Svigers som nabo

[AnonymBruker]

vet ikke helt i hvilket forum jeg skal poste dette, men prøver her...

Jeg, samboeren min og vår datter har nylig flyttet inn i et flott nytt hus, som vi selv har bygget. Vi har lite lån da vi har gjort alt selv, og tomten var gratis. Vi har med andre ord alt vi kan ønske oss. Men det er et skår i gleden, som nå har blitt et stort problem for meg... svigers bor 20 meter unna!!! Jeg må ha vært helt fjern da jeg gikk med på å bygge hus rett ved siden av de...

Svigers driver en campingplass, noe som medfører svært mye arbeid i perioden mai-august/september. Og de forventer at min samboer skal hjelpe de med alt, da det en gang er han som skal ta over. Så han er altså ute å fikser ting på campingplassen, mens det er jeg som sitter igjen alene med alt husarbeidet og det arbeidet som en unge fører med seg. I tillegg er jeg ute i permisjon og svigermor kommer innom meg 1-2 ganger for dag, fordi hun selv ikke har jobb eller venner og derfor kjeder seg... Dette tar snart livet av meg. Samboeren er på jobb hele dagen, og når han kommer hjem så må han ut å jobbe på campingplassen. Jeg misliker nå sterkt mine svigerforeldre og skulle ønske jeg aldri gikk med på å bygge i nærheten av de. Jeg har nå aller mest lyst til selge huset og flytte.

Noe jeg synes er veldig sårt er at jeg har en høy utdannelse med gode karakterer, og flyttet fra Oslo med mange jobbtilbud, til min samboers hjemsted. Jeg har nå en "drittjobb" som ikke er særlig relevant i forhold til utdannelsen min, og i tillegg har jeg lang reisevei, ca en time hver vei. Andre mer relevante jobber er veldig vanskelig å få for en som bare har vært i arbeidslivet i 1-2 år.

Jeg vil bare ha et vanlig liv, uten campingplass og uten masete svigerforeldre. Har prøvd å snakke m han om dette, men han mener at det ikke er noe alternativ. Jeg har bestemt meg for at jeg vil flytte, med eller uten han. Jeg orker ikke dette livet lenger. Er jeg urimelig? Selvfølgelig visste jeg om campingplassen da jeg ble sammen m han, men nå angrer jeg så sårt. Jeg vil ikke ha noen campingplass, jeg vil bare ha et hus og en familie.

Håper noen kommer med fornuftige innspill til meg!

[Havbris]

Nei - følelsene dine er ikke urimelige, det du føler det føler du jo. Men (skal ikke være moraliserende) selvfølgelig er det veldig synd at du ikke tenkte igjennom alle disse mulige konsekvensene da dere gjorde dette valget, jeg går jo ut fra at dere hadde mange runder på dette før dere bestemte dere. Jeg synes heller ikke mannen din er urimelig fordi han forholder seg til den beslutningen dere tok sammen.

Det virker som du har fått hele virkeligheten dettende ned i hodet og at du var totalt uforberedt på dette - også når det gjelder jobb. Hvordan tror du mannen din opplever at du er så misfornøyd med den tilværelsen dere sammen hadde som mål?

Men - hvis dette etterhvert går løs på din/deres livskvalitet så må dere jo seriøst vurdere om dette er en løsning dere kan leve med hvis dere gjør justeringer mht hans jobbing på campinplassen og din svigermors "inngripen" i hverdagen, eller om dere må vurdere å flytte.

[I Grosny]

Hva er egentlig problemet?

1. Lang reisevei til dum jobb.

2. Far deltar for lite hjemme.

3. Du får ikke være i fred en eneste dag for svigermor. Då får ikke slappe av alene med ungen. Mangler privat rom.

Dette er egentlig mange alvorlige problemer. Snakk med mannen din en gang til. Du trenger ikke å ha alle disse problemene, iallfall ikke i så stor grad.

Forslag til løsninger:

1) Reduserert stilling-muligens kombinert med deltidsstudier slik at slipper å dra på den kjedelige jobben hver dag.

2) Dere bestemmer at 2 dager i uka skal være deres. Null campingarbeid på disse dagene.

3) Du må være hyggelig, men bestemt avvisende til svigermor, og si i klartekst at du ønsker besøk av henne 3 dager i uka, ikke 7. Jeg vet det er tøfft å sette grenser den veien, men du er presset mot veggen og har ingen valg.

Det kan godt hende at svigermor bør dras inn i denne samtalen, og få forklart at du sliter med å trives slik. Husk at hun er din nærmeste, og den som er med deg hver dag. Hun er definitivt på laget ditt, og den mest aktive av alle sammen.

