Forvirrende....

[Gjest Forvirrendelykke]

Mannen min var for noen måneder siden utro med en kollega av seg, han var forelsket...ikke noe fysisk hadde skjedd mellom dem.

Da jeg oppdaget utroskapen reagerte han med sinne mot meg?? Merkelig, men han har i ettertid forklart at han mistet hodet helt. Han stoppet forholdet umidelbart, men noe må fortsatt ha vært der...

Han viste ingen anger for det som hadde skjedd, og hadde (pga jobb) en del med henne å gjøre fortsatt.

Jeg var veldig usikker og lei meg, og savnet å se anger og forståelse fra hans side.

Etter noen måneder fortalte han meg at han ville skilles fra meg fordi han hadde mistet følelsene for meg....Og han trodde det skyldes de konfliktene vi hadde hatt etter utroskapen hans.

Vi har familie sammen og jeg elsker han, så jeg ville gjerne se om vi kunne klare å finne sammen igjen.... Etter noen dager sa han seg villig til å forsøke...selv om han trodde det var håpløst.

Det gikk i overkant av en måned før han sa han følte noe for meg likevel, og ville at vi skulle fortsette å være gift. Ting gikk litt bedre...men han tålte ikke at jeg var redd og usikker, og han var veldig opptatt av å skulle være alene ( trening, sosial md kollegaer etter jobb osv)

Men, så plutselig i sommer snudde alt... Han sier han ser han har taklet hele situasjonen på en veldig gal måte, og ser at det er han som har ansvaret for å ordne ting mellom oss igjen. Han sier klart og tydelig at han er så fullstendig ferdig med denne kollegaen som det går å få blitt, og at han angrer dypt på det som skjedde.

Han sier også at han ikke klarte å skyve henne så bort som han burde etter jeg oppdaget utroskapen...ikke at noe forhold fortsatte, men bare den lille kontakten de hadde hadde ødelagt noe enormt i forhold til oss.

Han er nå villig til å gjøre ALT for å rette opp i det som skjedde, og sier at det viktigste i verden for han er at jeg og barna har det bra.

Han ligger inntil meg om kveldene, ser meg inn i øynene og stryker meg på kinnet...han sier han elsker meg hele tiden.

Alt har plutselig falt på plass!

Så er problemet ( føler meg utakknemlig som snakker om problemer når det har løst seg egentlig)

Hva i all verden skjedde egentlig??

Kan dette virkelig bare ha vært et kort forhold rundt juletider i fjor, og at det har vært over siden den tid....når han har vært så sint og fraværendene mot meg, for å så plutselig snu nå?

Skal jeg bare ta i mot all forståelse og kjærlighet han gir meg... og alt han er villig til å droppe ( firmafester, turer osv..) for å gjøre meg trygg igjen? Har liksom så lite lyst til å utnytte meg av situasjonen, eller kreve for mye...

Kan man virkelig forsvinne SÅ til de grader ut av et forhold for å komme tilbake til et forhold som egentlig bare virker enda sterkere enn før?

[AnonymBruker]

hun kolegaen ville vel ikke ha han alikevell . er ihvertfall sånn det høres ut. ikke meningen å være negativ.

[Havbris]

Ja - jeg tror det er mulig å miste hodet fullstendig, - ta forhastede beslutninger, såre andre og etterhvert komme til fornuft og lande med bena riktig vei!! Har vært igjennom en historie i mitt ekteskap som likner litt.

Hvis du vil kan du sende meg en PM så kan jeg skrive mer om dette.

[Pokahonta]

Ja - jeg tror det er mulig å miste hodet fullstendig, - ta forhastede beslutninger, såre andre og etterhvert komme til fornuft og lande med bena riktig vei!! Har vært igjennom en historie i mitt ekteskap som likner litt.

Hvis du vil kan du sende meg en PM så kan jeg skrive mer om dette.

Enig, ta kontakt med havbris. Hun er både et klokt menneske og rik på erfaringer..

Lykke til!

[AnonymBruker]

Enig, ta kontakt med havbris. Hun er både et klokt menneske og rik på erfaringer..

Lykke til!

Takk!

Da har jeg registrert meg som bruker her inne, og sendt en pm

[AnonymBruker]

Du er vel ikke tilfeldigvis 53 år med 3 barn og en pendler til mann? Høres ut som en pendler jeg kjenner...

Han høres useriøs ut og veldig vinglete. At du orker!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som din mann og der handlet det om at omkostningen ble for høy. Tapt anseelse, dårlig økonomi, tap av alt felles som var bygd opp. De våkner av forelskelsesrusen og ser at det koster dem for dyrt på så mange måter å leve ut drømmen om den nye. Kunne de fått den nye og samtidig beholdt alt det gamle hadde de gjort det. Jeg fatter ikke at dere lar dere overtale av fagre ord om at de alltid har elsket dere. Elsker man noen har man ikke et forhold over lengre tid og elsker man noen vuirderer man ikke seriøst å gå til en ny.

[AnonymBruker]

Du er vel ikke tilfeldigvis 53 år med 3 barn og en pendler til mann? Høres ut som en pendler jeg kjenner...

Han høres useriøs ut og veldig vinglete. At du orker!

Jeg er nok nesten 20 år yngre enn det, og har flere barn Mannen min pendler ikke heller.

Orker og orker....han har vært verdens beste og mest solide mann i mange mange år, og jeg elsker han veldig høyt. Jeg lar ikke mange fantastiske år slås i hjel av noen forferdelige måneder.

Alt er verd det om jeg nå kan få tilbake alt jeg hadde...

Han virker oppriktig og ærlig, og jeg håper det holder seg slik.

Han har ikke vinglet frem og tilbake før dette...så det er kun denne perioden. Og han virker like sjokkert over seg selv som jeg er.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som din mann og der handlet det om at omkostningen ble for høy. Tapt anseelse, dårlig økonomi, tap av alt felles som var bygd opp. De våkner av forelskelsesrusen og ser at det koster dem for dyrt på så mange måter å leve ut drømmen om den nye. Kunne de fått den nye og samtidig beholdt alt det gamle hadde de gjort det. Jeg fatter ikke at dere lar dere overtale av fagre ord om at de alltid har elsket dere. Elsker man noen har man ikke et forhold over lengre tid og elsker man noen vuirderer man ikke seriøst å gå til en ny.

Ja det er vel dette jeg tenker mest på... Hvordan kan han VIRKELIG elske meg om han kunne falle for noen andre..?

Den tvilen kommer nok til å henge i i lange tider, og han har masse jobb foran seg for å overbevise meg om at det er ekte kjærlighet. Er veldig glad han iallefall nå ser at han må jobbe litt for å ordne forholdet vårt...

Ikke lett dette her!

[vivana]

akkurat denne delen klarte jeg ikke å gå gjennom. Når min ex ble villig å ordne opp etter et "ubetydelig" forhold, klarte jeg ikke å tilgi ham, uansett hvor hardt jeg prøvde. Noe var ikke til stedet lenger - f.eks tillit. Jeg har vært lykkelig skilt nå i 3 år og har funnet meg en ny for ikke så lenge siden. Og hvis han nye en dag gjør noe sånn mot meg, kommer vi til å skilles.

[Lea=)]

Par som kommer gjennom en vanskelig periode sammen, vil være lykkeligere enn om man går fra hverandre og starter på nytt. Om du tror du kan stole på denne mannen igjen og tiden dere har hatt sammen har vært flott, syns jeg dere bør satse på å ha det fint sammen igjen. Jeg tror absolutt det går an å miste hodet, men det er vel kanskje hvis dere hadde en vanskelig periode når han var utro.

Lykke til