Gjest Anonymous Skrevet 2. oktober 2003 #1 Skrevet 2. oktober 2003 Superaktiv bruker her, som velger å bære anonym nå! Jeg er i et fast forhold, og elsker min kjære, men jeg er likevel helt uforbederlig når det gjelder flørting! Jeg snakker ikke om utroskap her, sånn at det er sagt, men jeg digger at menn tenner på meg, syns jeg er sjarmerende, blir forelsket i meg og vil "ha meg"...! Har heller ikke dårlig selvtillit, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har dette behovet for å bli "beundret!! Med flørting mener jeg lange blikk, pirring i magen og vissheten om at jeg kan få gutten dit jeg vil, selv om jeg aldri gjør noe med det.... jeg vil liksom bare ha kontroll...! Dette gjelder like gjerne gutter/menn som er i faste forhold fra før som single ... går nesten litt sport i det! Akkurat nå har jeg en "flørtekompis" som er en god venn av min kjære, jeg kjenner hans samboer, vi går ofte ut og spiser sammen etc...... Uff, jeg får jo litt dårlig samvittighet, men likevel føler jeg at dette "spriter" opp hverdagen, så jeg kjører bare på...........!!!!!!!!!! Hva mener dere? Er dette skadelig for forholdet mitt? Betyr det at kjæresten min egentlig ikke er den rette eller hva??? *litt fortvilet, men ikke så veldig, for jeg føler at dette gjør meg godt, samtidig som det ikke skader noen....*
Gjest sexysadie Skrevet 2. oktober 2003 #2 Skrevet 2. oktober 2003 Bare flørt i vei du vennen. Nyt d så lenge d varer....
Kri Skrevet 2. oktober 2003 #3 Skrevet 2. oktober 2003 okay! Det er sikkert helt uskyldig, og jeg er ikke ukjent med følelsen. Men her er en tanke: Det er vel ikke mange som har vært utro uten å ha flørtet først, eller? Så hvis du ikke flørter sånn, er sjansen for utroskap minimal i forhold? Plutselig en dag kan du gå litt for langt. Ville du ha likt at din kjære gjorde det samme?
Gjest Anonymous Skrevet 3. oktober 2003 #4 Skrevet 3. oktober 2003 Kanskje du har lest innlegget til hun som har en venninne som flørter med samboeren hennes? Hvis ikke må du gjøre det, sånn at du får litt bedre forståelse for hva oppførselen din kan bety for andre? Jeg synes innlegget ditt oser av egoisme, rett og slett. Hvor er omtanken for samboeren din? Synes han det er greit at du holder på sånn? Er det greit for deg at han driver på på samme måte med andre damer....også når du er til stede? Du flørter med en god venn av din kjære, og kjenner også hans samboer....hvordan føles det for dem, tror du? Selv setter jeg mannen min såpass høyt at jeg ikke vil utsette ham for tvil, usikkerhet og vonde følelser. Jeg synes også at det faktisk vitner om dårlig selvtillit og et overdrevet behov for bekreftelse på seg selv. Det at du skriver som anonym selv om du er superaktiv bruker kan vel tyde på at du ikke akkurat er stolt over det du gjør?
la Flaca Skrevet 3. oktober 2003 #5 Skrevet 3. oktober 2003 Jeg kjenner meg litt igjen i behovene dine, men det var for lenge siden: 18-årsalderen til tidlig i 20-årene. Nå er jeg kommet til et sted i livet der jeg fullstendig driter i om mannfolka har sansen for meg på et seksuelt plan, det viktigste er å bli oppfattet som ei OK dame. Kanskje har det å gjøre med at du ikke har funnet Den Rette? - ihvertfall er det en lite moden oppførsel du forteller om, og du risikerer å gå på trynet. Folk snakker vet du... La Flaca (ingen motstander av flirting)
Gjest GreenSky Skrevet 3. oktober 2003 #6 Skrevet 3. oktober 2003 Jeg er singel nå, men har vært i et lengre forhold. Og i likhet med deg elsker jeg å flørte. Men det er forskjell på flørt og flørt. Flørt er sundt. Flørt kan være bra for arbeidsmiljøet. Flørt mellom venner kan utvikle seg til et sterkere vennskap. Flørt er bra... Til en hvis grense. Og jeg tror du har gått over denne grensa. Med flørting mener jeg lange blikk, pirring i magen og vissheten om at jeg kan få gutten dit jeg vil, selv om jeg aldri gjør noe med det.... jeg vil liksom bare ha kontroll...! Dette gjelder like gjerne gutter/menn som er i faste forhold fra før som single ... går nesten litt sport i det! Her skal du være veeeelig forsiktig, vil jeg råde deg til. Du skriver at det nesten har gått sport i flørtinga di, og det synes jeg hørtes beskymringsverig ut. Lar du flørten gå for langt, risikerer du å såre noen fryktelig. Det er forskjell på en liten flørt og å få noen til å bli forelsket i deg. Jeg vet ikke om dette er tilfellet med deg, og hvis noen blir forelsket i deg, er jo selvfølgelig ikke det din feil.... Men mindre du har dratt flørten for langt og ikke satt tydelige grenser.
