Min kjære

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje rotete for noen. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å forklare så tydelig som mulig.

Jeg har funnet drømmenmannen min. Helt seriøst! han gjør meg mo i knærne, gir meg sommerfugler i maven og sjrarmerer meg i senk med øynene sine. Vi har vært sammen i 3 år.

Jeg vil gjerne delle disse årene opp i to deler.

Den første delen er når vi møttes. Begge tok samme utdanning. Etterhvert endte det med at vi bodde sammen der vi tok utdannelsen vår. Han var en drømmemann! Pratet om alt, ingen kommunikasjonssvikt, vi koste oss gløgg ihjel. Før vi begynte å date viste jeg at han hadde en ekskone og to barn. Fikk også vite veldig tidlig (eller jeg forstod veldig tidlig) at bruddet med hans ekskone ikke hadde vært enkelt.

Men det var jo greit nok. Vi jobbet med ting sammen for å gjøre forholdet bedre for begge parter.

Del 2: Vi kom hjem fra studiene, flyttet hver for oss da det var mer naturlig. Etter at vi kom hjem har han forandret seg helt. Og det er det ikke bare jeg som ser også hans famili. Han har blitt innelsuttet,kald på enkelte punkter og er ikke mannen jeg forelsket meg i. Jeg har med tiden sett igjennom han og gjennomskuet den tøffe rollen han vil ha. for å beskytte seg selv.

Og han har vel insett selv at jeg betyr veldig mye for han og at han er og har vært veldig åpen mot meg. Og det tror jeg skremmer han ekstremt.

Vi har hatt en del krangler hvor det har endt med at vi ikke prater med hverandre på noen uker.

Og så til det jeg ikke forstår, eller lurer på hva jeg skal eller kan gjøre. For jeg elsker han virkelig og vil han kun godt.

I går tok jeg opp en ting som er viktig for meg, jeg er villig til å møte han på halvveien, men ønsker å bli møtt med dette. Han setter piggene ut med en gang og blokkerer alt av følelser. Det kommer noen tårer fra min side og dette gjør ikke ting bedre.

Jeg når faktisk ikke inn til han. Denne siden kom etter at vi kom hjem fra studiene. Jeg forstår ikke hva han er redd for. For det er vel det det er. Jeg vet at han ekskone ville forandre veldig mye på han, forlangte ting og var faktisk ikke noe godt koneemne. Jeg føler jeg blir straffet for dette da jeg er den første han har et alvorlig forhold til etter skillsmissen (8år siden). ALt denne ekskonenen prøvde på for jeg i alle fall ikke lov til. Og dette kan være småting som jeg spør om. JEg elsker han for den han er, men vi må samarbeide i et forhold for at det skal vokse videre. Jeg har spurt om hvorfor han straffer meg med alt hun har gjort og jeg skjønner at det ikke var klokt gjort. Jeg har trodd at det er min feil alt sammen, men i det siste har jeg skjønt at han er livredd for å miste seg selv. Han strider imot. Jeg vet ikke hvordan jeg skal nå inn til han for å få frem disse følelsene for å ha en normal prat/diskusjon. Han stirrer rett i tvn eller fikler med noe annet. Om jeg gråter blir han helt fjern, dette går ikke bra. Han tok meg alvorlig en gang når jeg gråt, og det endte med at han begynte selv å gråte og var fryktelig lei seg. Jeg sa i går at jeg elsket han for den han var, og sa en del ting for å vise at jeg vil oss kun det beste.

Når jeg sier jeg er redd for å miste han (ikke fordi jeg tror han stikker i morgen, men fordi han betyr mye for meg) sa han at jeg ikke skulle være redd for det. Og gjennom hele denne situasjonen i går viste han mere følelser enn om han hadde brydd seg. Han tror han viser seg fra en sterk side ved å stenge meg ute, men han viser jo sin sårbare side. Egentlig er jo ikke dette et problem, men jeg lurer på om det er flere som har det som meg? Hva kna jeg gjøre for at han skal forstå at jeg elsker han? at jeg ikke vil forandre på han, men ha han som han er?

Jeg tenker at når jeg holder ut med hans ekskone(som ikke er så kul å ha der) og hans barn, så er vel det et tegn på at jeg vil ha han? Jeg har fått mye motstand pga henne og hans barn, men jeg har aldri gått. Alltid kjempet videre for våres skyld. Fordi JEG vil være sammen med den han er.

Mulig dette ble veldig rotete, men håper de fleste at dere forstår hva jeg prøvde å skrive ned:)

[Gjest Elyssa]

Jeg har ikke noe bedre råd til deg enn å fortsette å snakke med han om det. Vær tålmodig med ham, det kan være han blir stresset og føler at du presser ham.

