Når er det "greit" å introdusere ny dame for barna?

[AnonymBruker]

Når er det "greit" å introdusere ny dame for barna?

Min mann var utro, flyttet ut for få måneder siden, og nå har han allerede tenkt å introdusere barna for den nye dama si.

Hun er barnløs, sjalu, og får ham til å bryte avtaler når det gjelder samværsordninger, og setter ham opp mot meg når jeg prøver å samarbeide med ham om barna.(eller dvs. det klarer han fint selv også)

For å være helt ærlig, tror jeg ikke dette forholdet kommer til å vare særlig lenge, og synes selv det er alt for tidlig å introdusere våre halvstore barn for henne. De har et avstandsforhold- hun bor ikke i samme by.

Han har allerede sagt til dem at han har ny kjæreste, og barna synes dette er rart. Vi har opplevd mye vondt denne sommeren, så jeg har ikke lyst til at barna skal få enda mer å tenke på.

Når introduserte dere barna for den nye dama/ mannen, og hvordan gikk dere frem? Vil gjerne høre erfaringer, tanker og følelser fra "begge" sider, både fra dem som er blitt forlatt med barn, og dem som kanskje har funnet seg en annen.

[waco]

Kommer vel an på hvor seriøst det er da? Kanskje den nye dama blir det nye stemammaen deres?

[AnonymBruker]

Mine tanker som mor spiller ingen rolle i en slik sak, her gjør far som han vil.

Min eks introduserte barna med en gang han flyttet fra oss. Dette var dama han var utro med, og som hadde store problemer med hans tidligere familie. Dette forholdet røk rimelig fort.

Hans neste kjæreste introduserte han også fort, etter ca 2 uker. Men dette er et stabilt forhold og de har vært sammen lenge nå.

Selv introduserte jeg ungene for kjæresten jeg har hatt etter 2-3 måneder. Grunnen til at de gikk så fort var fordi jeg har ungene omtrent hele tiden. Hadde jeg hatt valget hadde jeg ventet ennå noen måneder. Nå er det det som hindrer meg mest i å lete etter kjærligheten på ny, vil ikke utsette ungene for dette en gang til. Skal sies at jeg og kjæresten var sammen lenge da, men pga hans eks og andre ting røk det til slutt.

[lulle]

Jeg tror ikke det er lurt av din eks å introdusere en ny dame for barna sine så tidlig etter bruddet. De må først av alt få ro på seg til å akseptere situasjonen. Hvis din eks ikke hører på deg, ville jeg spurt om familierådgivning, sånn at terapeuten her kunne fortelle mannene din fakta om barns reaksjon etter bruddet.

I en sak jeg kjenner til, mente familieterapeuten at det ville være en påkjenning for barna å reise på bilferie med den nye dama til far, fordi denne skulle sitte i foran sammen med far og det var opprinnelig mor "sin plass". Dette var over ett år etter seperasjonen. Heldigvis var dette en mann som var oppegående nok til å høre på råd (nei det er ikke min eks) Selv om man er forelsket kan man ikke forvente at barna skal føle glede over dette. De fleste barn opplever en skillsmisse som en helomvending i livet som det tar tid å komme over.

Vil bare ønske deg lykke til, og håpe at du, når alt har lagt seg, har en eks som vil det beste for barna.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner tankegangen din og hadde samme tankene selv. Jeg har 3 barn og traff kjæresten min 1 mnd etter at mannen flyttet ut. Ungene var vant til at vi 5 sjelden var sammen. Han tok de med seg på helgeturer og omvendt det siste året. De er små og kan knappt huske at mamma og pappa har vært kjærester. Min nye kjæreste var i starten kun på besøk hos oss og vi viste oss ikke som kjærester. Ungene knyttet seg fort til han og sloss om oppmerksomheten hans. Etter 2 mnd begynnte han å overnatte hos oss. Da hadde vi flyttet inn i nytt hus. Ungene ønsket at skulle være der og det ble naturlig for oss at han var der.

Hos oss har det gått kjempe fint og mine unger har det trygt og stabilt hjemme hos oss. Jeg burde nok vente med ny kjæreste, men nå 1 år etterpå er han en stor del av ungene sitt liv og de er fornøyde.

Min eks fant seg ny også ganske fort og ungene ble fort presentert for hans dame og hennes barn. Det tok slutt etter 8 mnd. De bodde litt her og der når de var hos han og jeg ser at dette ikke har vært stabilt nok for ungene. Håper min eks tar det litt mer rolig neste gang han treffer en dame. de ar bodd på 3 forskjellige plasser hos han det siste året og de trenger roen der også.

Det hjelper lite hva vi eks damene mener og sier er min erfaring, så får vi gjøre det beste ut av det å sørge for at de har det stabilt hos oss. Jeg har brukt så mye tid/energi på å bekymre meg over faren til mine barn og det nytter ikke. En sliter seg bare ut med det.

[Daiquiry]

Min eks introduserte barna sine ca 2 uker etter bruddet. Vårt barn går det greit med, for hun er så liten, men det er verre med sønnen hans...stakkars gutt, sier nå bare jeg. Er ikke første gangen eksen min gjør dette, og det blir vel heller ikke siste gang, dessverre. Jeg har kun introdusert den minste for kjæresten min. Hun største venter jeg hvertfall til nyåret med å introduere. Vil ikke at hun skal bli skadelidene, så da får vi bare tilpasse oss.

[AnonymBruker]

Jeg ventet i et halvt år før jeg introduserte min nye mann for barna. Og da var det snakk om at han kom på besøk på ettermiddagene, spiste middag med oss, gikk på turer sammen, kino osv osv.. Ventet enda lengre før han sov over. Flyttet sammen etter to år. Og to år etter det igjen så giftet vi oss. Var såklart tøft å være nyforelsket å bare være sammen annenhver helg når barna var hos faren i 6mnd.. Men glad vi gjorde det sånn, barna er veldig trygge på sin stefar og det er nok han som fungerer som far i hverdagen selv om han ikke er biologisk far.

Eksen derimot fikk ny dame helga etter det var slutt, og hun var til han hele tiden. Barna ble introdusert med en eneste gang, og den nye dama gikk foran alt. Han har barna fredag ettermiddag til mandags morgen (etter eget ønske, selv om barna egentlig ville være annenhver uke da det ble slutt). Likevel så kan han finne på å la være å ha de for at han og dama skal på hytta, weekendtur osv. Merkelig nok legger de alltid sånne turer til helger da han har samvær.....hun har ikke barn fra før.

Når det er sagt så må jeg bare si at dette er samboer nr 7 siden bruddet for 7 år siden....og alle har blitt like fort kjent med barna. Har vært innmari frustrert på barnas vegne, men nå har jeg innsett at slik er det bare, og heldigvis så har barna en trygg kjernefamilie med meg og sin stefar.

[Daiquiry]

Til Anonymbruker over her: Jeg snakket med en venninne som jobber i BV og hun kunne fortelle meg at hvis min eks fortsatte å introdusere barnet vårt til ulike damer like fort, hadde jeg all grunn til å legge inn en bekymringsmelding, og det gjør jeg uten å blunke engang hvis min eks oppfører seg som din. Stakkars barn, syns jeg. Egoistiske voksne mennesker som det der skulle ikke hatt lov til å ha samvær.

[AnonymBruker]

Til Anonymbruker over her: Jeg snakket med en venninne som jobber i BV og hun kunne fortelle meg at hvis min eks fortsatte å introdusere barnet vårt til ulike damer like fort, hadde jeg all grunn til å legge inn en bekymringsmelding, og det gjør jeg uten å blunke engang hvis min eks oppfører seg som din. Stakkars barn, syns jeg. Egoistiske voksne mennesker som det der skulle ikke hatt lov til å ha samvær.

Jeg som skrev som anonym over her.

Jeg snakket med helsesøster og familievernkontor ang fars turbulente dameprosjekter og hyppige utskiftninger av samboere, var (og er egentlig fortsatt..) passe frustrert. De sa at det er lite jeg kan gjøre med det, utenom å sørge for at barna har en trygg base for meg. Er egentlig veldig glad for at barna ikke er annenhver uke hos far. Det var en gang fars samboer ytret ønske om 50/50, for at far (de) skulle få mindre bidrag, men da satte jeg meg helt på bakbeina! Han betaler i utgangspunktet ikke all verden i bidrag heller (2300 for to barn), og kjøper aldri noe til dem. Uansett ble det ikke lenge etter det ønske slutt med far og akkurat den samboeren. Det er så ille at det minste barnet husker ikke navnet på alle "stemødrene" som har vært inn i bildet. Men det er egentlig helt utrolig. Et år da barna feiret jul med sin far var de hos fars samboer sin familie, der de også overnattet i noen dager ut i romjula til de kom hjem til meg 4de juledag. Da barna skulle til sin far i januar igjjen så var det blitt slutt. Barna ante ingenting, det minste barnet hadde t.o.m laget vafler til sønnen som fars samboer hadde. Så det var et betuttet og trist barn jeg fikk tilbake mandagen, da barnet likte den gutten godt.