chimp Skrevet 3. oktober 2003 #7 Skrevet 3. oktober 2003 D der er ikke noe som er spes for deg......Gjelder nok de fleste, og i særlig grad meg da, men jeg gidder ikke engang være anonym av den grunn! er vel ingen bombe akkurat her på KG at jeg er en kjempe-flørt.... :oops:
Quinden Skrevet 3. oktober 2003 #8 Skrevet 3. oktober 2003 Flirting er en del av livet det, så det kan du gjøre, så lenge det ikke utvikler seg til noe mer og det går utover han du er så glad i, men blikk etc. pirrer opp hverdagen det, den dagen vi ikke gjør det så er det dårlig stelt med oss.
Titti72 Skrevet 3. oktober 2003 #9 Skrevet 3. oktober 2003 Jeg er enig at flørten har sin plass i hverdagen, men... Jeg ville aldri ha rå-flørta med min kjærstes bestevenn!! Ei heller med mannen til min venninde! Dette syns jeg er utrolig dårlig av deg, og det står ikke noe respekt av det overhode. Hadde det vært litt uskyldig flørting en gang så kanskje, men sugende sengeblikk er ikke realt. De får du sende til andre på byen/butikken/bilkø/what ever.
Champagne Skrevet 3. oktober 2003 #10 Skrevet 3. oktober 2003 Flørting er sunt og gøy! Selvsagt må man vite grensene, og for meg går de ved venner til min kjære og jeg flørter aldri foran han. Jeg gjør ikke noe galt, bare har det gøy og nyter livet!
Suzy Skrevet 3. oktober 2003 #11 Skrevet 3. oktober 2003 Jeg flørter mye og gjerne og eeelsker å få positiv tilbakemelding fra det annet kjønn, MEN du må tenke over hvor langt du går... :-? Tror forresten ikke at flørting øker sjansen for utroskap - tvert imot tror jeg det er sunt å få lov til å få tilbakemelding fra andre for så å gå hjem og nyte der :D Suzy
Pusekatt Skrevet 3. oktober 2003 #12 Skrevet 3. oktober 2003 Jeg kjenner meg litt igjen i behovene dine, men det var for lenge siden: 18-årsalderen til tidlig i 20-årene. Nå er jeg kommet til et sted i livet der jeg fullstendig driter i om mannfolka har sansen for meg på et seksuelt plan, det viktigste er å bli oppfattet som ei OK dame. Kanskje har det å gjøre med at du ikke har funnet Den Rette? - ihvertfall er det en lite moden oppførsel du forteller om, og du risikerer å gå på trynet. Folk snakker vet du... La Flaca (ingen motstander av flirting) HELT enig med La Flaca her
Gjest Anonymous Skrevet 3. oktober 2003 #13 Skrevet 3. oktober 2003 Bare flørt i vei du vennen. Nyt d så lenge d varer.... Ja for snart må du begynne med flørtingen i singel tilstand! Nyt det så lenge det varer...
Gjest sexysadie Skrevet 3. oktober 2003 #14 Skrevet 3. oktober 2003 Ett spørsmål til panelet her: Hvorfor er flørting så galt? Slik jeg ser d: Er grensen lang!