Du må rett og slett beintøft sette dine egne grenser , og lage ditt eget private rom. Hvis din mann og dine svigers ikke kan leve med det, så får du på nytt begynne å tenke på å reise, men klarer dere dette , så kan ting gå mye bedre.

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet?

1. Lang reisevei til dum jobb.

2. Far deltar for lite hjemme.

3. Du får ikke være i fred en eneste dag for svigermor. Då får ikke slappe av alene med ungen. Mangler privat rom.

Dette er egentlig mange alvorlige problemer. Snakk med mannen din en gang til. Du trenger ikke å ha alle disse problemene, iallfall ikke i så stor grad.

Forslag til løsninger:

1) Reduserert stilling-muligens kombinert med deltidsstudier slik at slipper å dra på den kjedelige jobben hver dag.

2) Dere bestemmer at 2 dager i uka skal være deres. Null campingarbeid på disse dagene.

3) Du må være hyggelig, men bestemt avvisende til svigermor, og si i klartekst at du ønsker besøk av henne 3 dager i uka, ikke 7. Jeg vet det er tøfft å sette grenser den veien, men du er presset mot veggen og har ingen valg.

Det kan godt hende at svigermor bør dras inn i denne samtalen, og få forklart at du sliter med å trives slik. Husk at hun er din nærmeste, og den som er med deg hver dag. Hun er definitivt på laget ditt, og den mest aktive av alle sammen.

Du må rett og slett beintøft sette dine egne grenser , og lage ditt eget private rom. Hvis din mann og dine svigers ikke kan leve med det, så får du på nytt begynne å tenke på å reise, men klarer dere dette , så kan ting gå mye bedre.

Helt enig med deg I grosny. En venninne var i nesten samme situasjon der familiebedriften krevde mye av hans fritid, men ting ble bedre når hun sa i fra på en fin måte. Svigermødre tåler litt kritikk og det går an å si ting uten å fornærme noen.

[fink]

Jeg vet ikke hva du mener når du sier " nylig " flyttet inn, men jeg får inntrykk av at du ikke har gitt dette en real sjanse.

I forhold til din manns jobbing:

Snakk med han om dette, og forklar at det blir for mye ansvar på deg alene. Kanskje blir det også automatisk mye bedre når campingsesongen er over.

I forhold til din svigermor:

Du må nesten bare si det som det er:

- at hun må avtale når hun skal komme, fordi det ikke alltid passer. Skjønner deg godt, hadde fått mark av å ha svigers så nær.

I forhold til jobb:

Ikke alle får drømmejobben som nyutdannet, og mange reiser en time til jobb hver dag. Kanskje kan du ta mer utdanning slik at du blir mer attraktiv på jobbmarkedet, også der du bor nå.

Det høres ut som om du ikke gjorde skikkelig forarbeid da du gikk med på dette, og at du nå angrer bittert. Men dette er ikke din manns feil, og jeg synes du skylder ham et ordentlig forsøk på å få dette til å fungere. Kanskje kan du forhandle om at dere bor der i et visst antall år, og at dere etter dette kan flytte. Dessuten er han kanskje mer villig til å flytte bort med deg, om han føler at du ga det en "fair" sjanse. Det er jo ikke sikkert det er hans drøm å overta campingplassen heller?

Lykke til!

[AnonymBruker]

Fortell at du er ulykkelig slik som tingene er nå, og at du ønsker å flytte. Om han elsker deg så vil han fokusere på din lykke, om han ikke tar hensyn så..!

[Gjest Gjest]

Du skriver at dere fikk tomta gratis, vel det gjorde dere tydeligvis ikke- Theres no such ting as a free lunch. DERE skal i tillegg ta over campingplassen, da er det vel naturlig at dere hjelper til, det er jo deres framtid dere er med på å bygge opp. Jeg syns du høres barnslig og sutrete ut. Du burde vite at det følger med forpliktelser når man får en "gratis" tomt, og du har hele tidne visst at dere skulle ta over plassen.

Så hva med å snu fokus? Hvorfor ikke engasjer deg i campingplassen? Ta del i det som skal brødfø deg og familien din i framtiden?

Syns også du bør snakke med mann og sivgers. Si at mannen din må få ha to (?) kvelder der han har totalt fri slik at dere kan være sammen som en normal familie etter arbeidstid. Når det gjelder svigermors daglige besøk skjønner jeg at det er vanskelig. Det er ikke lett å avvise henne uten å såre. Dette blir bedre når permisjonen din er over og du skal tilbake til drittjobben din, det er da noe...

[Jade]

Huff! Dette hadde jeg ikke orket! Støtter forslaget om å prøve å gjøre noen forbedringer fremfor å gi opp med det samme og flytte!