Seriøst forhold i en alder av 16?

[Gjest BabyBlue]

Jeg har nettopp begynt på vg1, og har hatt som mål å bli mer sosial og få meg flere venner dette året. Den delen ble unnagjort allerede etter den første uka, for jeg synes selv jeg har blitt kjent med noen ordentlige fine folk!

Men i det siste har jeg bare hatt mer og mer lyst på kjæreste. Ikke et sånt av og på flørteforhold som mange andre tenåringer har, men liksom et forhold som varer og er seriøst.

Den forrige kjæresten min var jeg sammen med en stund. Han var en flott fyr, men etter noen måneder gjorde vi det slutt, ettersom vi var mer som venner enn kjærester.

Alle tenåringsforhold rundt meg er så kortvarige og har mangel på... lidenskap?

Jeg føler selv jeg er klar for et ordentlig herlig forhold hvor jeg er dødsforelsket og blir ordentlig godt kjent med fyren, men etter hva jeg har skjønt er gutta på min alder fremdeles barnslige og sliter med å fange opp "jeg liker deg" signaler.

Var faktisk en gutt jeg fikk sansen for, men han er typisk nok homo, så nå er han bare en del av vennegjengen istedenfor

Er det i det hele tatt noen her som med hånden på hjertet kan si de har hatt et godt og langvarig forhold i ung alder? : ) Og hvordan fant dere fyren som sørget for å være din første kjærlighet verdig?

[Rødtoppen86]

Jeg ble sammen med min nå forlovede i en alder av 17 år Da gikk jeg på videregående på 1. året og han på høyskolen, så han var da 22 år.

Siden vi nå skal gifte oss neste år, så må jeg jo si at det fungerte for oss

Tror vi fungerer så fint sammen fordi vi har felles interesser som da er trening og kosthold. Vi er veldig like og har mye å gjøre sammen, så den enes hobby går ikke foran den andre. Vi har like tanker og meninger, men kan godt diskutere ting og være uenig også.

[Gjest Savannag]

JA! Det kan jeg med hånden på hjertet si Vi ble sammen når jeg var 15 og han 17, jeg gikk altså da i 10.klasse. Nå er vi forlovet og gifter oss om kun kort tid, har bygget hus sammen og vel.. Drømmen gikk i virkelighet! Synes selv jeg er umåtelig heldig som skal få gifte meg med min første kjærlighet, og ja, det er fullt mulig å ha et lidenskapelig og seriøst forhold i en alder av 16 år. :-)

Bare et tips; etter min erfaring kommer kjærligheten når den kommer, når du ikke kan motstå, når det som er - er for fint til å legge fra seg. Synes ikke noe om å jage, jage og jage etter kjærligheten

[Gjest _lene_]

Jeg vil si det er mulig ja :)Ble selv sammen med det som nå er mannen min én uke før jeg fylte 17. Mange som mente det var for tidlig og ikke ville gå i begynnelsen, men nå har vi vært sammen i 7 år, gift i over 1 år og fortsatt lykkelige Jeg merker at nå som jeg selv begynner å komme litt opp i 20-årene, så tenker jeg selv at det er forferdelig ungt for en 16-åring å ha et seriøst forhold, men jeg har aldri savnet noe i alllefall Kommer kanskje litt an på personligheten til folk også... Foreldrene til kjære ble sammen da hun var 17 og han 20, og de er fortsatt lykkelig gift etter 30 år

[Gjest Nina]

Ja, det er fullt mulig

Jeg var 16 da jeg ble sammen med samboeren min, han var da 24. Vi har nå vært sammen i 8 år, og har det fortsatt veldig bra Jeg fikk også høre at jeg var altfor ung, men det brydde jeg meg ikke om i det hele tatt!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Er det i det hele tatt noen her som med hånden på hjertet kan si de har hatt et godt og langvarig forhold i ung alder? : ) Og hvordan fant dere fyren som sørget for å være din første kjærlighet verdig?

Har alltid kjent min, vært bestevenner hele livet. Ble sammen med han som 17åring, og vi er fremdeles lykkelige sammen, mange år senere.

Nå er jeg likevel ikke så gammel enda (starten av de 20), så jeg kan nok ikke si om vi holder hele livet eller ikke, men det kan vel ingen forutsi. Synes du ikke skal stresse, nyt tenåringstiden din, og ikke stress med å finne deg en mann. Du ender nok opp med en til slutt

[AnonymBruker]

Vi ble sammen rett før jeg ble 16 år. Forlovet og samboer rett etterpå.

Gift 3 år etter. Har nå vært lykkelig gift i over 20 år.

Han er det beste som har hendt meg i livet.