Kalas Skrevet 3. oktober 2003 #15 Skrevet 3. oktober 2003 Jeg kjenner meg litt igjen i behovene dine' date=' men det var for lenge siden: 18-årsalderen til tidlig i 20-årene. Kanskje har det å gjøre med at du ikke har funnet Den Rette? - ihvertfall er det en lite moden oppførsel du forteller om, og du risikerer å gå på trynet. Folk snakker vet du...[/quote'] Dette er i hvert fall jeg helt uenig i. Jeg elsker også å flørte, det samme gjør samboeren min. Vi er begge enige at det er deilig å få bekreftelse på at man fortsatt er attraktiv på markedet, selv om vi nå er godt etablert og skal gifte oss til sommeren. Og jeg er over 30, men tror aldri jeg blir for "moden" til å flørte. 8) Å gå igjennom livet uten å bli litt småbetatt av andre enn kjæresten - nei, det tror jeg faktisk ikke er mulig. Ikke dermed sagt at man behøver å la det gå lenger enn flørtestadiet.
Gjest Anonymous Skrevet 4. oktober 2003 #18 Skrevet 4. oktober 2003 Jeg skrev under med "ingen motstander av flirting" fordi jeg også kan ha glede av å flirte, og har vært betatt av andre enn min kjære. Men jeg oppsøker det ikke, og har ikke et behov for å bekrefte noe overfor meg selv. Tvert imot hadde jeg opplevd det som trasig dersom en gift mann gikk hen og forelsket seg i meg, fordi jeg hadde forledet han med flirt "for sportens skyld", som forfatteren skriver. Det er heller ingen hyggelig opplevelse å forelske seg i andre enn mannen sin, kanskje ikke til å unngå - men langt i fra noe å trakte etter! Jeg har selv en flirtende personlighet. Men flirten kan ikke tolkes som noe annet enn det den er;- et signal om at jeg liker vedkommende, en litt spenstig omgangstone med humoristisk snert, litt ekstra oppmerksomhet for å glede andre. Forskjellen er at jeg flirter med alle, kolleger av begge kjønn, familie, venner...jeg ser meg ikke ut et "offer", som forfatteren gjør. Jeg sier ikke at man skal spenne på seg kyskhetsbelte den dagen man etablerer seg med noen. Flirting med den hensikt å piffe opp hverdagen for seg selv og andre er sunt og positivt. Men hvis man flirter for å oppnå en følelsesmessig respons hos motparten i form av forelskelse, eller av typen ; "ooh, du er så sexy - jeg må bare dumpe dama mi for deg" kan jeg virkelig ikke se det som noe annet enn fjortis-oppførsel fra et menneske uten respekt for seg selv, eller partneren sin. (eller venninna si, i dette tilfellet) Kall meg kjedelig, men jeg tror kjæresten min setter pris på at jeg er som jeg er... La Flaca
punkyB Skrevet 4. oktober 2003 #19 Skrevet 4. oktober 2003 Flørt er kjempeviktig - uansett om man er i et forhold eller ei. For det er jo akkurat bare en flørt det er - går man lenger enn bare flør så er det noe annet. Jeg ser for meg noen få 'worst-cases' som kan bli resultatet hvis ikke du er oppmerksom på det. Jeg synes kanskje hvis du flørter kun for sportens skyld - for å oppnå å bli begjært , så får du jo vurdere om det er en slags tvangstanke i det / usikkerhet som ligger bak - og evnt. gjøre noe med det. Dette vil skape usikkerhet og sjalusi hos partneren og gå utover forholdet. Det bør også være diskutert sammen med partneren at det er akseptert. Noen tror av en eller annen grunn at om man har et forhold så skal man slutte å se på andre. Du bør være forsiktig med at du ikke drar den for langt på arbeidsplass feks. Du vet at du ikke går lenger enn bare en flørt , men rykter kan fort begynne å gå. Men flørt i vei ! :blunke:
Gjest Anonymous Skrevet 4. oktober 2003 #20 Skrevet 4. oktober 2003 La Flaca skrev: "Jeg sier ikke at man skal spenne på seg kyskhetsbelte den dagen man etablerer seg med noen. Flirting med den hensikt å piffe opp hverdagen for seg selv og andre er sunt og positivt. Men hvis man flirter for å oppnå en følelsesmessig respons hos motparten i form av forelskelse, eller av typen ; "ooh, du er så sexy - jeg må bare dumpe dama mi for deg" kan jeg virkelig ikke se det som noe annet enn fjortis-oppførsel fra et menneske uten respekt for seg selv, eller partneren sin. (eller venninna si, i dette tilfellet) Kall meg kjedelig, men jeg tror kjæresten min setter pris på at jeg er som jeg er..." Og jeg må si meg HELT enig her; flirting og flirting er to forskjellige ting!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå