Stor uenighet om barneoppdragelse

[AnonymBruker]

Jeg og min mann diskuterer å starte prøvingen, da alt egentlig ligger godt til rette. Alt økonomisk er på plass og mannen elsker barn og gleder seg stort til bleieskift og nattevåk. Eneste skjæret i sjøen er når det gjelder barneoppdragelse.

Vi har diskutert dette mange ganger, og vi kresjer fullstendig. Jeg er veldig konservativ, mens han legger vekt på å gi barnet det livet han *tror* han ville foretrukket selv. Type; om barnet vil prøve narkotika/drikke/røyke/dyrke hasj i stua så er det helt greit - uansett alder og modenhet. Å sende med 13-åringen en flaske vin på fest er bra, for da vet man hva hun drikker ("de drikker jo uansett!"). En tusenlapp i uka i lommepenger for en 16-åring er passe mengde (det er det hans bror på 16 får). Selvfølgelig skal barna forsørges til de er ferdig utdannet, tenk så trist for en tenåring å måtte jobbe i sommerferien istedenfor å dra på interrail/festival/sydentur med vennene. Sjokolade er helt greit som måltid (perfekt til frokost), iallefall fra de er 3 år gamle. Osv osv.

Hvordan fungerer det for dere som hadde store misforhold i synet på barneoppdragelse? Så partneren etterhvert lyset? *sukk*

[Gjest Eurodice]

Jeg og min mann diskuterer å starte prøvingen, da alt egentlig ligger godt til rette. Alt økonomisk er på plass og mannen elsker barn og gleder seg stort til bleieskift og nattevåk. Eneste skjæret i sjøen er når det gjelder barneoppdragelse.

Vi har diskutert dette mange ganger, og vi kresjer fullstendig. Jeg er veldig konservativ, mens han legger vekt på å gi barnet det livet han *tror* han ville foretrukket selv. Type; om barnet vil prøve narkotika/drikke/røyke/dyrke hasj i stua så er det helt greit - uansett alder og modenhet. Å sende med 13-åringen en flaske vin på fest er bra, for da vet man hva hun drikker ("de drikker jo uansett!"). En tusenlapp i uka i lommepenger for en 16-åring er passe mengde (det er det hans bror på 16 får). Selvfølgelig skal barna forsørges til de er ferdig utdannet, tenk så trist for en tenåring å måtte jobbe i sommerferien istedenfor å dra på interrail/festival/sydentur med vennene. Sjokolade er helt greit som måltid (perfekt til frokost), iallefall fra de er 3 år gamle. Osv osv.

Hvordan fungerer det for dere som hadde store misforhold i synet på barneoppdragelse? Så partneren etterhvert lyset? *sukk*

Mitt svar blir ganske kort. Hvis jeg hadde vært i denne situasjonen med en mann som mente alt dette var greit, kom han aldri til å bli far til mitt barn.

[Gjesten]

Jeg sier som Belladonna: Jeg ville aldri fått barn med en mann som hadde de holdningene!

[Eternity]

Nei, tenk deg om nå, dette lyser krangel og problemer i mange år fremover lang vei.

[AnonymBruker]

Diskuterte dere ikke dette før dere giftet dere? Jeg hadde heller aldri fått barn med en som hadde så forskjellige holdninger fra meg selv, og akkurat det var en av tingene som måtte være avklart før vi flyttet sammen og giftet oss, for jeg gidder ikke kaste bort tiden min på noe som er et dødfødt prosjekt uansett.

[Gjest imli]

Må seie meg einig med dei andre her. Meiner han verkeleg dette? Då trur eg du bør trekke deg...

[AnonymBruker]

Du skriver at han er så klar for å få barn. Det er han ikke!

Syns han virker veldig umoden for å bli far. Desverre er det noen som har disse holdningen overfor barneoppdragelse og ungene har det så fritt som du beskriver her.

Så hvis du ikke vil ha stua full av hasjplanter og hente 13-åringen din dritings på fest, så hadde jeg droppet å få barn med han.

