Gjest Gjest Skrevet 24. august 2010 #1 Skrevet 24. august 2010 Sendte kjæresten min en koselig SMS i kveld, men fikk ingen svar. Ble helt tussete, og begynte å fantasere om at ikke lenger bryr seg. Men så ringte jeg han for å få ro i sjela, og da var han fortsatt på jobb....opptatt med å forberede et stort møte i morgen. Jeg er snart 37, men fortsatt fjortis i hjernen av og til ;-) i morgen sees vi, gjett om jeg gleder meg....! Kjærlighet er rart. Slitsomt. Og veldig deilig;-)
Saga Skrevet 24. august 2010 #2 Skrevet 24. august 2010 Så utrolig deilig å være forelska! Savner den følelsen i begynnelsen Du er heldig!
-milla j- Skrevet 25. august 2010 #3 Skrevet 25. august 2010 Vi er mange i den klubben der du.. sitter ofte og lurer på om han er lei meg fordi han ikke har tatt kontakt - og det er fryktelig vanskelig å vente og ikke mase på ham!! Men så får jeg DEN koselige søte meldingen og alt er ok. Jeg er 36. Det blir visst ikke bedre med alderen
Wildrose Skrevet 25. august 2010 #4 Skrevet 25. august 2010 Samme håpløse tilfelle jeg også...Og jeg er 37år...Hehe;)
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 25. august 2010 #5 Skrevet 25. august 2010 Jeg gidder ikke være sånn. Hvis typen min ikke svarer på melding så er han opptatt med noe og så enkelt er det.. Ikke meninga å være pessimist i en gladtråd altså. Men jeg skjønner ikke hvorfor dere gidder å utsette dere for sånne enorme bølgedaler av angst/bekymring og lettelse/glede hele tiden. Jeg blir helt tussete i huet hvis jeg skal veksle mellom så sterke følelser hele tiden. Det går fint an å være forelska uten dette scenarioet her, å bare være glad.. PS: fint at dere er forelska alle sammen, håper dere skjønner at innlegget mitt ikke er ment som hån
-milla j- Skrevet 25. august 2010 #6 Skrevet 25. august 2010 Jeg gidder ikke være sånn. Hvis typen min ikke svarer på melding så er han opptatt med noe og så enkelt er det.. Ikke meninga å være pessimist i en gladtråd altså. Men jeg skjønner ikke hvorfor dere gidder å utsette dere for sånne enorme bølgedaler av angst/bekymring og lettelse/glede hele tiden. Jeg blir helt tussete i huet hvis jeg skal veksle mellom så sterke følelser hele tiden. Det går fint an å være forelska uten dette scenarioet her, å bare være glad.. PS: fint at dere er forelska alle sammen, håper dere skjønner at innlegget mitt ikke er ment som hån Er bare misunnelig på sånne som deg, som klarer å være trygg nok til å ikke ha sånne tanker VET at jeg er urimelig skjønner du. Håper det kommer seg etter hvert
Saga Skrevet 25. august 2010 #7 Skrevet 25. august 2010 Jeg for min del synes det er moro å være litt følelsesmenneske i begynnelsen, selv om det tar veldig mye energi Har forsåvidt ikke vært forelska så veldig mange gang, så kanskje derfor jeg tenker sånn.
Gjest Gjest (ts) Skrevet 25. august 2010 #8 Skrevet 25. august 2010 Sendte kjæresten min en koselig SMS i kveld, men fikk ingen svar. Ble helt tussete, og begynte å fantasere om at ikke lenger bryr seg. Men så ringte jeg han for å få ro i sjela, og da var han fortsatt på jobb....opptatt med å forberede et stort møte i morgen. Jeg er snart 37, men fortsatt fjortis i hjernen av og til ;-) i morgen sees vi, gjett om jeg gleder meg....! Kjærlighet er rart. Slitsomt. Og veldig deilig;-) Takk for svar! Jeg traff han i ettermiddag, og det var helt magisk;-) Han kommer til meg i kveld også, etter en forretningsmiddag han er på. Jeg er tullete forelsket...! Han dro fra meg dresskledd-og var bare SÅ flott...!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå