Å åpne ett monogamt forhold

[AnonymBruker]

Er det noen her som har erfaring med å åpne ett forhold som i utgangspunktet er monogamt? Hvordan startet dere å gjøre dette, hvem av dere tok det opp, og hvordan? Og hvordan har det gått etterpå? Har det stått til forventningene, og har det ført til noen problemer?

Jeg er i ett langvarig og stabilt forhold, men er lite monogam av natur, noe partneren min er klar over. Og jeg ville nok ikke gått inn i ett monogamt forhold i dag, men tenkte ikke over alternativene da jeg ble sammen med min nåværende partner. Vi er begge lite sjalu, og har relativt frie grenser på hva som regnes som utroskap.

Men nå begynner jeg å føle for å ta opp dette med grenser, så vi begge vet konkret hva vi kan forholde oss til. Partneren min er den med de hardeste grensene, og siden jeg nylig har erfart at de var litt mykere enn jeg trodde, vil jeg gjerne ta opp dette, men vet ikke helt hvordan jeg skal nærme meg det. Jeg vil jo helst ikke såre partneren min, og det er ikke det at jeg har noe stort behov for å åpne forholdet fullstendig, siden jeg synes man bør ta mest hensyn til den med de hardeste grensene. Men jeg vil gjerne ha en dialog på disse tingene siden jeg føler at noen av de gamle grensene våre er klar for revurdering, og vil høre hvordan partneren min føler det. Noen som har noen tips til hvordan man skal åpne en slik samtale?

[AnonymBruker]

*bump*

[Gjest Gjest]

Partneren min er den med de hardeste grensene, og siden jeg nylig har erfart at de var litt mykere enn jeg trodde, vil jeg gjerne ta opp dette, men vet ikke helt hvordan jeg skal nærme meg det. Jeg vil jo helst ikke såre partneren min, og det er ikke det at jeg har noe stort behov for å åpne forholdet fullstendig, siden jeg synes man bør ta mest hensyn til den med de hardeste grensene. Men jeg vil gjerne ha en dialog på disse tingene siden jeg føler at noen av de gamle grensene våre er klar for revurdering, og vil høre hvordan partneren min føler det. Noen som har noen tips til hvordan man skal åpne en slik samtale?

"Hei kjære, jeg elsker deg, men vil gjerne ha sex med en annen, og håper du gir meg lov til det..."

Det finnes ingen god måte å si til partneren at du ønsker i pose og sekk.

Men hvis du først vil ta dette opp, burde du kanskje starte med å ta opp hvilke generelle grenser for forholdet partneren din ønsker å ha videre i forholdet.

Da har du åpnet for en dialog, og kan komme inn på hvordan partneren stiller seg til åpent forhold dersom partneren virker mottakelig.

Måten å gjøre det på, kan være "på generelt grunnlag, hva mener du om åpent forhold? Har du forståelse for at det finnes mennesker som kan skille mellom sex og kjærlighet?"

Da finner du raskt ut hvor partner står på dette punktet, og finner ut om du kan eller bør forfølge temaet videre på personlig grunnlag.

Men jeg kan ikke skrive dette, uten å også komme med en "heads up".

Hadde min partner gjennom mange år kommet med et slikt forslag til meg nå, hadde jeg gått umiddelbart.

Hadde dette skulle vært et tema for oss, skulle det vært diskutert før vi gikk inn i ett monogamt forhold. Hadde det kommet i etterkant, hadde jeg blitt utrolig såret.

Da hadde jeg følt at jeg ikke levde opp til forventningene partneren hadde til meg...

Uansett på hvilken måte han hadde lagt fram saken til meg, hadde jeg hørt: "jeg trodde jeg skulle klare meg med bare deg, men jeg tok feil. Du er ikke nok for meg, jeg trenger å ha sex med flere for å dekke behovene mine, selv om det er deg jeg elsker".

[Gjest MikeWaters]

Noen som har noen tips til hvordan man skal åpne en slik samtale?

Ta på deg de lengste sosiale antennene du har i skapet og føl deg forsiktig fram.

