barndomsveninne

[LitaPia]

Jeg har ei veninne som jeg har kjent siden jeg var 3 år gammel, vi har gått i samme klasse siden førskolen og fram til videregående.

Nå er vi i midten av 20 årene og bor på hver sin kant av landet. Hun i hovedstaden og jeg på hjemplassen vår.

Vi er blitt veldig forskjellige, hun er mer urban og jeg er vel mer interessert i familie og hjem. Men alikevel har vi det veldig koselig når vi treffes en sjelden gang (da er alt som før).

Problemet er det at hun støtter meg aldri i noe jeg gjør. Og viser aldri noen interesse for det.

Eks: i fjor fikk jeg en veldig bra jobb og istedenfor å gratulere meg spurte hun "skal du ikke ta en utdanning istedenfor?"

Jeg og samboeren kjøpte nettopp hus sammen og da var kommentaren " er det noe lurt? det kan jo bli slutt når som helst (vi har bodd sammen i to år og har et stabilt forhold). Og skal du virkelig binde deg sånn til hjemplassen vår?"

Da hun var hjemme sist tok hun ikke engang kontakt og svarte ikke på sms.

Prøvde pånytt å sende en sms igår kveld, skrev "håper alt går bra med deg? håper du kommer hjem snart,trenger litt hjelp til å knerte ei vinflaske som står her og støver ned "

Fremdeles..ikke noe svar.

Skal jeg bare gi opp helt?hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

gi opp, finn deg nye venner.

[Gjest jomfrua]

Jeg har ei veninne som jeg har kjent siden jeg var 3 år gammel, vi har gått i samme klasse siden førskolen og fram til videregående.

Nå er vi i midten av 20 årene og bor på hver sin kant av landet. Hun i hovedstaden og jeg på hjemplassen vår.

Vi er blitt veldig forskjellige, hun er mer urban og jeg er vel mer interessert i familie og hjem. Men alikevel har vi det veldig koselig når vi treffes en sjelden gang (da er alt som før).

Problemet er det at hun støtter meg aldri i noe jeg gjør. Og viser aldri noen interesse for det.

Eks: i fjor fikk jeg en veldig bra jobb og istedenfor å gratulere meg spurte hun "skal du ikke ta en utdanning istedenfor?"

Jeg og samboeren kjøpte nettopp hus sammen og da var kommentaren " er det noe lurt? det kan jo bli slutt når som helst (vi har bodd sammen i to år og har et stabilt forhold). Og skal du virkelig binde deg sånn til hjemplassen vår?"

Da hun var hjemme sist tok hun ikke engang kontakt og svarte ikke på sms.

Prøvde pånytt å sende en sms igår kveld, skrev "håper alt går bra med deg? håper du kommer hjem snart,trenger litt hjelp til å knerte ei vinflaske som står her og støver ned "

Fremdeles..ikke noe svar.

Skal jeg bare gi opp helt?hva ville dere gjort?

Så fint at dere har det hyggelig sammen når dere er sammen og at alt er som før.

Hvorfor trenger du støtte i dine valg? Kan du ikke ta dine valg uten at du krever at andre skal berømme deg for det. Gode venninner er de som kan stille de spørsmålene som er kritiske om det er diskusjoner/refleksjoner.

Jeg tenker, slapp av, slapp av i venninne forholdet og ha det hyggelig når dere møtes, slik dere begge trives med. Du virker litt krevende slik du legger det frem her. Hun skal bifalle dine valg og hun må svare innen en viss tid på sms.

Trekk pusten dypt, lev livet ditt der du er og kos deg med vennskapet når det er rom for det.