Han har gått fra meg

[Gjest Humla]

Jeg er sønderknust.

Min samboer, beste venn og elsker, turkamerat og samtalepartner, har valgt å gå fra meg. Han har antakelig hatt en prosess gående, mens for meg kommer dette brått på. Han har ingen andre, har ikke vært utro, er ikke på utkikk etter noen andre, og det vi har hatt er det vakreste som har hendt ham. Sa han senest i dag.

Likevel forlater han meg, fordi han har en tvil han mener ikke bør være i et forhold.

Jeg elsker ham over alt, og skjønner ingenting. Hjemmet vårt, planene våre, framtiden - alt er snudd på hodet, og jeg føler jeg ikke får puste.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hjelp meg noen.

[Lea=)]

Å bli forlatt på den måten er vel det vondeste et menneske kan oppleve. Jeg vet ikke om det hjelper, men det kan hvertfall ikke bli verre enn det er akkurat nå.

Jeg tror det er lurt å sette ord på følelsene sine, feks ved å snakke med venninner eller skrive dagbok.

Selv om det ikke føles slik nå, så vil det bli bedre med tiden!

Jeg føler med deg!

[Daniel84]

[PlommentilPus]

Sender en stor og god klem. Det er vondt å bli forlatt, det vet jeg. Det viktigste er å tillate seg å være virkelig lei seg. Få det ut av systemet. Vis de som står deg nær at du har det vondt og at du trenger medfølelse og omtanke.

Gråt

Bli sint

Få det ut av systemet

Så kan du se fremover igjen.

God klem

[AnonymBruker]

Huff, jeg sender deg styrke og pågangsmot. Positive tanker, og masse, masse god energi...

[Saga]

Huff, det må være helt forferdelig.

Livet går videre etterhvert, men akkurat nå bør du være aktiv. Vær med venner, barn, eldre eller finn deg et godt spill (feks Sims) som får tiden til å gå. Det er viktig å ikke tenke altfor mye synes jeg.

Håper du føler deg bedre snart!

[Gjest Humla]

Tusen takk for svar alle dere. Jeg er så trist, skuffa, sint, og livredd for framtiden. Jeg kan ikke tro at dette skjer, og innser en gang i halvtimen at dette ikke er et mareritt, for så å knekke sammen.

Jeg må prøver å sortere her, kanskje jeg tenker litt klarere etterhvert. Unner ingen dette her.

[Daiquiry]

Stor klem til deg Vet nøyaktig hvordan du har det. Det er tøft, men det blir bedre, det lover jeg deg!!!

[Shinana]

Huff, det er vondt å lese det du skriver. Det er liksom enda verre når det kommer som lyn fra klar himmel.

Noe av det første jeg tenkte etter å ha lest innelgget ditt var at med en slik beskrivelse fra din side så må der finnes håp. Det ser jo ut til at dere har mange felles interesser, prater bra sammen, og i det hele tatt har hatt det bra. Tar jeg helt feil her? Har det vært vesentlige ting som har manglet?

Der er nok noen svar du må finne før du kan begynne på veien opp igjen. Det som er sikkert er at det blir bedre! Garantert!

Kanskje det største behovet ditt nå er en skulder å gråte på, en god venn/venninne å prate med. Det er stor hjelp å få satt ord på ting.

Sender deg verdens største klem!

[AnonymBruker]

Uff dette er bare sååå vondt! Det er en skikkelig sorgprosess du må gjennom nå.. Og selv om det føles håpløst nå, så vil det bli lettere og lettere dersom du ikke dveler for mye med fortiden (snakker av erfaring) og holder deg oppe med forskjellige aktiviteter.. Etterhvert som tiden går ville jeg prøvd nye ting, for eks prøv noe nytt. Viktig med personlig utvikling i tider som dette

[Gjest Humla]

Huff, det er vondt å lese det du skriver. Det er liksom enda verre når det kommer som lyn fra klar himmel.

Noe av det første jeg tenkte etter å ha lest innelgget ditt var at med en slik beskrivelse fra din side så må der finnes håp. Det ser jo ut til at dere har mange felles interesser, prater bra sammen, og i det hele tatt har hatt det bra. Tar jeg helt feil her? Har det vært vesentlige ting som har manglet?

Der er nok noen svar du må finne før du kan begynne på veien opp igjen. Det som er sikkert er at det blir bedre! Garantert!

Kanskje det største behovet ditt nå er en skulder å gråte på, en god venn/venninne å prate med. Det er stor hjelp å få satt ord på ting.

Sender deg verdens største klem!

Hei, takk for svar.

Vi har hatt det veldig bra sammen, og har veldig like interesser. Utallige turer i skog og mark, i inn- og utland. Vi bodde sammen, trente sammen, leste sammen. Diskuterte, lagde nydelig mat. Vi snakker veldig godt sammen, om alt. Han har vært min beste venn og jeg hans.

Men denne delen av ham har han holdt skjult for meg, det at han var så usikker.

Han sier selv han er livredd fordi han nå mister sin nærmeste allierte og sin aller beste venn. Han sier han er glad i meg, vil at jeg skal ha det bra, og at jeg ikke vil få det bra sammen med han - fordi han tviler. Han sier han aldri har følt seg så elsket før - likevel går han.

