svigermor

[AnonymBruker]

Det er nok ikke bare jeg som av og til får svigermor opp i halsen. Ganske ofte faktisk. Vet ikke om hun liker meg, men hun opptrer hvert fall som om jeg har stjålet sønnen hennes. Han er godt over 30.

Hun bare fokuserer på han hele tiden. Før han møtte meg så var han en stor mammadalt og vims. Mor betalte regningene hans, han glemte avtaler og mistet ting hele tida. Ikke fordi jeg har forandret han eller noe, men han har virkelig skjerpet seg og blitt mer selvstendig og økonomisk ansvarlig, men får jeg noe av æren for det? Nei alt vi gjør er hans fortjeneste i hennes øyne. Han får ros for å knyte skolissene sine omtrent og han nyter rosen. Han har heldigvis blitt oppmerksom på at han har vært alt for avhengig av mammaen sin og er nå flau over det hele, men verken han eller jeg vet hvordan vi skal endre det.

Som sagt så er jeg av og til usynlig for moren hans. I samtaler så later hun som hun ikke hører hva jeg sier og får sønnen til å gjenta hva jeg sa og ser bare på han. Hun skal alltid smake på maten hans ute på restaurant. Hun dytter meg av fortauet for å få sønnen for seg selv. Hvis jeg hjelper henne med feks å dekke bordet så går hun etter meg og bytter ut diverse ting som jeg har satt ut.

Det er bare noen få ting av mange.

Og han er ganske familiekjær og det er jo egentlig positivt, men jeg orker ikke å tilbringe en hel sommer på liten hytte med svigermor altså selv om de gjerne vil tilbringe så lang tid med oss( sønnen sin)

Jeg blir litt smågal av dette, for hun er jo også bestemor til mitt barn. Skal jeg bare finne meg i det og bite tenna sammen eller hva gjør man? Noen som har råd til meg eller har en liknende svigermor så fortell gjerne, jeg er bare glad hvis det er flere i samme bås. De er som Marie og Raymond i Alle elsker Raymond, ha ha... jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.

[Gjest Mann på 45]

Ikke fordi jeg har forandret han eller noe, men han har virkelig skjerpet seg og blitt mer selvstendig og økonomisk ansvarlig, men får jeg noe av æren for det?

[Gjest redstar]

Oh, hu svigermor her hørtes utrolig plagsom ut...

Jeg hadde ikke klart og holde ut, hadde min svigermor vært som du beskriver hadde jeg nok bitt tennene sammen en stund men til syvende og sist tror jeg at jeg hadde gitt henne en klar og tydelig beskjed om at dette finner jeg meg ikke i...

Prøv å sette en bremse for det nå, slik at det ikke blir verre..

Marie er en morsom kvinne, men uuuuutrolig irriterenes.... Du vil vel ikke ha det slik?

Mannen din har heldigvis innsett dette og gjerne han/dere bør prøve å "rive" seg litt løs fra henne og vise at han faktisk ikke er den lille gullungen på 4 år lenger som trenger at mammaen sin skal komme springende og blåse på såret hans om han snubler?

Ønsker deg lykke til:)

[AnonymBruker]

[Miss Puddel]

dytter deg av fortauet?!?!? himmel og hav for en fullrigger! Om mannen din er klar over at det er slik, så kanskje dere kan avtale et tegn/ord dere i mellom, slik at du sier fra når du føler deg overkjørt, og at han da påpeker det ovenfor henne?

[AnonymBruker]

Oh, hu svigermor her hørtes utrolig plagsom ut...

Jeg hadde ikke klart og holde ut, hadde min svigermor vært som du beskriver hadde jeg nok bitt tennene sammen en stund men til syvende og sist tror jeg at jeg hadde gitt henne en klar og tydelig beskjed om at dette finner jeg meg ikke i...

Prøv å sette en bremse for det nå, slik at det ikke blir verre..

Marie er en morsom kvinne, men uuuuutrolig irriterenes.... Du vil vel ikke ha det slik?

Mannen din har heldigvis innsett dette og gjerne han/dere bør prøve å "rive" seg litt løs fra henne og vise at han faktisk ikke er den lille gullungen på 4 år lenger som trenger at mammaen sin skal komme springende og blåse på såret hans om han snubler?

