Bortskjemte unger i fistel på butikken.

[AnonymBruker]

For et par dager siden var jeg på butikken og overvar en episode man ser på det jevne. Et barn på 3-4 år i fullt sinneanfall fordi h*n ikke fikk det h*n ville og en flau mor nesten på randen av sammenbrudd over ungens anfall som varte og varte i det uendelige. Det er jo ikke første gang jeg har sett noe av det samme og jeg har tenkt hver gang at slike unger skal jeg hvertfall ikke ha. Men nå som jeg er gravid og faktisk skal ha egne barn så begynner jeg seriøst å bli livredd for denne oppdragelsen. Det er jo en kjensgjerning at mange av dagens barn vokser opp i bortskjemthetens navn og grensesettingen i dagens barneoppdragelse er definitivt ikke som den en gang var. Så hvordan unngår man å oppdra ungen så man slipper slike tilfeller som dette og samtidig ikke blir andre barneforeldres store snakkis bak ryggen fordi man er aaaaalt for streng??

[Gjest imli]

Ved å unngå å kjøpe ting til ungane (nesten9 kvar gong ein er på butikken. Eg kjøper så og seie aldri noko til ungane mine når me handlar (altså, kjøper jo mat og klær til dei, men kjøper ikkje noko dei sjølv masar om å få). For meg begrensar det seg greit ved at eg ikkje har råd til å kjøpe alskens fjas for å stoppe kjeften på ungane.

[lille katt]

Og så er det jo noe med unger har forskjellig temperament, også... Min eldste maser ofte i butikken, selv om hun ytterst sjelden får noe. Når jeg svarer nei, sier hun "neivel, mamma". Min yngste, derimot... som foreløpig bare er halvannet... jeg grøsser ved tanken på hva slags butikk-tantrum-potensiale hun kan ha . Jeg kommer ikke til å forandre min ettergivenhet i butikker, og barna våre er på ingen måte bortskjemte, men jeg kan godt se for meg et scenario hvor jeg må bære yngstemann hylende ut av butikken fordi hun ikke har fått det som hun ville. Rett og slett fordi hun har et slikt temperament, stakkars .

Egentlig burde jeg ikke skrive dette engang, for man skal ikke forvente negativ atferd av sine barn (da kan man fort få et selvoppfyllende profeti) - så jeg skal passe på å forvente at hun sikkert håndterer sitt temperament på en mer hensiktsmessig måte når hun blir eldre, får mer språk og forstår mer :rødme:.

Edit: det ble mange ord, men poenget mitt var - det handler ikke alltid om oppdragelse.

Endret 25. august 2010 av lille katt

[Solskinnsbolla]

Som en annen har nevnt, det handler ikke alltid om oppdragelse. Sikkert er det at uansett personlighet, kommer barna i en TRASSalder-noens trass utarter seg på butikken, andre ved leggetid, andre når de skal gjøre lekser m.m... Om man er bortskjemt-vil man ha mer. Men om man aldri får noe-vil man hvertfall ha mer. Til TS: Gjør avtaler på forhånd med ungen,,, når den tid kommer. Det funker for mange, for andre funker det sjelden. Man er ikke en bortskjemt drittunge fordi man får raserianfall i butikken, man kan være sliten/sulten, har ikke lyst til å shoppe m.m.... Det kan man også tenke på.

[Gjest gurimalla]

Enig med Solkinnsbolla, barna trenger ikke være bortskjemte fordi de får raserianfall i butikken. Min småttis fikk krisesammenbrudd fordi han ikke fikk putte 300 pakker med tannkrem i vogna...

Du kan ikke sikre deg mot sammenbrudd, men du kan selvfølgelig redusere risikoen. Så skal du vite at vi som har barn vil ikke automatisk tenke at barnet ditt er borskjemt hvis det får raserianfall i butikken

[AnonymBruker]

... og noen av oss har barn som ser helt alminnelige ut, men som har asperger syndrom og derfor får raserianfall selv om de er langt over trassalderen ...

[Shade]

Skulle til å nevne trassalderen jeg og for å ikke snakke om personligheten. Det nytter ikke om du gjør alt "riktig" er du uheldig får du et barn som trasser mye er du heldig får du et som ikke gjør det.

Men selvfølgelig er det jo viktig å unngå å gi etter for barnet hele tiden uansett Det vil jo påvirke barnets oppførsel når det ikke har trassanfall.

[Gjest molte]

Mange foreldre belønner raserianfall i butikken ved å gi ungene det de maser etter. Da har du det ihvertfall gående... Jeg synes det er et mye verre syn enn unger med raserianfall i seg selv.

[Shade]

Så skal du vite at vi som har barn vil ikke automatisk tenke at barnet ditt er borskjemt hvis det får raserianfall i butikken

Det er ihvertfall veldig sant

[AnonymBruker]

Dere som ikke er enslige foreldre: la være å ta med ungene i butikken! Det er ikke moro for verken ungene eller dere. Handle en gang i uka og la den ene forelderen dra i butikken alene. Evt skaff barnevakt. Synes jeg ser slitne og grinete unger daglig i butikken i femtida. Planlegg hverdagen litt bedre!