[Gjest Gjest]

"men etter hva jeg har skjønt er gutta på min alder fremdeles barnslige og sliter med å fange opp "jeg liker deg" signaler."

Rettelse, det er jenter som har vanskelig for å si ting med klartekst.

[Gjest Applecore]

Jeg var 19 og mannen min var 2 mnd fra å bli 17 da vi møttes. Vi har vært sammen i 7 år nå

[Redbull]

Ja så klart.! Var 13 når eg ble sammen med min første kjæreste, vi var sammen i 6 år, å han har en spesiell plass ihjertet mitt

[Gjest A]

Alle her sier det er fullt mulig- men du bør huske på at de som har svart er de som har interesse av å støtte deg. Og ikke alle de andre som tenker :"Hell, no!"

Da jeg var 16 var jeg opptatt av å være med mange og oppleve mange forskjellige ( og pule litt rundt å finne ut hva jeg liker) før jeg skulle roe meg ner og gifte meg.

Jeg tenker at: Du er en moden jente og en person som er blitt (unnskyld for å si det sånn klisjeaktigt) voksen.

Du er klar for noe mer seriøst og dypt.

Da kan du finne det med en som er på ditt nivå modningsmessig sett.

Men vær forsiktig med å tenke at den du kanskje finner - som er på nivået ditt- skal bli "den rette" fordi du er klar for det.

Det kan være lurere å tenke at :Du ser hvor det går med dere -og at det behøver ikke å bli sånn at du gifter deg med han etterhvert-sjøl om det er et langvarig forhold. Nye ting- og forhold- kan komme seinere.

Da kan du nemli spare deg for en hard trøkk hvis drømmene du har lavd ikke kommer til virkelighet med den du treffer.

Å bygge planer for livet sitt rundt en annen når man er så ung - det kan bli vondt hvis den andre etterpå gjør det slutt.

Med andre ord så blir det ofte ikke sånn at folk gifter seg med den første de var i et seriøst, langvarig forhold med.

Og at du kan tape noen erfaringer også hvis du bare har én person i livet ditt som du har vært i forpliktende relasjon med når du er 50.

Men bare kos deg -og let etter det du trenger

[AnonymBruker]

Har faktisk 3 venninner (som jeg kommer på i farten - kan være flere) som fant sine kjærester som 16 åringer.

De er nå 25 år senere fortsatt lykkelig gifte. Altså det varte.

Så ja man kan finne den seriøse i ung alder.

Jeg var alt for virrete til å gjøre det da... jeg måtte flakse rundt og nyte livet i den alderen.

[Independent_]

Jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 16 og vi er fortsatt sammen

Forskjellen mellom meg og deg er at du i innlegget ditt ønsker deg en kjæreste, men ikke har funnet han enda. Jeg fant kjæresten før jeg hadde store ønsker om et langvarige forhold. Vi bare ble sammen og holdt sammen. Nå ser jeg jo at jeg har vært utrolig heldig, jeg er påbegynt min utdanning og står økonomisk sterkt både med og uten kjærestens hjelp. Jeg er følelsesmessig avhengig av han, men jeg vet at dersom det hadde blitt slutt hadde jeg klart meg likevel, selv om at vi har vært sammen lenge. Det er lett å gjøre seg avhengig av den andre personen når man møter den veldig tidlig i livet. Det er noe man bør unngå. Å være en egen person er sååå viktig. Ha sin egen identitet, være sin egen sjef, være selvtenkende og uavhengig - noe som igjen styrker din personlighet enten du er singel eller i et forhold.

Mitt tips til deg er å ikke tenk så mye over akkurat hvilket forhold du vil ha. Mange gutter/menn er ikke ute etter den type forhold som du ønsker i den alderen, og er bare ute etter en "fling". Du bør møte gutten/mannen først før du regner ut hvilke type forhold du vil ha. Det er greit med ønsker, men i et parforhold kommer man med kompromiss og man møtes på halvveien. Å til spørsmålet ditt: JA, det er absolutt mulig å ha et seriøst, langvarig forhold i en alder av 16 år. Mange 16-åringer inkludert meg som var veldig voksen for å være 16 år. Da kan man ha en moden innstilling til forhold og forholdet kan holde.

Endret 28. august 2010 av Independent_

[I Grosny]

Det kan gå veldig bra, men det kan også oppstå problemer som en del par ikke klarer å overvinne, som f.eks at den ene drar til utlandet for å studere i mange år.

Hvis du blir sammen med han du ønsker, så trenger du en plan B. En nødutgang. Med det mener jeg med tanke på økonomisk levebrød, at det er lurt å satse på den utdannelsen som frister, og skaffe seg et solid ståsted i arbeidsmarkedet.