Ønsker deg lykke til:)

Takk for sympati. Jeg er helt enig i alt du skriver, men både jeg og mannen er rådløse på hvordan vi skal ta dette opp med svigermor. Jeg skal jo leve med henne og omgås henne resten av livet.

Det er vel egentlig min mann sitt ansvar å ta det opp med sin mor, men han vet nok ikke hvordan og innerst inne vet jeg ikke om han vil såre sin mor heller. Han har jo vært avhengig av sin mor fram til 30 åra...

Og jeg skal vedde for hvis jeg tar det opp med henne, så kommer hun til å se ut som et spørsmålstegn og late som hun ikke skjønner hva jeg snakker om. For det var en episode om at hun ikke ville at jeg skulle komme på besøk (bare sønnen sin) og da hun hørte at jeg ble lei meg, så kunne hun altså ikke skjønne at jeg kunne misforstå det (selv om hun sa ordrett at hun ikke ville ha meg, fordi det var kun nær familie, og det er jo greit det altså, men da kunne hun beklage det og forklare istedenfor å skylde på at det var jeg som misforstod.) Jeg ble jo skuffet, for håpet jo at hun så på meg også som nær familie i og med at jeg er mor til hennes barnebarn. Hun har en måte å manipulere situasjoner til sitt beste.

[Gjest redstar]

Takk for sympati. Jeg er helt enig i alt du skriver, men både jeg og mannen er rådløse på hvordan vi skal ta dette opp med svigermor. Jeg skal jo leve med henne og omgås henne resten av livet.

Det er vel egentlig min mann sitt ansvar å ta det opp med sin mor, men han vet nok ikke hvordan og innerst inne vet jeg ikke om han vil såre sin mor heller. Han har jo vært avhengig av sin mor fram til 30 åra...

Og jeg skal vedde for hvis jeg tar det opp med henne, så kommer hun til å se ut som et spørsmålstegn og late som hun ikke skjønner hva jeg snakker om. For det var en episode om at hun ikke ville at jeg skulle komme på besøk (bare sønnen sin) og da hun hørte at jeg ble lei meg, så kunne hun altså ikke skjønne at jeg kunne misforstå det (selv om hun sa ordrett at hun ikke ville ha meg, fordi det var kun nær familie, og det er jo greit det altså, men da kunne hun beklage det og forklare istedenfor å skylde på at det var jeg som misforstod.) Jeg ble jo skuffet, for håpet jo at hun så på meg også som nær familie i og med at jeg er mor til hennes barnebarn. Hun har en måte å manipulere situasjoner til sitt beste.

Den episoden du beskriver her, gosh jeg fikk sjokk nå, du er jo konen til hennes sønn og mor til hennes barnebarn og du er ikke i nærfamilie? Nei vet du hva, jeg synes virkelig dere bør sette henne på plass, prøve en skikkelig gang- om hun ikke forstår det ja da bør dere få henne til å forstå, du/dere kan ikke ha det slik resten av livet altså. Han kan feks konfontrere henne alene slik at hun virkelig "hører" det fra ham, om du sjønner?

[AnonymBruker]

Den episoden du beskriver her, gosh jeg fikk sjokk nå, du er jo konen til hennes sønn og mor til hennes barnebarn og du er ikke i nærfamilie? Nei vet du hva, jeg synes virkelig dere bør sette henne på plass, prøve en skikkelig gang- om hun ikke forstår det ja da bør dere få henne til å forstå, du/dere kan ikke ha det slik resten av livet altså. Han kan feks konfontrere henne alene slik at hun virkelig "hører" det fra ham, om du sjønner?

Hehe jeg skjønner, men tror ikke han har baller nok til å konfrontere moren sin. Han er nok reddere for å miste henne enn meg uten at noen ber han velge altså:/

[Gjest gjest]

Hehe jeg skjønner, men tror ikke han har baller nok til å konfrontere moren sin. Han er nok reddere for å miste henne enn meg uten at noen ber han velge altså:/

Jeg har vært i en tilsvarende situasjon. Min x forklarte hos en samlivsterapeut at for han så lå lojaliteten hos våre barn, så hans mor og så jeg. Dette fikk han selvfølgelig en reaksjon på av familieterapeuten og så ressonnerte han: Ja, hvis det kan redde ekteskapet så kunne han legge lojaliteten til meg før hans mor, fordi hans mor ville jo ikke leve like lenge som meg.

Kort fortalt jeg ble skilt ganske omgående

Jeg har ett råd:

Få din mann til å se hvor han bør/skal være og han må sette skapet på plass ovenfor sin mor. For dette handler ikke om deg. Det handler om mor/sønn og DE to må finne/stadfeste det. Din rolle vil bare bare skape kompliserte ting i deres setting. DE må kartlegge hvor de står i forhold til hverandre - for det er der problematikken ligger.

Stå på - ta en alvorsprat med din mann med en gang og få han til å ta aksjon. Hvis ikke blir du spist opp innvendig og til slutt har du ikke følelser igjen.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en tilsvarende situasjon. Min x forklarte hos en samlivsterapeut at for han så lå lojaliteten hos våre barn, så hans mor og så jeg. Dette fikk han selvfølgelig en reaksjon på av familieterapeuten og så ressonnerte han: Ja, hvis det kan redde ekteskapet så kunne han legge lojaliteten til meg før hans mor, fordi hans mor ville jo ikke leve like lenge som meg.

Kort fortalt jeg ble skilt ganske omgående

Jeg har ett råd:

Få din mann til å se hvor han bør/skal være og han må sette skapet på plass ovenfor sin mor. For dette handler ikke om deg. Det handler om mor/sønn og DE to må finne/stadfeste det. Din rolle vil bare bare skape kompliserte ting i deres setting. DE må kartlegge hvor de står i forhold til hverandre - for det er der problematikken ligger.

Stå på - ta en alvorsprat med din mann med en gang og få han til å ta aksjon. Hvis ikke blir du spist opp innvendig og til slutt har du ikke følelser igjen.

Får håpe det var flere grunner til at dere ble skilt og ikke bare pga hans mor;-)

Du sier det som jeg skulle sagt det selv, men jeg tror mannen min tenker at det er jeg som er vanskelig, men jeg har sagt som du skrev at det handler jo egentlig ikke om meg, men om de to. Tror ikke han helt forstår det ennå. Han sier at lojaliteten ligger hos meg, men hver gang det er noe, så forsvarer han moren sin. Ikke lett å kutte navlestrengen etter 30 år i "forhold" med sin mor, ha ha...Huff, jeg hører hva dere sier, men lettere sagt enn gjort,- Rom ble ikke bygget på en dag !

[Gjest gjest]

Får håpe det var flere grunner til at dere ble skilt og ikke bare pga hans mor;-)

Du sier det som jeg skulle sagt det selv, men jeg tror mannen min tenker at det er jeg som er vanskelig, men jeg har sagt som du skrev at det handler jo egentlig ikke om meg, men om de to. Tror ikke han helt forstår det ennå. Han sier at lojaliteten ligger hos meg, men hver gang det er noe, så forsvarer han moren sin. Ikke lett å kutte navlestrengen etter 30 år i "forhold" med sin mor, ha ha...Huff, jeg hører hva dere sier, men lettere sagt enn gjort,- Rom ble ikke bygget på en dag !

Tenk deg motsatt situasjon.

At en av dine foreldre hadde oppført seg respektløst ovenfor din mann.

Hva hadde du gjort da? Hadde du sagt fra til din foreldre og fortalt hvor skapet stod? Eller hadde du godtatt det?

Jeg synes du stakkarslig gjør denne mannen din med at det er vanskelig. Hvor vanskelig kan det være?

I min situasjon hadde jeg ikke godtatt av mine foreldre oppførte seg respektløst ovenfor min partner. Jeg hadde brå reagert og sagt fra.

Hvorfor er det så forståelig at din mann ikke kan stå på sine ben og forsvare seg og sin setting for sine foreldre?

Tror kanskje du skal tenke ett par ganger til gjennom dette og ikke undergrave mannen din.

[Miss Puddel]

min far og samboer har vært temmelig ufine mot min mann, og det har jeg naturligvis erklært uakseptabelt.

[AnonymBruker]

Tror kanskje du skal tenke ett par ganger til gjennom dette og ikke undergrave mannen din.