[AnonymBruker]

Eneste jeg ser på som helt ok her er 1000 kroner i lommepenger om man hår råd til det.

Narkotika hadde jeg aldri akseptert, heller ikke drikke før 18.

[Gjest Gjest]

Eneste jeg ser på som helt ok her er 1000 kroner i lommepenger om man hår råd til det.

Narkotika hadde jeg aldri akseptert, heller ikke drikke før 18.

Synes du virkelig det er ok at en 16-åring lærer seg at det er ok å bruke 1000 kr uken på seg selv/luksus?

Tenk for et sjokk den ungdommen får når han/hun begynner på studier/jobb, og oppdager at han/hun er heldig om han/hun har 1000 kr mnd å bruke på seg selv/luksus.

Ungdommen har da lagt seg opp til vaner som gjør det vanskelig å tilpasse seg et normalt forbruk senere, og "luksusfellen" neste stopp!

[AnonymBruker]

Synes du virkelig det er ok at en 16-åring lærer seg at det er ok å bruke 1000 kr uken på seg selv/luksus?

Tenk for et sjokk den ungdommen får når han/hun begynner på studier/jobb, og oppdager at han/hun er heldig om han/hun har 1000 kr mnd å bruke på seg selv/luksus.

Ungdommen har da lagt seg opp til vaner som gjør det vanskelig å tilpasse seg et normalt forbruk senere, og "luksusfellen" neste stopp!

Nei, ikke akkurat på den måten.

Jeg synes ikke det er greit å si "her har du tusen kroner, kjøp deg noe fint" også bare legger man det i hånda. De må gjøre seg fortjent til det i min bok.

Jeg skal ikke lære de at penger vokser på trær.

[Gjest Gjest]

Nei, ikke akkurat på den måten.

Jeg synes ikke det er greit å si "her har du tusen kroner, kjøp deg noe fint" også bare legger man det i hånda. De må gjøre seg fortjent til det i min bok.

Jeg skal ikke lære de at penger vokser på trær.

Sønnen min (16 år), har en deltidsjobb, og tjener 3600 kr mnd.

Jeg hadde aldri i verden akseptert at han brukte hele lønnen på tull og tøys, selv om han jobber for pengene!

[AnonymBruker]

Sønnen min (16 år), har en deltidsjobb, og tjener 3600 kr mnd.

Jeg hadde aldri i verden akseptert at han brukte hele lønnen på tull og tøys, selv om han jobber for pengene!

Men hva er tull og tøys? Det varierer nok fra person til person.

Uansett, så er pengene mer fortjent enn om tenåringen satt og glodde ut i lufta. Hva de bruker pengene på får de bestemme selv.

Noen synes kanskje dvd er tull og tøys, det gjør ikke jeg.

Men, nå har jeg bare småtasser i mange år fremover så jeg vet ikke hvordan det blir når de er tenåringer.

Men om de hadde fått 1000 kroner i måneden, da hadde det vært det. Da gidder jeg vanligvis ikke å henge meg opp i hva de kjøper. Kaster de bort alt på fjas, så får de ikke noe nytt om de trenger mer, da får de vente til neste måned.

Ser nå at det var snakk om uka. Det er 4000 i måneden, og det hadde jeg nok ment var for mye. Det hadde jeg ikke giddet å tatt meg råd til rett og slett.

[Ava Mae]

Du skriver ikke noe om alder, men sett ut fra synspunktene hans så hører dette ut som en veldig ung og umoden gutt. Kanskje dere rett og slett bør legge dette på is noen år til han har fått modnet litt?? Om han nå faktisk er en voksen mann og er steil og seriøs om dette så bør han rett og slett ikke få barn og du bør sterkt vurdere om du kan leve uten barn eller om du skal gå.

[Gjest SmallTalk]

Jeg og min mann diskuterer å starte prøvingen, da alt egentlig ligger godt til rette. Alt økonomisk er på plass og mannen elsker barn og gleder seg stort til bleieskift og nattevåk. Eneste skjæret i sjøen er når det gjelder barneoppdragelse.

Vi har diskutert dette mange ganger, og vi kresjer fullstendig. Jeg er veldig konservativ, mens han legger vekt på å gi barnet det livet han *tror* han ville foretrukket selv. Type; om barnet vil prøve narkotika/drikke/røyke/dyrke hasj i stua så er det helt greit - uansett alder og modenhet. Å sende med 13-åringen en flaske vin på fest er bra, for da vet man hva hun drikker ("de drikker jo uansett!"). En tusenlapp i uka i lommepenger for en 16-åring er passe mengde (det er det hans bror på 16 får). Selvfølgelig skal barna forsørges til de er ferdig utdannet, tenk så trist for en tenåring å måtte jobbe i sommerferien istedenfor å dra på interrail/festival/sydentur med vennene. Sjokolade er helt greit som måltid (perfekt til frokost), iallefall fra de er 3 år gamle. Osv osv.

Hvordan fungerer det for dere som hadde store misforhold i synet på barneoppdragelse? Så partneren etterhvert lyset? *sukk*

Sorry, men dette er dømt til å gå galt...

Personlig så kommer jeg aldri, aldri til å mene at det er naturlig eller greit at mitt barn prøver narkotika! Og jeg har heldivis en samboer som mener akkurat det samme. Jeg kommer heller aldri til å sende med en 13-åring alkohol på fest, men jeg kunne ha gjort det for en 17-åring. En tusenlapp i lommepenger hver uke hadde vært uaktuelt, kunne kanskje strukket meg til en tusenlapp i måneden. Og nei, barn skal ikke forsørges til de er ferdig utdannet. Ting de har behov for imens de går på vgs og bor hjemme er selvsagt noe man skal dekke som forelder, men ikke sydentur/interrail osv. Dette er noe man sparer og betaler selv. Og selvfølgelig er ikke sjokolade en grei frokost! Jeg grøsser når jeg tenker på hvor dårlig start det er på dagen å få pushet blodsukkeret rett opp og rett ned igjen.

[Gjest Elfrida]

Jeg hørte tilfeldigvis på "sånn er livet" på P1 i dag, og der var det mye lurt om forholdet mellom foreldre og barn. Anbefales! Mye snakk om hvor lite tjenester du gjør barnet ditt ved å være kul og grei og tillate alt mulig. http://www.nrk.no/programmer/sider/saann_er_livet/

[AnonymBruker]

Fortell den kisen at han hadde raukjørt ungen sin med den oppdragelsen.

Er forresten en artikkel om barneoppdragelse i DB i dag: http://www.dagbladet.no/2010/08/25/tema/foreldre/klikk/13114061/

[AnonymBruker]

TS her - Tusen takk for svar alle sammen!

Mannen det er snakk om er 35, og det er han som er ivrigst på barn - selv klarer jeg meg fint uten å noengang få barn, det er ikke noe som er utrolig viktig for meg, mer en koselig bonus.

Han har "hjulpet til" å oppdra lillebroren hele livet, og jeg mistenker at han ikke helt ser forskjellen på å være "verdens beste onkel" og å være far og dermed måtte ta ansvar, ikke bare være kul. Hadde jo håpet noen kunne si at "sånn var min mann også, men han forandret seg totalt da vi faktisk fikk barn", men ser det ikke er noen med erfaring i den retning å dele *sukk*

[pluggen]

Nå har ikke jeg noe erfaring da. Akkurat nå høres det jo ganske mørkt ut hvis han mener det han sier og står for det, men det kan jo hende ting endrer seg hvis dere faktisk får barn. Vi har nettopp fått baby og det var mye jeg sa jeg skulle gjøre/ ikke gjøre før jeg fikk baby som jeg faktisk har måtte gjøre helt motsatt.

Foreløpig virker det som at mannen din tar ganske lett på barneoppdragelse og ikke helt vet hva det innebærer. Når han først får det ansvaret, så kan det jo hende han ser at det ikke går an å være kul hele tiden og at det kreves mye mer enn å bare være "tulleonkel" Og det er jo lenge til et evt nyfødt barn blir tenåring, og han har jo en del år på å lære og vokse på. Og så vil jo dette barnet ha deg som mor, og du vil jo ha stor innflytelse på dette barnet du også.

