Sambo ser meg ikke

[AnonymBruker]

Vi har bodd sammen i 4 år og stort sett hatt det fint. Vi har hatt våre bølgedaler som folk flest men vi har kommet styrket ut av dem.

De siste par mnd har sambo hatt en veldig tung psyke uten noen åpenbar grunn. Vi har en fin ferie vi kan se frem til, trives på jobbene våre, har gode venner, god økonomi.

Men han har mistet all interesse for meg... jeg lurer nesten på om jeg har dødd og nå er et spøkelse i mitt eget hus uten at jeg selv skjønner at jeg er død. (litt merkelig sammenligning kanskje..)

Jeg får følelsen av at han ikke liker meg lengre! Han er sur og ser det negative i alt og jeg er dritlei av å være den som hele tiden må snu ting til en positiv vinkling. Han spør meg hver gang jeg har fått mld på tlf hvem det er fra...spør meg stadig om hvilke planer jeg har osv...er i det heletatt ganske kontrollerende. Han virker også veldig deprimert men når jeg spør han om det er noe som plager han så sier han at han bare er sliten.

Vi er alle slitne fra tid til annen, men dette utarter seg helt annerledes.

Jeg savner kjæresten min! Men hvis jeg sier det til han så blir han sur og tar det som kritikk om at han ikke gjør jobben sin som mann. Og da er han gjerne ekstra sur i noen dager.

Kanskje han hadde hatt det bedre uten meg? Kanskje han har funnet noen andre men ikke tør å gjøre det slutt? Jeg er ganske rådløs...

Jeg hadde gitt mye for en hyggelig aften hvor vi kunne tent noen lys, hørt på musikk, tatt et glass vin og snakket sammen og hatt det gøy! Jeg savner virkelig å LE! Det er faktisk en befrielse å være på jobb for der treffer jeg andre mennesker som jeg faktisk kan le litt sammen med!

Ikke er han interessert seksuelt heller... det er kanskje en gang i mnd max...og da er det ikke noe forspill...bare rett på om ferdig.

Jeg har spurt om å få en massasje i 2 år, men har ennå ikke fått det.

Jeg vurderer å stikke og leve mitt eget liv, men samtidig er jeg veldig glad i han! Jeg skulle bare ønske at han var glad i meg også.

[AnonymBruker]

må prøve å få ham på gli til å prate..til å komme samen

hva gjorde du i starten som han viste tegn til å like da?

prøve på å gjøre i stand til det på ny, prøve åp få ham med å så ta opp praten etterhvert å få d frem da at du savner det å det gode gamle ham å de dere hadde

[AnonymBruker]

Noen ganger kan et brudd hjelpe mennesker. Han har slutta å ta ansvar for egen lykke, og det er noe vi alle må klare å gjøre på egenhånd.

Hva med å spørre ham om han føler at han vil få det bedre uten deg?

Er dette livet du vil ha for resten av livet?

Er det deg han vil ha for resten av livet?

Om ikke, hvorfor kaste bort et liv i tristhet?

[Havbris]

Høres ut som han har gått inn i en depressesiv tilstand preget av likgyldighet, og det skaper selvfølgelig stor usikkerhet for deg siden han ikke gir deg tilgang til det han eventuelt sliter med.

Kanskje han trenger hjelp?

Det er også slik at vi mennesker noen ganger trenger rystelser for å våkne, og jeg synes du skal stille ham helt konkrete spørsmål angående fremtiden deres. Fortell ham hva dette gjør med deg - men uten anklager og bebreidelser, hold deg kun til hva du selv føler og tenker.

[Gjest Gjest]

Den indre reisen jeg har vært på har ingenting med himmel og helvete å gjøre eller noe med forelskelse til ei annen jente. Det var verken kaldt eller varmt eller noe slags tilstand. Det var mer som `ikke noe`. Ingenting å stå på, ingenting å holde seg i. ikke engang vakum, farge eller noe som tyder på liv bortsett fra smerten fra angsten.

Jeg er en tenker, en grubler, en vanlig gutt. Enkel / komplisert.

Så til dere jenter. Det å ikke få kontakt med mannen sin, kjæresten sin, samboeren sin, betyr ikke at han ikke bryr seg om deg eller elsker deg bestandig. Når han sitter å sturer inn i tv`n eller du ikke får oppmerksomhet når du vil dele livet ditt med han, så ikke døm han for å være følelsesløs. Han kan ha falt i sin egen brønn og kommer ikke opp, uten engang å vite det selv. Prøv å dykk ned å møt han, men ikke dra han opp. Det må han gjøre selv. Angst rammer utrolig mange.