[Gjest Mann på 45]

- Jeg er litt beskjeden da, men det er jo mye på grunn av meg og min innflytelse at han har forandret seg til det bedre. Men grunnen til at jeg sa det var vel fordi at jeg ikke vil framstå som et troll som gjør alt for å forandre mannen, he he...

Regnet med at det var slik:-)

Ellers ble jeg litt rystet at av hun ikke definerer deg som nær-familie.

Selv ville jeg ikke vært på ferie med mennesker som enten ikke er nær-familie eller venner. Hun må da forstå at det er OK.

[AnonymBruker]

Føler veldig med deg TS. Har det akkurat på samme måte som deg. Konfliktsky mann med navelstrengen fast i sin mor. Når svigermor i tillegg vil dominere og bestemme over han og hans liv og gjøren, ja da blir det noen konflikter. Det mest tragiske er at han er 40+. Av og til angrer jeg at jeg i det heletatt gikk hen og stiftet familie med han.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen om enn på en litt annen måte.

Min første svigermor sa rett ut da forholdet var slutt og jeg var høygravid at dette barnet ikke kunne få like fin og dyr gave som de andre barnebarna. Videre ville hun ikke passe barnet når det ble født. JEG måtte komme til henne på besøk.

Svigermor nr to kalte mitt barn for en løsunge ovenfor andre gjester i bryllupet. Enda hun selv hadde et barn fra før hun ble gift.

Neste svigermor skal bo laaaangt unna og helst være passert 70, den var stygg men jeg orker ikke en til.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen om enn på en litt annen måte.

Min første svigermor sa rett ut da forholdet var slutt og jeg var høygravid at dette barnet ikke kunne få like fin og dyr gave som de andre barnebarna. Videre ville hun ikke passe barnet når det ble født. JEG måtte komme til henne på besøk.

Svigermor nr to kalte mitt barn for en løsunge ovenfor andre gjester i bryllupet. Enda hun selv hadde et barn fra før hun ble gift.

Neste svigermor skal bo laaaangt unna og helst være passert 70, den var stygg men jeg orker ikke en til.

Kunne ha skrevet dette selv!! Bortsett fra at jeg enda har min. Men hun gjør slik at jeg har mistet mer og mer respekt for min mann, da han spiller på 2 lag. Trist er det.

[AnonymBruker]

Kunne ha skrevet dette selv!! Bortsett fra at jeg enda har min. Men hun gjør slik at jeg har mistet mer og mer respekt for min mann, da han spiller på 2 lag. Trist er det.

Meg igjen, jeg mistet også helt respekten for min mann. Jeg ble svært skuffet den dagen det kom frem at han var fullstendig klar over hvor vanskelig hun var. Hun begynte å bråke FØR bryllupet men han sa det ikke var noe. Følte meg ret og slett lurt.

I dåpen for vårt felles barn meldte hun ikke avbud engang. Første gang hun traff det barnet var da barnet var to år...rett etter skilsmissen. Forøvrig hadde jeg verdens beste svigerfar, men fikk kjeft når jeg sørget over hans død. Den sorgen hadde hun krav på,..ti år etter at de ble skilt, yess!!!

Ei svigermor på sykehjem hadde gjort seg

[AnonymBruker]

Jeg savner svigermoren min jeg... Jeg tror hun var det snilleste mennesket jeg noensinne har møtt, om hun bare hadde hatt EN skjorte dde hun gitt den bort om hun hadde trodd noen trengte den bedre enn henne selv.

Selv da hun var døende av kreft og lå på pleiehjemmet ville hun ikke bry sykepleiere med slike trivielle ting som å få hjelp til å ta seg en stakkarslig sigarett, eller for den saks skyld smertestillende, for de hadde det jo så travelt, og det var sikkert noen som trengte hjelpen mer enn henne...

[AnonymBruker]

Sånne menn klarer aldri å kutte navlestrengen (

Jeg har alltid kommet bak familien hans - og mann velger å lytte til de fremfor meg osv. Har ikke vært greit. Har tatt det opp med han mange ganger, men han skjønner virkelig ikke hva jeg mener.

Etter 15 år så er jeg ute - fader så deilig. Aldri mer finne en mann som er så knyttet til sin familie.