Han vil være alene, det er begrunnelsen hans.

Han tror ikke han er i stand til å trives i et forhold.

Med en slik begrunnelse blir jeg svar skyldig. Jeg vil ikke være alene, og sitter her i sjokk. Hadde det vært noen andre, eller noe annet, eller noe jeg hadde gjort. Men det er ikke det i følge han - han vil bare være for seg selv.

Vi har snakket sammen, jeg har gjort mitt beste for å fortelle at det er rom for å være alene også i et forhold. At forhold er å gi og ta, at man mister noe i et forhold, og får noe annet, jeg vet han satt stor pris på det vi hadde.

Men han vil være selvstendig, uten å måtte stå til ansvar for meg, han vil disponere sin egen tid.

Jeg føler jeg ikke kan stille opp med noe mot det.

[Furstina]

Tråden er ryddet

Furstina, mod

[Gjest Gjest]

Klem til deg

Kan dere fortsette å være venner selv om dere ikke er samboere?

[Gjest Gulla]

Huff! Jeg har opplevd det samme, og det er ekstra vanskelig når bruddet kommer som et sjokk på deg for da har du ikke fått sørget noe på forhånd. Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift på hvordan du skal komme deg videre, det er så individuelt hva som fungerer. Jeg gjorde to ting som fikk meg til å føle meg bedre, husker jeg: 1) Jeg gikk ut blant folk, ikke i joggedress men i fine klær, sminket og ordnet, og 2) Jeg jogget, ble dødsliten og fikk ut en del følelser på den måten (dessuten frigjøres jo endorfiner under trening som faktisk kan hjelpe på humøret!)

[Ava Mae]

Uff, så vondt å lese om hvordan du har det nå Det er desverre ikke så mye man får gjort i en slik situasjon. Har han bestemt seg så har han bestemt seg og den avgjørelsen må man nesten bare finne seg i uansett om man vil eller ikke. Den eneste trøsten er at det med tiden tross alt blir lettere og lettere, om enn smått om senn.

[AnonymBruker]

Stakkars stakkars deg! Dere var jo tydeligvis ikke så gode venner som du har trodd, da ville du ha visst noe om dette før lynet slo ned. Du kommer til å ha det helt forferdelig i tiden framover, men jeg lover deg, det blir bedre. sakte men sikkert. Du kommer til å bli glad igjen og du kommer til å gå videre. Men det tar den tiden det tar. Kan du kjøpe deg en serie på dvd, noe du kan se på i timevis slik at tankene får hvile litt? det har hjulpet venninner av meg som har vært der du er nå.

sender deg ellers varme klemmer. Det blir bedre!!

[Gjest Gjest]

Det du opplever nå er så vondt og smertefult, og hele kroppen din er rystet, syntes så synd på deg og føler så med deg.

Eneste du må gjøre er å prøve å overleve og spise mellom takene selv om matlysten ikke finnes på lenge.

Det er så viktig for deg for å klare den ufattlige vonde lidelsen.

1. Spis

2. gå turer

3. prat om det mye

4. Hold ut

5. Hold ut

6. hold ut, Du vil klare deg fint i fremtiden, ikke tvil på det. Ikke tvil på det.

[Gjest enois]

Tråden er ryddet

enois, mod.

[Mary Poppins]

Så trist! Skjønner at dette må føles helt grusomt.

Jeg tenker at det kan hende han trenger litt tid for seg selv, til å kjenne ordentlig på følelsene sine. Når man tilbringer så mye tid sammen som du beskriver får man kanskje ikke mulighet til å savne hverandre. Kan godt være at han etter en stund innser hva han har mistet og angrer. Hvis dere på et tidspunkt skulle finne sammen igjen er det kanskje ikke dumt å gi hverandre litt "alenetid" i hverdagen. Personlig setter jeg veldig pris på "alenetiden" jeg har i mitt forhold, samtidig som jeg selvfølgelig elsker å tilbringe tid med min mann. Nøkkelen er å ha en balanse. Tror hverken han eller jeg hadde orket et forhold hvor alle interesser og sosialt samvær var felles.

Uansett hva som skjer håper jeg du kommer deg igjennom dette. Det vil bli bedre!

[Gjest gjest]

Han sier han er glad i meg, vil at jeg skal ha det bra, og at jeg ikke vil få det bra sammen med han - fordi han tviler. Han sier han aldri har følt seg så elsket før - likevel går han.

Hei Klarer du å snu på det han sier å se det fra en aen side? Klarer du å tenke at han har følt at det som burde være der av følelser far han som ahn syns du fortjener å få- det hadde han ikke. Og at de ikke vokste fram heller. Men at han vil at du skal kunne få det- og ha en sjanse til å treffe en som kan gi deg de følelsene som han syns du er verdifull nok til å fortjene?

Så derfor velger han å gå ut av forholdet.

Det kan hende han tenker sånn med den respektfulle måten du forteller at han slår opp på.

Ønsker deg lykke til med å komme gjennom det som er det vanskelikste i verden

Hilsen en mann