Nå har faktisk far vært stabil i et år med nåværende samboer, de har også kjøpt hus og snakker om utenlandsreise med barna (første gang barna skal være med far på ferie, normalt sett så jobber han de to ukene han har barna om sommeren og lar sin mor passe de. Sånn at han har 4 uker ferie alene.) Så jeg har et lite håp nå at han mulig kan slå seg til ro. Aldri godt å si da, han var visst sånn tidligere også før han møtte meg. Jeg er det lengste forholdet han har hatt, og han kan med hånda på hjertet ikke huske hvor mange kjærester han har hatt. Han fyller snart 40, så på tide å slå leir snart..

Men hvis det virkelig er sånn at en kan ringe bekymringsmelding så skal jeg jammen vurdere det hvis ting går tilbake til slik det var. Trodde ikke det gikk an siden han har de så sjelden.

[Daiquiry]

Jodda, det går helt fint. Det er ikke et sunt oppvekstmiljø for barna å ha det slik, ei heller til barnas beste. Så hvis dette forholdet ryker også, hadde jeg nektet barna å reise til far på overnatting, kun samvær noen timer hver gang, og levert inn en bekymringsmelding. Jeg hadde dessuten overlatt til NAV å fastsette bidraget, så slipper det å bli et problem.

[Ava Mae]

Dette er en problemstilling som irriterer meg noe grenseløst når det gjelder alt for mange skilte foreldre. Et samlivsbrudd er vondt for alle som er innvolvert men prioritet nummer èn for alle foreldre i slike situasjoner bør være ansvaret man har for å la ungen(e) få tid til å bearbeide det som har skjedd. Og det ansvaret har jeg inntrykk av at mange tar alt for lett på nå i 2010. Jeg har full forståelse for at man kan møte en ny kort tid etter bruddet og at man føler seg klar for et nytt forhold. For mange voksne er bearbeidelsen over bruddet godt i gang eller kanskje til og med over når selve bruddet kommer fordi man har sett det komme lenge, men slik er det ikke for barna. Å innlemme barna i det nye forholdet når de er midt i den mest sårbare delen av prosessen eller i værste fall før de i det hele tatt rekker å fatte det, blir i mine øyne helt feil. De har da vel nok med å fatte at mor og far ikke elsker hverandre lengre, at de skal bo i to forskjellige hjem, at de aldri skal få feire jul sammen slik de har gjort før osv osv. Og på toppen av alt skal det komme et nytt menneske inn i livet deres som skal "ta over plassen" til mamma eller pappa i forsete i bilen, ved kjøkkenbordet, i dobbeltsenga osv. Etter tekstboka så bør man ikke introdusere barn for en eventuell ny partner før det er gått minst ett år etter bruddet, men hvor ofte skjer egentlig det nå i dag?

Endret 25. august 2010 av Ava Mae

[Daiquiry]

Helt enig Ava Mae. Er tragisk å se hvor egoistisk folk er i dag.

[AnonymBruker]

Jeg er stolt av min måte å takle bruddet på når jeg først tok det skrittet. Jeg bestemte meg tidlig for at mine barn og min ex skulle få goood tid på seg til å takle ny tilværelse. Jeg ventet i 3 år, og visste at det var mer enn en fling før jeg lot de få treffe han. Min ex derimot.. hmmm.. Trist, men sant. Det har vært 7 damer innom på 9 mnd. Nå - den siste - da snakket jeg med han bestemt om saken. Jeg sa at jeg fremdeles backet han og også hans nye dame, men at den neste måtte gå via meg.. Altså at jeg ble informert på forhånd. Årsaken er at min eldste har fått nok og synes det er slitsomt å forholde seg til, og at jeg tror at når han må ringe meg på forhånd så vil han tenke seg litt mer om.

Ellers snakker jeg alltid godt om "damene" hans og er påpasselig med å ikke legge sten til byrden.

Jeg kan ikke styre min ex-mann, men jeg kan styre meg selv.

Min tid kommer, den er bare ikke akkurat nå jeg kan bruke 100% av tiden på meg selv og det er helt greit.