Hva skal man som barn gjøre...

[AnonymBruker]

Er igrunnen for sent nå, men ønsker og høre tanker å meninger om jeg handlet riktig.

For et par år siden gikk jeg rundt med en veldig sterk følelse av at min stefar var utro mot min mor. En gang hun skulle vise meg noe på mobilen eller noe i den duren, kom det frem en melding hvor det stod noe lignende "Hei *hornyboy (?Noe sånt?*. Er du ledig? Hilsen ettelleranna." Jeg stusset veldig på dette, men min mor kan ikke huske noe av dette den dag i dag. En annen gang skulle jeg søke frem noe for henne på datamaskinen. Da viste det søk som hadde blitt gjort tidligere, der i blant "sexdating". Stusset enda mer over dette, men min mor gjorde vist ikke det.

En annen gang kan jeg huske at min mor gikk og la seg, mens min stefar tok seg et par øl, hørte musikk og dillet med telefonen for seg selv i stua. Han gikk for å ta seg en dusj, deretter sa han at han skulle ut en tur i båten. Greit nok tenkte jeg. Litt rart og ta seg en dusj FØR man skal ut i båten, men men..

Etter et par timer kom min mor ned og spurte hvor stefaren min var. Jeg sa han hadde gått ned til båten. Vi gikk begge ut for og se etter han, men han var ingen steder. Hun ristet på hodet og gikk til sengs igjen. På den tiden satt jeg oppe lenge om nettene, ofte til i 5 tiden. Når jeg da la meg hadde han enda ikke kommet hjem, og båten sto der enda. Ingen stefar og se i nærheten.

En annen gang drømte jeg at han var utro. Jeg fortalte dette til min storesøster og at jeg trodde han var det, også pga de tingene jeg har skrevet over her. Hun lo bare og sa at det var han nok ikke.

Så jeg holdt kjeft om dette da.. Nå, et par år senere fikk min mor plutselig en mystisk telefon. Det ble avslørt at han hadde vært utro med ei dame ikke så langt fra der vi bor opptil flere ganger på den tiden. Når min mor sov, jobbet nattevakt eller reiste avsted gikk han på besøk eller fikk besøk av henne.

Jeg fortalte henne om dette da alt ble avslørt. Min mor har i ettertid sagt at jeg burde ha fortalt om mine mistanker og oppdagelser. Selv stod jeg der som en forvirret ungdom og ante ikke hva jeg skulle gjøre.

Det var ubehagelig, jeg viste jo innerst inne hva som var sant, men hva om jeg faktisk tok feil. Jeg ville jo ikke være budbringeren med et sånt budskap.

Derfor spør jeg dere; Hva mener dere ville vært det riktige og gjøre i en slik situasjon?

[AnonymBruker]

Synes det er teit av moren din å si noe sånt til deg, det er i alle fall ikke din skyld at hun ikke oppdaget det det er hennes egen! Hadde hun åpnet øya og ikke vært så jævla godtroende og naiv så hadde hun sett det selv. Ei heller din skyld at han var utro.

[Gjest I unåde]

Derfor spør jeg dere; Hva mener dere ville vært det riktige og gjøre i en slik situasjon?

Bruke huet, og holde kjeft om mistankene dine, istedenfor å plumpe ut med det for å lette samvittigheten din. Selvfølgelig måtte du pådra deg irritasjonen til mora di, det er sånn mennesker funker, hun tok vel da en solid porsjon av behovet sitt for å være skuffet over på deg.

Du ønsker å trøste deg med at du i hvert fall handlet riktig, men det er et feilspor. Det du egentlig er ute etter, er om det er noen handlinger du kunne ha gjort, som hadde garantert deg komfort, og sikret deg mot ubehaget. Det er hele utgangspunktet for fiktiv etikk.

Guess what. Det fins ikke.

Du var fucked, og sånn er det bare.

[Gjest Gjest]

Bruke huet, og holde kjeft om mistankene dine, istedenfor å plumpe ut med det for å lette samvittigheten din. Selvfølgelig måtte du pådra deg irritasjonen til mora di, det er sånn mennesker funker, hun tok vel da en solid porsjon av behovet sitt for å være skuffet over på deg.

Du ønsker å trøste deg med at du i hvert fall handlet riktig, men det er et feilspor. Det du egentlig er ute etter, er om det er noen handlinger du kunne ha gjort, som hadde garantert deg komfort, og sikret deg mot ubehaget. Det er hele utgangspunktet for fiktiv etikk.

Guess what. Det fins ikke.

Du var fucked, og sånn er det bare.

Vel, noen vil kanskje si at jeg handlet riktig ved og holde kjeft. Noen vil kanskje si at hadde det vært dem, ville de hørt om mistankene til barnet sitt. Noen er kanskje usikre på om dette er noe de ønsker og høre fra sin egen datter. Gjort er gjort, jeg tenker ikke noe over det den dag i dag. Jeg tok et valg, og det må jeg stå for. Ikke gikk jeg rundt med noen særlig dårlig samvittighet heller ;)Jeg ønsker rett og slett å høre deres synspunkter rundt dette og hva DU hadde ønsket i en slik situasjon. Det er for sent for meg og gjøre noe med det nå, så hvorfor skulle jeg ønske og høre om ting og tang jeg kunne gjort annerledes for å behage min egen samvittighet?

[Gjest Gjest]

Verden vil bedras og særlig kvinner. Ingen ville trodd deg den gangen uten håndfast bevis. Noe din mor ettertrykkelig beviste NÅ når hun mente du "burde sagt fra den gangen". Hvilket du faktisk prøvde på ditt vis.

Som barn var du "fucked" i alle fall. La dem ete driten, ikke ditt problem.

[Havbris]

Du har ikke noe ansvar for forholdet mellom din mor og din stefar, det må de faktisk ta tak i selv. Jeg synes det er urimelig av din mor å trekke deg inn i dette ved å nærmest "anklage deg" på den måten hun gjør.

Rett opp ryggen og frigjør deg fra dette.