slettet

[Gjest rosa90]

slettet

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[AnonymBruker]

Det må du jo snakke med henne om. I min vennegjeng er det IKKE akseptert og det vet vi alle om. Det finnes nok fisk i havet.

Du får spørre henne hva hun synes, kan jo hende hun synes det er ok. Hvis ikke må du nok velge mellom henne og han .

[Mary Poppins]

Hva synes venninna di om at eksen hennes liker deg? Synes hun det er vanskelig, eller virker hun likegyldig?

Er det et nylig avsluttet forhold mellom dem? Var det seriøst?

Hvis det er lang tid siden forholdet eller det var relativt useriøst/kortvarig er det vel ikke noe problem...

[Gjest Raindrops]

Du er egentlig bare nødt til å ta en prat med henne om det, enten det eller legge fra deg hele greia.

I min omgangskrets er ekser forbudt område i utgangspunktet, men en veninne av meg ble sammen med eksen til en annen veninne for et halvt år siden, og det gikk fint for alle parter.

[Meridian]

Det er ikke så lett å finne noen, og dessuten så kan man ikke velge hvem man forelsker seg i.

Når dere begge er forelsket i hverandre, så syns jeg dere burde fortelle det til venninnen din - IKKE gå bak ryggen hennes.

Om dere forteller det til henne, vil hun føle at dere tar hensyn til henne og hun får tenkt seg litt om.

Egentlig syns jeg at det er tullete at to som liker hverandre ikke skal få hverandre ...

Og når venninna di ikke har følelser for han lenger, så trenger dere vel bare hennes "godkjenning".

I min venninnegjeng er ikke en sånn situasjon ønskelig, det er det vel ikke for noen! Har ikke skjedd noe sånt blandt de jeg kjenner, men det hadde selvfølgelig vært litt rart.

men hva kan man gjøre når det skjer?

Det beste er å være åpen om det med alle, da tror jeg det vil bli lettere.

Og jeg tror de fleste vil at dere skal få være sammen, bare at venninna di må få vite det først

[Kosemose]

Jeg syns det kommer an på hvor alvorlig det var mellom dem. Var de 16 år og sammen i tre uker er det ikke så ille liksom. Jeg hadde ikke orket at min venninne ble sammen med en eks jeg hadde hatt et seriøst forhold til. Uansett om jeg ikke lenger hadde hatt de følelsene for ham, så er det noe med at venninnen min skal være så intim og fortrolig med han jeg har vært så nær. Det hadde blitt helt feil for meg. Det finnes mange menn der ute!

[Gjest rosa90]

slettet

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[Gjest rosa90]

slettet

Endret 31. juli 2011 av rosa90

[AnonymBruker]

Jeg har funnet mannen i mitt liv, og min eks er en av hans venner. Det er ikke et problem..

[sebra]

jeg synes noen måneder var litt kort tid. Men ta en prat med henne og hør hva hun synes.

[fruBeist]

Man velger ikke hvem man faller for.

Jeg har en litt lignende erfaring, dog som "den som ble sittende igjen", det er mye rart som kan utspille seg i et relativt lite lesbemiljø, hahaha! :

Den første dama jeg virkelig var forelska i "Hanna", vi hadde pjuska litt på hverandre, uten at det førte noen vei, men jeg klarte aldri å legge følelsene helt til side. (kanskje spesielt fordi jeg senere kom i et dårlig forhold, jeg drømte meg vekk til noe annet...)

Så var det ei "Turid", vi hadde i noen måneder noe på gang, uten at det ble noe mer. Etterpå var vi i hvert vårt forhold (det tidligere nevnte som ikke var bra for meg) et par år. Vi bodde på hver vår kant av landet og hadde ikke så mye kontakt, selv om vi var gode venner. Begge forholdene tok slutt omtrent samtidig, og vi fikk etterhvert litt kontakt med en flørtende undertone igjen. Kanskje som en reboundgreie fra begge sin side. "Turid" bodde fortsatt på en annen kant av landet, men hadde familie der jeg bodde, og var gjerne i byen i lenger perioder.

Hadde hele tida og et godt vennskapsforhold til begge to.

"Hanna" og "Turid" visste om hverandre, og min historie med den andre, men de hadde ikke hilst på hverandre. Plutselig forteller "Turid" at hun tilfeldigvis har blitt kjent med "Hanna" på nett, og blitt betatt. Og så går det som det måtte, og disse to blir et par! Jeg hadde det helt grusomt etter å ha tilbragt noen timer sammen med de begge, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Men jeg klarte å tenke såpass til at jeg kom fram til at de to er jo ganske bra for hverandre. Dette er vel 6 år siden nå, og de er fortsatt sammen, og har stifta familie. Om de uten videre skulle tatt hensyn til "hold deg unna venninners ex" hadde et bra og langvarig forhold ikke funnet sted, noe som hadde vert synd.

(ble kanskje litt rotete forklart, men dere ser tegninga)

Trådstarter, om du tror du kan få seriøse følelser for denne mannen, ta en skikkelig prat med din venninne, og hør hva hun føler om saken før du går videre med fyren. Om du tror du føler fordi du er smigra over at han liker deg, så er det kanskje lurt å la det ligge?

Uansett, lykke til!

Endret 25. august 2010 av fruBeist

[Gjest Gjest]

Jeg hadde som din venninne ikke lagt meg oppi det. Men jeg hadde definitivt holdt meg vekk og latt vennskapet fade ut.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som du ikke har så stor interesse for denne mannen, så da er vel ikke dette et egentlig problem. Du kan heller finne en annen. Kanskje er du bare smigret over hans interesse. Uansett er det jo ingen vits å forhaste seg her. Det er bare noen måneder siden det ble slutt, og du er ikke en gang forelsket i han. Så synes ikke du skal gjør mer av det enn det er.

[Jade]

Noen måneder siden, og det var han som gjorde det slutt? Du er ikke forelsket i han? Er det noe å lure på, da? Følelsene du kjenner, er sikkert bare at du er smigret over oppmerksomheten.

Det måtte virkelig vært "the one" (som i ekte kjærlighet!) hvis jeg skulle blitt sammen med en eks av ei god venninne av meg! Da måtte jeg virkelig vært dypt forelsket, og jeg måtte vært 100% sikker på at venninnen hadde kommet over han. Tror jeg. Jeg har aldri opplevd noe slikt. For meg er venninners eks helt utenkelig å bli sammen med, tror der ligger inne en sperre hos meg for å utvikle følelser i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

Ett år etter at venninnen min og samboeren flyttet fra hverandre ble han og jeg forelsket (jeg hadde truffet han mange ganger før men da tålte vi egentlig ikke trynet på hverandre). Venninnen min fulgte hele prosessen videre, syntes det var helt greit (det var iallefall det hun sa) og ble min forlover i bryllupet vårt. Vi har vært gift i maaaange år nå. Det har aldri ett sekund plaget meg at han har vært sammen med venninnen min

Så TS - det er vel venninnen din du må snakke med.

[Gjest rosa]

Er ikke forelsket, nei. Har vært betatt ganske lenge, men tror jeg bare må droppe det hele, blir for rart. Skulle bare ønske jeg hadde møtt han UTEN at han var eksen hennes. For han er definitivt en jeg ville vært med, men vennskapet mitt med henne kommer først. Vil gjerne ha han som venn også, ordker derfor ikke forverre situasjonen. Det blir også best for han om han IKKE vet at jeg har vært interessert i han. Samtidig ønsker jeg ikke at han skal være lei seg, for jeg vet at han sliter med selvtilliten, men det må vel bare bli slik hvis han skal komme over meg.

Takk for svar alle sammen, hjalp med litt perspektiv.

Grunnen til at jeg i det hele tatt har vurdert å gjøre noe, er også fordi det er så utrolig lenge siden jeg har møtt noen jeg er på samme bølgelengde med, som i tillegg er interessert i meg. Men livet går videre :-)

[Independent_]

Jeg hadde virkelig ikke brydd meg dersom noen av mine venninner var i et forhold med min ex. Exene mine er exer av en grunn, og hva en grunnen er så er det også fordi _jeg_ ikke vil være sammen med personen lengre og da er det fritt fram for hvem som helst andre. Det kan selvfølgelig bli litt rar stemning i starten, men det går over. Min tanke er at hvis min venninne finner lykke i en person jeg tidligere var sammen med, men nå ikke er lengre, hvorfor skal jeg nekte henne den lykken da? Jeg gidder ikke å sitte å tvilholde på noe som ikke er mitt, og i hvert fall ikke en tenkende, selvstendig person!

Du bør selvsagt fortelle det til venninna di, men jeg ser jo at mange mener motsatt av meg og syns at det er uaktuelt. Men du vet jo ikke hvordan venninna di tenker før du har snakka med henne om det.

[Gjest rosa]

Problemet her er at han var hennes første kjærlighet, og det er jo ganske så sterkt.

[Daniel84]

Betyr han mer for deg enn din venninne? isåfall, go for it! Ellers så holder du avstand.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det har litt å si hvilket forhold de har hatt.

Om det var et såpass kort forhold i ung alder, ingen unger osv., så mener jeg ikke det er verdens undergang. Hadde vært verre om det var et forhold som har vart i flere år, kanskje ekteskap og unger.. Hun har jo heller ikke følelser for ham, og vet han er intereessert i deg, så da har hun vel egentlig forsont seg med en god del av dette.

Men på den andre side så virker det jo som du lett kan unngå å få virkelige følelser for ham hvis du vil. Så da må du nesten vurdere om det er verdt det.

Du kan jo komme inn på dette samtaleemnet med venninna di. Siden hun vet han er interessert i deg, kan du nevne at du synes han er ganske OK også og hva hun ville følt om du sjekket dette ut litt mer.. Men om hun svarer det hun virkelig mener, er jo en annen sak. Men da har du ihvertfall ikke gått bak ryggen på henne.