klart til festen, og derfor ikke spurte deg? Kan det hende at de egentlig ikke visste at du og "line" hadde snakket sammen hver dag? Som du sier så sa "line" at hun sjelden snakket med de andre. Kanskje de ikke trodde dere var like gode venner etter at hun hadde vært i utlandet?

Eller så bare glemte de å spørre deg...

Skrevet

Det kan selvfølgelig være flere grunner til at de ikke spurte meg. Men jeg syns det hele bare er så sårende. Er jeg virkelig ikke bedre venn enn som så liksom? Det gjør at jeg stiller spørsmålstegn ved hva min "rolle" i gruppa egentlig er. Vi kunne jo helt fint ha fest hos meg, men da burde de jo i det minste huske på å spørre meg (om det nå er sånn at de rett og slett glemte det, og det kan skje hvem som helst det). De burde ta det opp med meg og sagt det som det er, syns jeg i hvert fall.... Eller er jeg helt paranoid og overreagerer? Jeg kan jo liksom ikke bare ignorere at dette har såret meg??

Skrevet

Med fare for å virke ufølsom må jeg spørre om en ting? Ser de andre på dere som en firkløver? Hvis du ikke har noe særlig kontakt med de andre når Line ikke er der har jeg forståelse for at de ikke tenkte på å spørre deg. De burde kanskje gjort det, men det var nok ubetenksomt, ikke slemt ment.

Skrevet

Det er den samme tanken som jeg har hatt; at de rett og slett ikke ser på meg som en like stor del av gruppen. Og det er jo sikkert også derfor jeg ble så såret, for hvis det er tilfelle "mister" jo jeg på sett og vis gode venninner. De har nok ikke ment det slemt, men kanskje ikke sett hva dette vil bety for meg. OM det nå er slik at de ikke betrakter oss som et firkløver, men et trekløver +1, så er det forferdelig trist, og et stort tap for meg. Merker jeg begynner å overanalysere dette nå. Tror jeg må ta denne tyren ved hornene eller legge den død. Det overskygger fullstendig at "Line" er hjemme igjen, og det er ikke rettferdig overfor henne: hun har jo ikke gjort noe. Det som er trist er at jeg føler jeg må "låne" henne fra de andre...

Skrevet

Også ser jeg at jeg må ta noen mattetimer i slengen... Vi er fem i dette "firkløveret" så da er vel heller det at jeg er femtehjulet på vogna en mer passende beskrivelse... *flaut*

Gjest brutal_mann
Skrevet

Du er ikke deres venn, du er hennes venn. Stor forskjell.

Skrevet

Du har ikke vært med de andre venninnene så mye, de to henger sikkert mye sammen, og derfor var det naturlig for dem å stikke opp på flyplassen sammen. Om dere er firkløver eller femkløver, så er det ikke slik at man må huske å spørre alle sammen hver gang det skal finnes på noe. Det var nok ikke for å eksludere deg at de ikke inviterte deg med. De liker deg nok kjempegodt, men kjenner deg ikke så godt enda. Dere blir nok bedre kjent nå når "line" har kommet tilbake. Men av og til vil nok noen finne på noe uten deg, eller uten en eller flere av de andre. Sånn er det bare. Og det er ikke noe som bør tas personlig.

Skrevet

Jeg hadde også blitt skuffet og hadde ikke giddet å henge mer med de andre jentene etter det, bare med Line. Når de også ble bedt på fest til deg er det jo temmelig spesielt å ekskludere deg fra mottakelsen på flyplassen. Dette må de skjønne av seg selv. Dersom det hele bare var en forglemmelse at de ikke inviterte deg med, kunne de ha beklaget det overfor deg på festen, men det gjorde de jo ikke. Så her har de ingen unnskyldninger, mener jeg. Det er ren og skjær utestengelse. Frekt av dem å dukke opp på festen din da.

Skrevet

Skjønner at du er såret, men jeg ville hatt festen og håpet at det hele var en forglemmelse og at dere snart blir enda bedre kjent og dermed blir du ikke glemt en annen gang. Gutter er flinkere enn oss jenter der.

Skrevet

Det er best at du glemmer den flyplasshendelsen så fort som mulig. Ikke vær sint på de andre jentene, for slik irritasjon skaper dårlig stemning. Ok , så er du foreløbig ikke så nær de som møtte henne at du ble dratt med, men glem det.

Kos der alle sammen på festen!

Skrevet

Men i og med at jeg kjenner de andre gjennom "Line" har jeg ikke vært like mye sammen med de andre som jeg pleier mens hun har vært borte (fire mnd).

Du svarer jo egentlig på det selv, her.

De har vel kanskje tolket ditt fravær av samvær med dem mens hun var borte, som at du selv ikke anser dem som like nære venner for deg som henne?

Ubetenksomt ja kanskje men hev deg over det.

Skrevet

Spørsmålet her er vel om det var kun de "to andre" som hadde vært med på å planlegge hentingen på flyplassen. Om "Line" selv hadde vært med på planleggingen har du stor rett til å være skuffet, men hvis det var de to som kom på det, så er det ikke så veldig rart de ikke ba deg med. Når du ikke har vært noe sammen med de, så vet de vel heller ikke hvor mye du og "Line" har snakket sammen heller.

Bare ikke tenk på det mer, prøv å glem det, og ha det gøy med alle sammen, så skal du se at du etterhvert blir nærmere de andre også :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...