Gjest Underende Skrevet 24. august 2010 #1 Skrevet 24. august 2010 jeg er i 40 årene. Har vært skilt i 12 år og hatt to forhold etter det. Ene er jeg i enda. Saken er den at begge jeg har vært sammen med ikke ønsker å bo sammen. Den første var jeg sammen med i 6 år. Han klarte aldri å bestemme seg. Den andre nå føler det er for tidlig. Vi harvært sammen i 1.5 år nå oh han har bodd alene i snart 2. Jeg føler meg rett å slett trist, og ensom i forholdet på ett vis. En slags sorg og undring over om noe er galt med meg....
Gjest gjest Skrevet 24. august 2010 #2 Skrevet 24. august 2010 jeg er i 40 årene. Har vært skilt i 12 år og hatt to forhold etter det. Ene er jeg i enda. Saken er den at begge jeg har vært sammen med ikke ønsker å bo sammen. Den første var jeg sammen med i 6 år. Han klarte aldri å bestemme seg. Den andre nå føler det er for tidlig. Vi harvært sammen i 1.5 år nå oh han har bodd alene i snart 2. Jeg føler meg rett å slett trist, og ensom i forholdet på ett vis. En slags sorg og undring over om noe er galt med meg.... Det er ikke noe feil på deg. Du har bare noen antenner ute for om du skal bli like skuffa med han du er med nå som du blei med den første. Og du må stille noen krav. Når du ikke har fått det du ville og fortsatt er sammen til det er gått seks år- da stiller du for lave krav. Ex-en din fikk det for enkelt. Det ble på han sine premisser og varte i seks behagelige år for han- men ikke ofr deg. Så da har du sikkert lært noe til nå- at det gidder du nok ikke en gang til. Da må du si fra at du forventer noe mer etter 1,5år sammen. Det er ikke bare den andre som skal få det som han vil i et forhold. Så sett noen grenser og se hva du får ut av det. Vil han ikke bo sammen- så har han kanskje ikke nok engasjement i deres forhold eller nok respekt for dine behov. Og da trenger du vel ikke være dørmatta hans i flere år til?
I Grosny Skrevet 24. august 2010 #3 Skrevet 24. august 2010 Folk som runder 40, og er sammen for felles glede uten tanker på å få barn sammen har ikke like stort ønske om å bo med noen som unge mennesker med barneambisjoner. Jeg har det slik. Er med dama mi ca 3 ganger i uka, og trives med det. Det er greit å være litt hjemme innimellom. Rydde, sløve, vaske klær... Jeg kjenner en 40åring som brøt med stor kjærlighet. Han trengte å være alene, og orket ikke samboing lenger. Halvgamle folk som har blitt vant til å bo alene vil ikke nødvendigvis gi opp sin lille private krok.
Saga Skrevet 24. august 2010 #4 Skrevet 24. august 2010 Hvordan har dere det ellers da? Hva gjør dere når dere møtes? Kan det tenkes at han vil vente med det "hverdagslige samlivet" så lenge han kan? Dere vet jo sikkert begge hvordan det er og kanskje han har gått på en smell der før. Har du spurt han hva grunnen er, utenom at det er for tidlig?
Gjest Underende Skrevet 25. august 2010 #5 Skrevet 25. august 2010 Hei og takk for svar. ja, jeg bør nok stille noen krav, men akkurat slik det er nå vet jeg at de krava blir avslått. Han trenger mere tid for seg selv sier han. Jeg har ikke en gang en truse i skapet hans. Han snakker langt frem i livet som ungkar så derfor er jeg skeptisk. Han inkluderer meg lite, og vi har ingen avtale om når vi treffes osv. Eneste er helg. (Usagt avtale). Han sover heller hos foreldrene enn hos meg om han jobber over, og foreldrene bor 10 minutter fra meg.. Han en time fra.
Gjest Gjest Skrevet 25. august 2010 #6 Skrevet 25. august 2010 Har ikke engang en truse i skapet hans?? For en merkelig setning... Vel, jeg kjenner meg igjen. Er også godt voksen. Er også lei av menn som tilsynelatende ikke egentlig ser noe behov for å dele hverdagene sammen. Er også lei av uforutsigbarheten..Å alltid ta inititiv selv. Det burde vel ikke være så overraskende at man ønsker noen å dele hverdagene med?? Føler meg også selv om jeg er i et "forhold".
Gjest Underende Skrevet 25. august 2010 #7 Skrevet 25. august 2010 "Har ikke en gang en truse" var ikke ment merkeli. Altså truse i skapet vil si at om det skulle bli slutt med oss har jeg ikke en gang tannbørsten eller en "truse" å hente etter 1.5 år..
AnonymBruker Skrevet 25. august 2010 #8 Skrevet 25. august 2010 Forstår han fyren der godt. Alt blir forandret når man flytter sammen. Og ikke til det bedre.
Saga Skrevet 25. august 2010 #9 Skrevet 25. august 2010 Spørsmålet er vel hva du trenger og hva vil du? Har du spurt ham om hva han vil? Hvis han feks ikke vil ha noen forpliktelser så står dere kanskje litt ulikt? Jeg synes det er merkelig at han ikke inkluderer deg i fremtiden. Det bruker jo å ta sin tid, men det er en helt annen sak om han ser seg selv som ungkar i fremtiden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå