savner min tidligere bestevenninne :(

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir trist når jeg tenker på min tidligere bestevenninne, og tenker ofte på hun.

vi ble kjent da vi begynte på vgs og hadde ikke mye kontakt det første året, men fra dag 1 da vi startet med 2. året var vi uatskillig. vi følte begge at det var "skjebnen" eller noe, vi klaffet veldig med kjemien, vi følte et bånd veldig kjapt og vi ble bestevenninner

vi fortalte alt til hverandre og lo hele tiden og var sammen hver dag på skolen.

etter vgs flyttet begge til storbyen med hver vår kjæreste for å være lærlinger og vi såg mindre til hverandre men ringtes hver dag, og var fortsatt bestevenninner.

jeg slet på den tiden med forskjellige ting i livet og hun var en god støtte for meg. men tenker at jeg til tider kanskje ble for mye for hun, at hun var en såppas støtte at hun ble sliten av det.

på den tiden var jeg ikke flink til og "se" ting som det var..jeg var deprimert og var ikke meg selv.

etterhvert flytta jeg fra samboern og hjem til mine foreldre, da ble kontakten noe mindre men når vi ringtes hadde vi fine samtaler og hun prøvde være en god venninne for meg og vi lo og slikt som vi alltid gjorde. vi kunne prate i timesvis om alt og ingenting. men jeg fant ut etterhvert at hun hadde vært borti ting, at noe hadde skjedd henne. ganske alvorlige og traumatiske ting som hun ikke fortalte til meg, som hadde skjedd for flere mnd siden og hun hadde vært gjennom en prosess uten at jeg visste det.

jeg forsto ikke hvorfor hun ikke ville fortelle det til meg :S

hun var alltid opptatt av hvordan jeg hadde det, og unnlot og svare når jeg spurte hun om ting i hennes liv. "er ikke så viktig/er ikke noe spesielt, men hvordan er det med deg og det og det?" svarte hun som regel.

og som tiden gikk ble kontakten mindre og mindre, hun unnlot og svare når jeg ringte. og når hun tok telefonen så sa hun at hun skulle ringe tilbake men gjorde det aldri!

ga aldri uttrykk for at det var noe gærent eller at hun var sint eller at det var noe spesielt annet enn at hun unnlot og ha kontakt med meg. så jeg etter langt tid konkluderte med at hun trakk seg bort for å ikke ha kontakt med meg lengre.

hun hadde mye ting som foregikk i livet sitt som sikkert var mer enn nok for hun, og følte sikkert at det ble for mye med meg og mitt også. og jeg forstår det nå i ettertid, eller det er ihvertfall det jeg har konkkludert med.

vi hadde en krangel/diskusjon for nesten 3 år siden, da jeg var sammen med en som nå er en eks av meg. hvor hun hadde sagt hun skulle komme på besøk, men nok en gang ble jeg skuffet da hun ikke kom. jeg sa ikke dette til hun, men min eks ble irritert over dette da han visste om hvordan ting var mellom meg og hun. så han sendte en mld til hun om hvor dårlig venninne hun var for meg osv osv...jeg fikk ikke se mld før han hadde sendt den (!!) men hun ble helt utav seg og gråt på telefonen til meg etterpå, sa at jeg var hennes bestevenninne og var kjempe lei seg over at jeg syntes hun var en dårlig venninne.

jeg prøvde og forklare at det var ikke mine ord, det var eksen min sine ord, jeg syntes ikke hun var en dårlig venninne. jeg ville egentlig ha en forklaring på hva det var som foregikk, hvorfor vi ikke hadde like mye kontakt og følte at det var "noe" som foregikk.

jeg har alltid vært ganske dårlig av meg til og prate om slike ting, litt konfliktsky heter det vell. så jeg fikk ikke fortalt helt hva jeg følte og mente.

uansett...etter den gangen ble kontakten fortsatt mindre og mindre og vi har per dags dato ingen kontakt. vi er venner på facebook, men bortsett fra noen kommentarer på noen bilder prater vi ikke.

nå har vi begge flyttet langt fra hjemstedene våres men bor faktisk bare 1,5 time unna hverandre.

jeg prøvde i fjor tror jeg det var, og ta kontakt for å spørre om vi en gang skulle møtes. ja det var greit ja, sa hun.

men da jeg faktisk skulle dit hvor hun bor, og sa i fra om dette og spurte om vi skulle møtes på kafè eller noe, så fikk jeg aldri svar. så etter det har jeg gitt helt opp.

jeg vet egentlig ikke hvorfor hun kuttet meg ut, om jeg har gjort noe, eller om det var av de grunnene jeg tror det er som jeg skrev her. den gangen vi pratet i fjor (på chatten på facebook) var det som i gamle dager. vi lo og pratet en stund om ting og en skulle tro vi ikke hadde vært fra hverandre, følte jeg ihvertfall.

så jeg forstår virkelig ikke hva som skjedde...

som nevnt så tenker jeg ofte på dette, jeg savner henne så. vi var jo bestevenninner, og jeg er så lei meg fordi hun ikke er i livet mitt lengre

burde jeg skrive et brev på facebook og stille de spørsmålene jeg lurer på? hvorfor hun kuttet kontakten osv...

eller burde jeg la være?

takker for innspill

[Avalon]

Jeg hadde nok skrevet et brev på facebook. Ville nok ikke peppret henne med spm, bare de viktigste og sakt at jeg savnet henne veldig. Latt det stå til iallefall.

Gi henne noen dager å svare, før du evt gir helt opp.

Kanskje hun ikke svarer i det hele tatt, men da har du iallefall prøvd!

[AnonymBruker]

Jeg tok kontakt med en venninne jeg ikke hadde pratet med på 2 år pga en uoverensstemmelse.

IKKE spør henne disse spørsmålene over internett da. Da føler hun seg angrepet.

Si at du har tenkt mye på henne, og du synes det er synd dere mistet kontaktet, kanskje dere kan ta den opp igjen?