Jeg vet av egen erfaring at et forsøk på å hjelpe, veldig lett kan bli oppfattet som press

Lykke til

[AnonymBruker]

Tusen takk Skal prøve, men er jo ikke lett. vil jo bare det beste

[Havbris]

Ts - dette er kun en hypotese men du kan jo tygge litt på den:

Dette trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Dette kan handle om at det er visse situasjoner/sammenhenger/tema som utløser betingede emosjonelle reflekser hos ham, og det har med hans historie å gjøre. Hvis de sammenhengene/situasjonene/tema som du tar opp med ham er tilstrekkelig "like" de han opplevde med sin ex, så kan dette utløse samme reaksjoner selv om situasjonene i seg selv her er helt forskjellige. Det handler altså ikke om deg med om hans erfaringer fra hans tidligere forhold med ex. De emosjonelle refleksene som utløses kan gjøre at han stenger helt av og låser seg - og dette kan ha startet tidlig i forholdet deres. Slike reflekser fungerer for de fleste som beskyttelsesmekanismer.

Som sagt, kun en hypotese

Endret 27. august 2010 av Havbris

[Gjest Gjest]

Høres ut som om han har en del ting å bearbeide profesjonelt.

Angsten for følelser eller å miste seg selv...

[Gjest Gjest]

Selv om han åpenbart har hangups i forhold til det å bli forandret på av sin partner på grunn av sin eks tror jeg det er lurt at du også ser nøye på hva og hvor mye det er du prøver å forandre på ham og om det virkelig er klokt. Kvinners kontinuerlige forsøk på å forandre på menn er noe av det mest destruktive i forhold og ofte egentlig bare en måte å få makt over ham på. I hvert fall blir resultatet lett om hun lykkkes for godt at hun mister respekten for ham fordi hun har fått for mye kontroll over ham og han er miserabel fordi han er blitt endret for mye på og blitt en tøffel.

[The Kitten]

Er det noe ved ham du har gitt uttrykk for at du vil forandre? Eller er du av typen som sier "jeg elsker deg akkurat som du er, men jeg synes du burde endre på ditt og datt?"

[Katana]

Skulle likt å høre hans versjon.

Jeg tror du stresser veldig med dette, og at det muligens er det som har fått ham til å lukke seg. Prøv å slappe av og gi det litt tid. Kanskje minner du ham etter hvert om eksen som hele tiden prøvte å forandre ham? I et forhold må man akseptere at det er forskjeller som antagelig aldri vil endre seg, men som man får med "på kjøpet" og godtar fordi man elsker det mennesket og ikke kan tenke seg å leve uten det.

[lille-lure]

Tusen takk for mange fine tilbakemeldinger som gi mening! Jeg har ingen intensjon om å forandre eller endre på han. For jeg er super fornøyd. Det jeg ikke forstår er samarbeidet. Om jeg spør om han kan la være å gjøre en liten ting, så tror han at da må han forandre på seg som person. Det er jo ikke det jeg er ute etter. Men som dere sa, kanskje disse situasjonen er like som han hadde med sin eks. Og det er ikke noe jeg ønsker. Ser jo da selv at jeg må legge ting frem på en annen måte og på et annet tidspunkt.

Jeg er enig som en sa at han trenger hjelp til å løse sine ting, men det kommer han ikke til å gjøre. For igjen, frykt for å ikke være seg selv.

Når jeg skriver dette blir jeg mer og mer forbanna på dette kvinfolket han giftet seg med. Hvorfor henne?!?!? Kunne han ikke finne en som behandlet han bra? Men på en annen side så ville jeg kanskje ikke hatt han nå

De har barn sammen, så han er jo nødt til å ha henne i hans verden. Men det får gå.

Jeg blir fryktelig lei meg på han sine vegne når jeg se hvordan hun har herpa med han.Svigermor har fortalt en del om hvordan hu var og hvordan hun forlangte og forlangte. Synes det er en skam. For han er den skjønneste skapning som finnes på denne jord. Men noen vet sannelig ikke å ta vare på dem!!!

[The Kitten]

Kan du gi et eksempel på hva "en liten ting" er?

[Gjest Cecilie49]

Jeg er veldig hårsår på enklte ting når det kommer til forhold. Og dette har jeg selvsagt vært veldig åpen om. Om jeg tar op dette og spørr om han kan gjøre det han gjør, men på en annen måte, slik at jeg blir mer roligere f.eks. Da får jeg gjerne at jeg ikke kan forandre han, men det er jo ikke å forandre hans personlighet, men fremgangsmåten i det som blir gjort.

Forstod du hva jeg mente? Forklarte meg kanskje litt dumt.

[The Kitten]

Jeg er veldig hårsår på enklte ting når det kommer til forhold. Og dette har jeg selvsagt vært veldig åpen om. Om jeg tar op dette og spørr om han kan gjøre det han gjør, men på en annen måte, slik at jeg blir mer roligere f.eks. Da får jeg gjerne at jeg ikke kan forandre han, men det er jo ikke å forandre hans personlighet, men fremgangsmåten i det som blir gjort.

Forstod du hva jeg mente? Forklarte meg kanskje litt dumt.

Jeg forsto det litt, men ikke helt. Måten han gjør ting på er jo en del av ham, og dermed slik han ser det, en del av personligheten.

[lille-lure]

Hmm... Det er veldig vanskelig å forklare. For jeg har jo ingen intensjoner om å fprandre han. Jeg synes det r kjempe leit at han tror det.

[Gjest Gjest]

bla bla bla

Hvem er han i avataren din? Damn, han ser nice ut...