Gjest LonelyAngel Skrevet 24. august 2010 #1 Skrevet 24. august 2010 (endret) Heisann! Jeg og kjæresten min har vært sammen i 4,5 år. Vi er begge 21. vi har alltid hatt et "sjalusi" forhold, for å si det slikt. Vi blir fort sjalu. Men nå har det blitt mye verre. I sommer klarte jeg å drikke meg dritings og bli "utnyttet". Jeg klinte med en gutt i "svima" for å si det slikt. (jeg trodde det var kjæresten min). Jeg fortalte dette til kjæresten min (han var ikke der). Han ble seff kjempe skuffet og sint, men gav meg en ny sjangse. Nå har vi fått et avstandsforhold, og kjæresten min sliter veldig når jeg skal ut. Han blir deprimert av dette. Hva kan vi gjøre? Jeg har fortalt at jeg ikke skal komme opp i slikt mer. Jeg har alltid vært flørtette på byen og det har vært greit, men nå er han skreptisk til alt. Men det forstår jeg jo, da jeg gikk alt for langt i sommer. Kan dette reddes? Endret 24. august 2010 av LonelyAngel
Gjest hmmmm Skrevet 24. august 2010 #2 Skrevet 24. august 2010 Heisann! Jeg og kjæresten min har vært sammen i 4,5 år. Vi er begge 21. vi har alltid hatt et "sjalusi" forhold, for å si det slikt. Vi blir fort sjalu. Men nå har det blitt mye verre. I sommer klarte jeg å drikke meg dritings og bli "utnyttet". Jeg klinte med en gutt i "svima" for å si det slikt. (jeg trodde det var kjæresten min). Jeg fortalte dette til kjæresten min (han var ikke der). Han ble seff kjempe skuffet og sint, men gav meg en ny sjangse. Nå har vi fått et avstandsforhold, og kjæresten min sliter veldig når jeg skal ut. Han blir deprimert av dette. Hva kan vi gjøre? Jeg har fortalt at jeg ikke skal komme opp i slikt mer. Jeg har alltid vært flørtette på byen og det har vært greit, men nå er han skreptisk til alt. Men det forstår jeg jo, da jeg gikk alt for langt i sommer. Kan dette reddes? Kanskje ikke svaret du vil høre, men dere er såpass unge at sjansene for at dette skal vare er minimale uansett. Især med en slik start og et slikt problem. Kanskje dere begge har mye bedre av å finne dere selv og etterhvert finne en partner som passer til den dere "blir" og ikke den tenåringen dere var ? Man må gjennom forhold for å komme seg dit, men de færreste vet vel hvem en selv helt er når man er 21 og man holder vel i 19 av 2 tilfeller ikke sammen i en så ung alder. Mager trøst, jeg vet, men er bare ærlig.
AnonymBruker Skrevet 24. august 2010 #3 Skrevet 24. august 2010 Jeg klinte med en gutt i "svima" for å si det slikt. (jeg trodde det var kjæresten min). Hahaha Den der må du jaggu lenger ut på landet med! Du er kanskje blind da, eller?
Gjest LonelyAngel Skrevet 24. august 2010 #4 Skrevet 24. august 2010 Hahaha Den der må du jaggu lenger ut på landet med! Du er kanskje blind da, eller? Det går faktisk ann å drikke seg "fordervet".
Gjest brutal_mann Skrevet 24. august 2010 #5 Skrevet 24. august 2010 Klart det kan reddes, men du må gjøre noen offer. Der offer nummer en er null alkohol. Dernest fulgt av samtaler, samlivskurs og at du viser oppriktig at han er den eneste mannen du kunne tenkt deg i hele vide verden. 1
Gjest Linella75 Skrevet 24. august 2010 #6 Skrevet 24. august 2010 Klart det kan reddes, men du må gjøre noen offer. Der offer nummer en er null alkohol. Dernest fulgt av samtaler, samlivskurs og at du viser oppriktig at han er den eneste mannen du kunne tenkt deg i hele vide verden. Tror ikke jeg vil anbefale samlivskurs for en 21 åring! Her ligger det et hav av behov for livserfaring og etablering av mestringstrategier før de er i stand til å påta seg det ansvar det er å forvalte et samliv.
waco Skrevet 24. august 2010 #7 Skrevet 24. august 2010 Det går faktisk ann å drikke seg "fordervet". Men da orker man ikke kline. Men når brunsten er der derimot...
Gjest LonelyAngel Skrevet 24. august 2010 #8 Skrevet 24. august 2010 Men da orker man ikke kline. Men når brunsten er der derimot... Kan vel trygt si det var mer han som klinte med meg da...
Kråkesaks Skrevet 24. august 2010 #9 Skrevet 24. august 2010 Klart det kan reddes, men du må gjøre noen offer. Der offer nummer en er null alkohol. Dernest fulgt av samtaler, samlivskurs og at du viser oppriktig at han er den eneste mannen du kunne tenkt deg i hele vide verden. Enig her. Dette kan reddes, men det må jobbes med. Du må kutte ut alkoholen når du drikker deg "fordervet".