[Solskinnsbolla]

... og noen av oss har barn som ser helt alminnelige ut, men som har asperger syndrom og derfor får raserianfall selv om de er langt over trassalderen ...

[bananbåt]

så ei mor som hadde en genial løsning på dette en gang jeg var i butikken. ungene begynte å hyle over at de ikke fikk is. mor ga etter og kjøpte dem hver sin is, ungene holdt kjeft.. da de kom ut av butikken kastet moren isen i søpla. hehe.. genialt.

[AnonymBruker]

Jeg var innom en kafe forleden, og en dame med hennes 5 åring kom innom for å kjøpe is og drikke. Sytingen begynte lenge før det var deres tur å betale, den lille jenta stod å søyt konstant til moren og mannen bak disken ala DRIKKE JEG VIL HA DJIKKE. DJIKKE. NÅ. JUS. Moren ignorerte det totalt og stod der med et fjernt uttrykk, mens jenta fortsatte DJIIIIKKKEEEEE jeg vil ha juuuuuuuuus. JUUUUUS. mammmaaaaaaaaaaaaaaaaa...

Trodde ikke mine egne ører og slapp dem gladlig forran meg i køen..Moren enset heller ikke det. Rart hun ikke snakket til barnet.. Folk er da rare..

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg vet ikke hvordan man kan unngå dette. Men jeg setter veldig pris på at foreldrene flytter barnet ut av situasjonen hvis det skjer. Om barnet går bananas i butikken; bare gå fra handlevogna og ta med ungen ut på parkeringsplassen.

Innbiller meg at dette er bra for barnet, som kommer litt unna situasjonen og får roa seg ned, og dessuten er det mer behagelig for oss andre..

[Shade]

Har hørt en lignende historie en gang om en venn av en venn av en venn (men jeg mistenker den jeg har hørt for å være en vandrehistorie ). Barnet hylte og bar seg, ingenting hjalp så mor kjøpte alt hun/han ville ha. Men når de kom ut i bilen og begynte å kjøre åpnet hun bilvinduet og hev alt ut.

[Independent_]

Hvordan å unngå at barn maser om å få ting i butikken: SLUTT å ta dem med i butikken!

Men så kan man jo ikke slutte å ta dem med overalt hvor man tror de kommer til å mase :gjeiper:. Nå har jeg ikke barn selv, men jeg kan jo skjønna at mange voksne gjør det feil i forhold til barna. Når barna syter i butikken er det lett å bare putte en bit smågodt i kjeften eller kjøpe en is sånn at de kan slutte, men da lærer jo barna at syting fungerer!

[AnonymBruker]

Hvordan å unngå at barn maser om å få ting i butikken: SLUTT å ta dem med i butikken!

Enig! Noen går jo i butikken omtrent hver dag med ungene på slep. Ikke rart det blir hyling!

[Djungelvrål]

Veldig enkel løsning på dette. Aldri kjøp noe til barna på butikken!!! Hvis du ikke gjør det forbinder de ikke butikken med å "få" noe hver gang. Gi dem helle godt el. hjemme. Vær konskvent med dette helt fra de er bittesmå. Min fikk også anfall i butikken et par ganger i 3 års-alderen fordi han ikke fikk kjøre villmann med handlevogna.

[skruf]

Jeg kjøper ALDRI noe til barna i butikken, utenom på lørdager da de får kjøpe seg lørdagsgodt. Dette har jeg kjørt konsevent på begge, med det resultatet at vi kan gå inn i f.eks lekebutikker og se uten at det blir mas.

Såklart, mine barn er heller ingen englebarn (mulig de er, men da har de i såfall litt sot på vingene;-)), og de har i visse trassaldre prøvd seg. Resultatet da har blitt en advarsel, før de har blitt tatt ut i bilen (hvis både jeg og faren har vært med på handleturen, så har en fullført handllingen og den andre har sittet i bilen med de søte små..). Hvis jeg handler alene, så har jeg avbrutt handlingen og bare gått ut av butikken og kjørt hjem. Ingen vits å komme med tomme trusler, barna må oppleve at en mener det en truer med.

[Tobbi]

Det er sant at det ikke trenger å ha noe med oppdragelsen å gjøre når et barn får raserianfall i butikken. Men foreldrenes reaksjon på anfallet sier mye om oppdragelsen.

Jeg reagerer ikke nevneverdig på en grinete unge i butikken, men jeg kjenner jeg dirrer av innestengt irritasjon når foreldrene overser adferden eller krangler/diskuterer/duller med ungen i det uendelige uten å faktisk få bukt med griningen. I sånne tilfeller bør man ta med seg barnet ut av butikken, både for å få effekt i oppdragelsen og av hensyn til andre kunder.