Er han ellers en "voksen" og ansvarsfull mann? Tar han ansvar for dere og forholdet? Hvis livsstilen hans er sånn useriøs og det speiler synet hans på oppdragelse, så er det kanskje større sannsynlighet for at han fortsetter tenker sånn om 15 år.

Det som er positivt er hvert fall at han lufter de tankene nå slik at du har et valg, hvis han ikke sa noe om det og dere fikk et barn så hadde det vel vært et større sjokk.

[Ava Mae]

Nå har ikke jeg noe erfaring da. Akkurat nå høres det jo ganske mørkt ut hvis han mener det han sier og står for det, men det kan jo hende ting endrer seg hvis dere faktisk får barn. Vi har nettopp fått baby og det var mye jeg sa jeg skulle gjøre/ ikke gjøre før jeg fikk baby som jeg faktisk har måtte gjøre helt motsatt.

Foreløpig virker det som at mannen din tar ganske lett på barneoppdragelse og ikke helt vet hva det innebærer. Når han først får det ansvaret, så kan det jo hende han ser at det ikke går an å være kul hele tiden og at det kreves mye mer enn å bare være "tulleonkel" Og det er jo lenge til et evt nyfødt barn blir tenåring, og han har jo en del år på å lære og vokse på. Og så vil jo dette barnet ha deg som mor, og du vil jo ha stor innflytelse på dette barnet du også.

Er han ellers en "voksen" og ansvarsfull mann? Tar han ansvar for dere og forholdet? Hvis livsstilen hans er sånn useriøs og det speiler synet hans på oppdragelse, så er det kanskje større sannsynlighet for at han fortsetter tenker sånn om 15 år.

Det som er positivt er hvert fall at han lufter de tankene nå slik at du har et valg, hvis han ikke sa noe om det og dere fikk et barn så hadde det vel vært et større sjokk.

Jeg hadde aldri i verden sjanset på at en mann på 35 med et slikt syn på barneoppdragelse vokste med oppgaven. Greit nok at man aldri vet hvordan det er å ha barn før man virkelig har forsøkt det, men her snakker vi om en mann på snart 40 som bør har nok livsærfaring til å vite at sjokoladekake ikke egner seg som frokost til en 3 åring eller at man bør applaudere unger som vil røyke hasj før ungdomsskolen. En ting er å være uenige om leggetider eller skjerf vs. buff, men hans syn på hvordan han vil oppdra sitt barn er så momentant forskjellig fremfor hennes at dette aldri vil gå bra hverken når det gjelder deres forhold eller ungen som skal vokse opp i dette. Og da spiller det ingen rolle om mor er aldri så mye til stede!!! Har du en far som synes det er greit å fostre opp ungen på snop, gi 1000 kroner i uka i lommepenger, ikke gjøre en dagsjobb før h*n er ute av universitetet og atpåtil fri flyt når det gjelder narkotika om det er det h*n ønsker så vil du få en unge deretter.

[pluggen]

Greit nok at man aldri vet hvordan det er å ha barn før man virkelig har forsøkt det, men her snakker vi om en mann på snart 40 som bør har nok livsærfaring til å vite at sjokoladekake ikke egner seg som frokost til en 3 åring eller at man bør applaudere unger som vil røyke hasj før ungdomsskolen.

35 år er ingen alder. Man skulle tro at menn var blitt voksne i en alder av 35, men vet om flere 35 åringer som fortsatt leker seg ute på byen og er langt i fra klare til å stifte familie og få barn. De sier jo at 30 åra er de nye 20 åra Men ja han burde vite såpass at kake ikke er frokost for en 3 åring osv, men folk kan jo endre seg når de våkner opp og ser at det å få unger er noe annet enn å leke mor og far og unge, men det er jo ts som må kjenne på det som kjenner han,- om han har evnen til å endre holdninger hvis de får barn.