Gjest wild bird Skrevet 24. august 2010 #10 Skrevet 24. august 2010 Må du drikke? Må du gå ut alene? Er dere villige til å ofre en del ting for å holde sammen? Dere er 21. Om dere fortsatt syns det er stas å fly på byen og flørte, så er det aller best å være singel.
Anglofil Skrevet 24. august 2010 #11 Skrevet 24. august 2010 Kan vel trygt si det var mer han som klinte med meg da... Vel, det hjelper nok dessverre ikke. Å skylde på alkoholen er bare en dårlig unnskyldning. Så du må nok ofre ganske mye her, for jeg forstår godt han har problemer med å stole på deg. Kutt ut alkoholen og kanskje også festinga når du holder på som du gjør. Handlinger får konsekvenser, og de må du nok dessverre bare leve med. Mvh Yvonne
Gjest brutal_mann Skrevet 24. august 2010 #12 Skrevet 24. august 2010 Tror ikke jeg vil anbefale samlivskurs for en 21 åring! Her ligger det et hav av behov for livserfaring og etablering av mestringstrategier før de er i stand til å påta seg det ansvar det er å forvalte et samliv. Ja jøss. Unger bør heller ikke gå på skolen. De bør heller finne utav sånn bokstav og tallting på egenhånd...
Gjest LonelyAngel Skrevet 24. august 2010 #13 Skrevet 24. august 2010 Takker for svar. Blir kanskje litt vanskelig å kutte ut alkohol og byen. Da jeg (og han) er 21 år. Jeg har mange venninner, og han mange kompisser. Føler ikke akuratt for å slutte å gå ut ... Det må vel finnes en måte hvor han kan stole på meg selv om jeg går ut osv? Jeg får vel bare passe på å ikke drikke for mye kanskje.. Hva sier dere?
Gjest Xelle Skrevet 24. august 2010 #14 Skrevet 24. august 2010 Hva sier vi?....heller Hva sier han? Hva ønsker han at du skal gjøre for å få tilbake tilliten til deg?
Gjest Linella75 Skrevet 24. august 2010 #15 Skrevet 24. august 2010 Ja jøss. Unger bør heller ikke gå på skolen. De bør heller finne utav sånn bokstav og tallting på egenhånd... hehe, nu vel. Jeg har absolutt troa på kursing innen kommunikasjon og utvikling, men slik jeg ser det forutsetter samlivsterapi både vilje og evne til endring. Bare TS vet om hun er tilstrekkelig motivert til en slik innsats, for det er svært krevende og krever enorm endringsvilje. Men det er jo umulig for oss å ta stilling til.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 24. august 2010 #16 Skrevet 24. august 2010 Enten må han jobbe med seg selv og stole på deg når du sier at du ikke kommer til å drikke deg fordervet som du sier. Eller så må du slutte å drikke. Men vil du virkelig være i et forhold der man blir sjalu for den minste lille ting da? Jeg ønsker kun å være i et forhold der begge parter kan stole på hverandre.
maipai Skrevet 24. august 2010 #17 Skrevet 24. august 2010 Vil du virkelig være sammen med han, så klarer du å kutte ut festinga. Så enkelt er det. At man er ung betyr ikke at man må drikke 1
Gjest A Skrevet 25. august 2010 #18 Skrevet 25. august 2010 Sorry , men hadde du drikt deg så møkkings at du ikke så forskjellen på meg og en aen mann så hadde jeg ikke lappa sammen forholdet med deg... Ta deg en kaffe du- og aksepter at du ødela for deg sjøl... 1
waco Skrevet 25. august 2010 #19 Skrevet 25. august 2010 Litt av cluet er jo at man drikker seg så "fordervet" er at da er det andre mennesker som klinte med deg og "jeg`et er full og helt uten ansvarsfølelse", - at man rett og slett er et uskyldig offer som har blitt manipulert av omgivelsene helt uten noen som helst egen anstrengelse. Man blir bare klint med helt tilfeldig. For en flaks! for en uflaks at man hadde type! 1
Gjest A Skrevet 25. august 2010 #20 Skrevet 25. august 2010 Litt av cluet er jo at man drikker seg så "fordervet" er at da er det andre mennesker som klinte med deg og "jeg`et er full og helt uten ansvarsfølelse", - at man rett og slett er et uskyldig offer som har blitt manipulert av omgivelsene helt uten noen som helst egen anstrengelse. Man blir bare klint med helt tilfeldig. For en flaks! for en uflaks at man hadde type! Så det faktum at du velger å drikke deg ( helt aktivt fordi du sjøl kjøper og svelger alkoholen) så møkkings at du ikke klarer å se eller ta vare på deg sjøl- det fritar deg for alt ansvar for hva som skjer med deg? Det var jo du som valgte å drikke til du ikke kunne tenke en normal tanke... Unnskyld- men du har faktisk ansvar for deg sjøl i verden. Hvis du ikke kan ta det er du for liten til å være ute uten mamma til å følge deg over veien, snyte nesa di, knyte skoa dine, dele opp brødskiva og gi deg yoghurt med T-skje.. (Folk som drikker sånn og sier det er normalt,morsomt og fint gjør at jeg får lyst til å slå huet mitt i veggen... :slår: )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå