Kaos i hodet til mamma!

[Gjest Tonje]

Jeg er en alenemamma på 23 år.. God gutten min er 19 mnd. gammel.. Barnefaren har vært inn og ut av bildet, men de siste mnd har han tatt seg sammen

og tatt mere ansvar. Han er fremdeles umoden og uansvarlig, og har ingen problem med å gå fra "voksen" til "drittunge" under sekundet.

Har hatt det ganske tøft opp i gjennom meg og gutten min..Han har bla. utviklet redsel for å bli forlatt, og i en lang periode redd for å legge seg

fordi han ikke visste hva han våknet opp til.

Dette har også resultert i at han ble innesluttet og en klegg på foten min. Heldigvis har dette forandret seg med tidene, men du ser enda på ham

at han er litt ulykkelig for at mamma og pappa bare ikke kan være sammen.. Hvorfor må han være med en om gangen, når han aller helst vil være med begge ?

Han har begynt i barnehage. Barnefar vil at han skal overnatte hos han i ukedagene. Han begynner på jobb kl 7, og slutter 3 - så er hos meg ca halv 4.

Jeg har avtalt med barnehage og levere klokken 9 og hente klokken 3. 6 timer er mere enn nok synes jeg!

Så siden barnefar bor på Vikeså, må de stå opp 5 - halv 6 for å rekke jobb til 7. Er ikke helt sikker på hva jeg føler om dette ?

Hvordan vil dette påvirke den rutinen jeg og sønnen min har brukt såå mange måneder på og få ? Bringer dette gutten og barnefaren mere sammen, eller kan det

ødelegge noe? Har heller ikke lyst å forandre på noe slik det er nå.. Jeg har 90% og barnefar 10% ...Noe som er hans eget valg! Og slik har det vært hele tiden.

Barnefar har også fått seg ny kjæreste. Noe som irriterer meg også, fordi jeg vil ikke at gutten min skal ha en ny "mamma" .. Tenk om han blir gladere i hun enn i meg ? Hvordan vil det påvirke forholdet mellom han og pappa å se en annen kvinne inne i bildet ?

Som dere ser, jeg har tanke kaos og sliter med å få sovne om nettene.. Så hadde vært deilig å få noen andres synspunkter.

Ser frem til og høre fra dere

På forhånd, takk for alle svar. Klem fra Tonje

[Meridian]

Forstår deg kjempegodt, jeg. Det er naturlig for deg og reagere på dette. Det er noe spesielt mellom mor og barn, et slags bånd, sånn vil det være for alle

Så om sønnen din skulle like noen bedre enn deg kan virke sårt. Men jeg tror nok at sønnen din alltid vil være gladest i mammaen sin og vil syns det er deilig å komme hjem til deg. Han kan like barnefarens nye kjæreste, og kanskje bli glad i henne, men ikke sånn som med deg.

Kan ikke snakke for meg selv, men har en venninne som ble alenemor til sin sønn på 1 år da hun var 23 år. Barnefaren fikk plutselig psykiske problemer ut av det blå, så hun reagerte heldivis raskt og de skilte lag og barnefaren fikk hjelp.

Samværet med sønnen ble etterhvert ordnet, og en observatør måtte alltid være tilstede når barnefaren skulle møte sønnen sin. Etter et par år fikk sønnen lov til å være hos barnefaren alene 1 uke noen ganger i året. Da var barnefarens mor tilstede og passet på.

Jeg husker venninnen min hadde det veldig vondt hver gang hun måtte sende sønnen sin til barnefaren. Mest fordi hun savnet sønnen, men også fordi hun var redd for at noe skulle skje med sønnen. De bodde på hver sin kant av landet.

Hun kunne ha problem med å sove også, men idag går alt så mye bedre og hun har blitt vandt til situasjonene. Det er nok en tilvennings-sak, og det er alltid vanskelig og vondt i starten.

Slik som med venninnen min, så hadde hun sine rutiner hjemme hos seg, og barnefaren hadde sine rutiner hjemme hos seg. Barn er veldig flinke til å tilpasse seg, og vet at sånn fungerer det hos mamma og sånn fungerer det hos pappa. Så sønnen din vil tilpasse seg veldig fint, små barn er veldig hardføre og smartere enn vi tror

Føler dette ble litt utenom det du spurte om... Men forstår jo følelsene dine