Gutten min vil være jente...

[Gjest AnneMonica]

Håper noen kan hjelpe meg med dette,er en smule fortvilet...

Har en gutt på snart 6 år.

Helt siden han var 2 år la jeg merke til at han foretrakk jenter og jenteting.

Tenkte at dette bare var pga at han har en stesøster som var veldig jentete men nå har det gått litt lengre.

Han vet han kan komme til meg med alt og ofte sier han at han ikke vil være gutt,han er ei jente inni seg.Han har også sagt at han er sint fordi han ble gutt.

Han leker ikke med noen av lekene sine,han drasser rundt på dukker og hester som søsteren lekte med når hun var liten.Han spør alltid om jeg kan hjelpe når han skal tisse,ettersom han nekter å holde i tissefanten selv.Jeg sluttet å hjelpe han for rundt ett år siden med dette så nå har han funnet ut at han skal sitte når han tisser heller.

Han har veldig lite kontakt med søsteren sin nå(hun bor hos moren),men husker tilbake for ca to år siden at de to kledde seg ut..han hadde på seg rosa jenteklær og de tullet rundt,jeg tror aldri jeg har sett han så glad før.Det skremte meg litt.

Han er veldig opptatt av meg,hva jeg har på meg og hvilken sminke jeg bruker.Han kommenterer ofte hvor fin jeg er om jeg har på meg det eller det.Han vil alltid inn på badet når jeg er der og selv vil han aller helst ha på seg tettsittende bukser.

Vurderte å ta dette opp med helsesøster men er litt redd for at ei fjør blir til ti høns,er litt redd for hvordan jeg skal "angripe" hele greia...

Hvordan jeg skal svare han når han sier slikt...Svarer jeg:"jammen du er jo en gutt" så blir han sint og flau...

Er det noen som har opplevd det samme eller i det hele tatt noen som kan gi meg råd?

[forward]

En ting er sikker forstetter du " å tvinge" ham til å være gutt, vil ikke han ha et godt forhold til deg senere i livet.

Jeg tror ikke du trenger å snakke med helsesøster om problemet hans, men du må snakke med henne om hvordan du har det.

Jeg tror ikke vi her kan hjelpe deg, men det finnes psykologer og andre fagfolk som kan hjelpe deg bedre. Hvis han føles seg som jente inne seg det er lite du kan gjøre, men du kan lære deg å leve med det.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg har sett et program på tv. De sa at det er en ganske så vanlig syndrom for barn, og de aller fleste kommer til å vokse fra det. Så det er ikke nødvendigvis bekymringsverdig nå. Men du må nesten se selv, lese litt mer om tema og kanskje kontakte barnepsykolog om hvordan du skal forholde det til det.

[Kråkesaks]

La han leke med dukker og kle seg i jenteklær hvis det er det han vil. Han er ikke 6 år engang så i forhold til kjønnsidentitet så finner han nok ut av det etterhvert.

[fink]

Synes ikke du skal gjøre noe nummer ut av det, men la han leke med det han vil, og ha på seg det han vil.

Jeg hadde en fase som barn der jeg absolutt ville være gutt. Så veldig opp til broren min, og ville bruke samme klær som han, og ha guttefrisyre. Det gikk over.

Det kan være en fase, eller ikke, men det finner du ut med tiden.

Uansett skal du prise deg lykkelig hvis dette er det største problemet du har med din sønn

[Gjest AnneMonica]

Tusen takk for svar..

Som flere sier så kan det jo være at det kun er en fase så da får jeg bare la han gjøre som han føler for egentlig,han har alltid fått lov til å være som han vil,leke med hva han vil så det får han bare fortsette med så får vi bare se det an med tiden:)

Likte godt det "flink" skrev:at jeg skal prise meg lykkelig over at det er det største problemet jeg har.Det er helt sant,og det gjorde godt å lese det.

Takk:)

[AnonymBruker]

Når jeg var barn, jeg er en jente, så ville jeg også på død og liv være gutt. Lekte ikke med dukker eller barbiehester, eller klær eller noe. Jeg lekte med biler i søla, ville ha piggsveis, og jeans til svarte armylignende boots. Jess da... Det er temmelig pinlig å bli påminnet hvordan jeg var "transe" som barn, i dag er jeg en voksen kvinne som går rundt i både sminke, tettsittende bukser, og høye hæler.

[Phaedra]

Tråden er ryddet.

Phaedra,mod

[Gjest Gjest]

Når jeg var barn, jeg er en jente, så ville jeg også på død og liv være gutt. Lekte ikke med dukker eller barbiehester, eller klær eller noe. Jeg lekte med biler i søla, ville ha piggsveis, og jeans til svarte armylignende boots. Jess da... Det er temmelig pinlig å bli påminnet hvordan jeg var "transe" som barn, i dag er jeg en voksen kvinne som går rundt i både sminke, tettsittende bukser, og høye hæler.

Huh, jeg har faktisk aldri hørt om noen tidligere som er flau over å ha hatt slike "faser". At jeg kjenner mange som har slitt med å ikke få leve ut den delen av seg er en annen sak, men pussig å være flau over den personligheten man hadde som barn.

[AnonymBruker]

Huh, jeg har faktisk aldri hørt om noen tidligere som er flau over å ha hatt slike "faser". At jeg kjenner mange som har slitt med å ikke få leve ut den delen av seg er en annen sak, men pussig å være flau over den personligheten man hadde som barn.

Ikke flau sånn rent over det hele, men tro meg å det er ikke spesielt festlig å høre onkel si "hey, husker dere den gangen Maren insisterte på å bli kalt Marius og prøvde å tisse stående?" Ja, dere skjønner

[Gjest Atanih2]

Siden han enda er så ung, er det kanskje eksperimenter med interessene hans som han driver med? Men du sier jo også at han føler seg som en jente inni seg.

Jeg vet om to stykker som har byttet kjønn nå, begge er mellom 20 og 30 år. Den ene var jeg nabo til, og hang alltid med storebroren min og kompisene hans. Hun har alltid vært en av gutta. Alltid hatt kort hår, og har ikke sett henne i noe som engang ligner på jenteklær. Så nå har hun tatt skrittet, og gjort det som må til for å bli en mann. Hun har begynt å få skjegg, og hva hun har gjort nedentil er jeg ikke sikker på, men blir nok noen forandringer der også..

Selv om det kan være vanskelig, prøv å støtt sønnen din så mye du kan, og snakk med fagpersoner om hva som skjer. Men som andre har sagt, ikke prøv å nekt han noe, da får dere ikke et bra forhold når han etterhvert vokser mer til.

Lykke til

[Askael]

La guttungen få være seg selv. Leker er for unger, om han leker med dukker eller biler skulle ikke spille noen rolle. Om han vil kle seg som jente kan være en utfordring i forhold til andre unger og slikt, men hva med å la ham få ha enkelte plagg som er mer "typisk jente" som han kan bruke hjemme? Og for all del, så må han få slippe skamfølelse, eller følelsen av å skape problemer for familien, for problemene er det kun de voksne som står for.

Er det en fase, så finner han jo ut av det etterhvert, men får lov å ha det bra med seg selv i mellomtiden. Er det ikke en fase, så er det nok godt for ham om han får føle at det finnes aksept for å være den en er.

[AnonymBruker]

Husk: at det sterkeste identiteten din er kjønnsidentitetet og den er hans egen

[Gjest Gjest]

Husk: at det sterkeste identiteten din er kjønnsidentitetet og den er hans egen

For mange;) Jeg identifiserer meg ikke mer som "kvinne" en som "norsk". Rene tilfeldigheter begge deler.

[Caramba]

Kjenner ei som har en gutt som likte å kle seg i kjoler og pynt i 5-6 års alderen. Hun tenkte aldri på at det var noe galt, og det ga seg også når han ble større.

Klart små gutter også synes glitter og stas er moro, ikke bare jenter. Min gutt kom hjem fra bhg med et nydelig og glitrende pærlekjede han hadde laget i bhg. Han løp rundt og pyntet seg med det i dagesvis (3 år).

[AnonymBruker]

Min sviger ble født som jente, men er i dag en mann. Igjennom han har jeg blitt kjent med fler flotte mennesker, som har følt at kjønnet de ble tildelt ikke stemte. Tidligere i år var jeg på "HArry Benjamins Foundations" sitt 10 års jubileum og der var det tre nydelige jenter, som i teorien var gutter. Den ene av dem hadde visst at hun var jente fra hun var 4 år. JEg ville tatt kontakt med HArry Benjamins Foundation, og rådført meg. Det kan være en fase, men noe sier meg at dette er mer enn en gutt som bare vil leke med dukker. Uansett, er jeg sikker på at det er ett nydelig barn om enn det er en hun eller han.

[AnonymBruker]

har han noen sterke mannlige forbilder i livet sitt? Kanskje det er det han trenger? barn identifiserer seg jo med de rundt seg på mange måter..

[:-) anna]

Har gutten din lyst til å leke mest med jenter, og gå i jentete klær, så la ham gjøre det.

Han kan ha på seg mer guttete versjoner på skolen. Det viktige er at han får være den han er i så stor grad som mulig.

Mest sannsynlig er det vel en fase. Jeg kjenner mange gutter som er slik. Sønnen til et vennepar pleide å vandre rundt i rosa strutteskjørt hver gang han var på besøk. Han elsket det skjørtet, så vi måtte passe på at det var tilgjengelig hver gang han kom. Men så plutselig en dag så var det helt andre ting det handlet om.

Om dette viser seg å ikke være en fase, er det noe du kan ta stilling til når han blir eldre. Da vil det være fint at du har tenkt på dette allerede nå. Det viktige da er vel at du møter ham på temaet. At han skjønner at dette ikke er tabu å snakke med deg om, men at han kan snakke om det. Men la ham styre det selv. Og jobb med at han skal være glad i den han er. Om dette er noe han vil gjøre noe med i fremtiden så trenger han å ha sterke og trygge foreldre som han vet elsker ham uansett. Og han trenger å være så sterk som mulig i seg selv. Hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd å jobbe med akkurat det. For det vil bare gjøre godt uansett hvordan livet hans blir. At han skal elske seg selv, uansett. At han skal vite at han er smart, vakker, snill og et godt menneske.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Jeg vet ikke om dette er helt relevant for deg, men min søsters datter var veldig gutt som liten. Hun ville være kortklippet, lekte tøft, hatet dukker, ponnier og alt det der. Hun kledde seg som en gutt, og ville hele tiden være gutt. Hun gikk så langt at hun gikk til helsesøster og bad henne om å "forvandle" henne til en gutt. Min søster var veldig forvirret i den perioden, og hun ble henvist videre til en slags familieterapeut fra fastlegen. Men når det er sagt, jenta utviklet seg noe annerledes da hun ble en 10-12 år. Da ble det plutselig mer "feminine" interesser som tok over, og i dag er jenta skikkelig jente-jente. Jeg ville likevel ikke ha bekymret meg. Som Fink sa på første side - om dette er det største problemet med han, så er du heldig. Han er sikkert en nydelig gutt

Endret 27. august 2010 av Ms. Raggsokk

[*Mocca*]

Synes det viktigste jeg hører ut fra innlegget ditt er at du forstår, du er obs på at det evt ikke er en fase. Du virker som du er klar til å støtte barnet uansett hva det måtte være.

Det tror jeg er det viktigste du kan gi barnet ditt.

Mulig det bare er en fase og men for meg virker det ikke sånn på det du skriver, i og med at det har vært interessene hans lenge, og han virker oppriktig lei seg og at det plager han at han ikke er jente og at han føler seg som en jente inni seg.

Men forhør deg litt med organisasjoner osv, snakk med sønnen din så finner dere nok ut etterhvert hva som ligger til bunns her, om det er bare en fase eller om det faktisk er slik at han er en jente inni seg.

Og det kan ta tid....