[Gjest MikeWaters]

Uansett på hvilken måte han hadde lagt fram saken til meg, hadde jeg hørt: "jeg trodde jeg skulle klare meg med bare deg, men jeg tok feil. Du er ikke nok for meg, jeg trenger å ha sex med flere for å dekke behovene mine, selv om det er deg jeg elsker".

Hvis din følelse av å bli elsket avhenger av å dekke alle behov hos din partner, så er det jo klart at monogami er livsnødvendig for din lykke.

[Gjest Gjest]

Hvis din følelse av å bli elsket avhenger av å dekke alle behov hos din partner, så er det jo klart at monogami er livsnødvendig for din lykke.

Det var din tolkning, ikke det jeg sa, men ja, at han ikke har behov for å få dekket sine seksuelle behov utenfor forholdet, er viktig for meg.

Men jeg kan utdype.

Jeg er monogam, og for meg er sex og kjærlighet nært knyttet sammen.

Jeg ville ikke gått inn i et forhold som ikke var basert på de verdiene, noe min partner var veldig klar over før vi gikk inn i et forpliktende forhold.

Da han valgte å forplikte seg i et forhold meg meg, var han klar over at han da avsto fra sex med andre så lenge han var i dette forholdet.

Hvis han ønsker å ha sex med andre, velger han også å avslutte forholdet.

[AnonymBruker]

Hadde dette skulle vært et tema for oss, skulle det vært diskutert før vi gikk inn i ett monogamt forhold. Hadde det kommet i etterkant, hadde jeg blitt utrolig såret.

De fleste forandrer seg vel litt som person, på ti år, uten at det har noe med partneren ens å gjøre? Jeg vet at både jeg og min partner har endret oss siden vi ble sammen, og noe av det som er ekte kjærlighet er vel å gi hverandre litt rom for utvikling også?

Jeg tenker også at dersom det hadde vært andre veien, at hvis min kjæreste fikk nye behov som var avgjørende for forholdet, så hadde jeg i hvert fall ønsket at det ble tatt opp med meg, så jeg fikk mulighet til å ta stilling til det før ett eventuelt brudd. Eller er den almenne meningen at man bør gjøre det slutt først som sist, uten å ta det opp, i slike tilfeller?

[Gjest Gjest]

De fleste forandrer seg vel litt som person, på ti år, uten at det har noe med partneren ens å gjøre? Jeg vet at både jeg og min partner har endret oss siden vi ble sammen, og noe av det som er ekte kjærlighet er vel å gi hverandre litt rom for utvikling også?

Jeg tenker også at dersom det hadde vært andre veien, at hvis min kjæreste fikk nye behov som var avgjørende for forholdet, så hadde jeg i hvert fall ønsket at det ble tatt opp med meg, så jeg fikk mulighet til å ta stilling til det før ett eventuelt brudd. Eller er den almenne meningen at man bør gjøre det slutt først som sist, uten å ta det opp, i slike tilfeller?

Jeg snakker utelukkende om seksuelle behov i denne tråden, ikke andre behov.

Jeg har vært gift i mange år, og har opplevd at de seksuelle behovene endres i løpet av årene, men som sagt, hvis mannen min hadde ytret ønske om å gå utenfor forholdet for å få dekket sine seksuelle behov, hadde jeg blitt såret, jeg hadde følt meg utilstrekkelig.

Rom for utvikling er viktig, men i vårt forhold sidestiller vi alltid egne og partners ønsker og behov, og prøver å finne en løsning begge kan leve med.

Et åpent forhold hadde vært uakseptabelt for meg, uansett om mannen følte behov for å få seksuell tilfredsstillelse utenfor ekteskapet.

Mannen min vet at om han ønsker å ha sex utenfor ekteskapet, har han to valg... enten å undertrykke det ønsket, eller å gå ut av forholdet. (Og det samme vet jeg.)

Om du mener at det er ensbetydende med at jeg ikke føler ekte kjærlighet for mannen min, så er det opp til deg.

Jeg er ikke i mot åpne forhold, jeg er fullt ut klar over at ikke alle er monogame.

Men jeg sa til trådstarter at hun måtte være forberedt på at partneren kunne bli såret av et slikt forslag, og det står jeg for.