Dere som har vært utro...

[Gjest trine]

Lurer på hvor mange som har vært utro her som har blitt sveket selv jeg... Utrolig mange meninger her!

Syns alle kan være enig i at utroskap er respektløst om man har et fint forhold til sin partner. Om man har seksuelle problemer så PRAT om det. Hjelper ikke det må man finne ut om livet er verdt å leve med mangel på intimiteten. Skal du være utro bak ryggen på din kjære som du er glad i så kan du like godt gjøre det slutt.

Jeg var utro en gang da jeg var 15 og det sitter i den dag idag! "forholdet" var jo i den grad mer uskyldig enn de jeg har hatt i ettertid, men husker jeg hadde vondt og var livredd for at han skulle finne det ut. Angret som faen. Jeg kan aldri si at jeg ikke har vært utro! Den svir.

Jeg høres hyklersk ut som skriver dette når jeg selv innrømmer skyld, men jeg mener dette sterkt, fortsatt.

[guttemann]

Nettopp hva jeg ville frem til tidligere, jeg og mine venninner jeg kjenner til som har vært utro har alltid en grunn. Vi har tenkt over det, og vi har følelser som ikke er helt riktig pga forholdet og derfor blir det utroskap. For.eks om en møter en kjekkas på byen som gir en komplimenter en ikke har hørt fra mannen på ei uke, da er det jo ganske klart at en faller for dette. Vi sjekker jo aldri opp noen heller, så vi søker ikke aktivt utroskap slik som menn gjør.

Det er faktisk slik at kvinner i større grad faktisk har legitime grunner til utroskap enn menn som ofte bare vil ha seg et knull!

Dere må ha hatt det ganske vondt med dere selv om dere har klart å inbille dere at dette våset er sant for å få det bedre med dere selv.

Om jeg som er mann møter en dame på byen, og hun gir meg komplimenter jeg ikke har hørt på en UKE, så er det ikke så ille at jeg er utro, iom. at jeg ikke sjekket henne opp. Godt å vite...

[Jalp]

Hvis du får så lite sex i forholdet at det plager deg nok til å være utro, skjønner jeg ikke hvorfor du blir i forholdet. Hadde du syntes andre sider av forholdet veide opp for den manglende sexen, hadde du ikke vært utro.

Har du hørt om lojalitet?

Jeg skal forklare deg det du ikke skjønner. Et ikke uvanlig eksempel er at den ene parten i ekteskapet ikke vil eller kan ha sex. Man kan f.eks. ha helseplager som gjør dette umulig og prognosene tyder ikke på bedring.

Med din sort/ hvitt - verden har man to muligheter. Enten gå fra ektefellen eller gi opp egen seksualitet. I mange av disse tilfellene har den ene parten ikke samvittighet til å forlate sin ektefelle fordi det kan bety økonomisk ruin, sosial katastrofe, mangel på trygghet og framtid. Så da står man igjen med alternativ nr. 2. Undertrykke egen seksualitet for reten av livet.

Det er brutalt, rått og i mange sammenhenger uetisk. Skal monogamiets regler være så undertrykkende? Hva synes du? Hvis du hadde vert den som ikke kunne ha sex, ville du virkelig satt den du elsker i dette buret for resten av hans/ hennes liv?

[guttemann]

Det er brutalt, rått og i mange sammenhenger uetisk. Skal monogamiets regler være så undertrykkende? Hva synes du? Hvis du hadde vert den som ikke kunne ha sex, ville du virkelig satt den du elsker i dette buret for resten av hans/ hennes liv?

Men om det er greit for parten som ikke kan ha sex at du har deg med andre, er det ikke utroskap lenger.

Det må være opp til parten som ikke kan ha sex om han/hun kan/vil ha et forhold uten sex, der den andre parten får sex andre steder, eller ikke.

[Jalp]

Men om det er greit for parten som ikke kan ha sex at du har deg med andre, er det ikke utroskap lenger.

Det må være opp til parten som ikke kan ha sex om han/hun kan/vil ha et forhold uten sex, der den andre parten får sex andre steder, eller ikke.

Så da må man legge hele sin skjebne i fanget til et annet menneske. Gi fra seg muligheten til å bestemme over egen kropp...?

Du overforenkler, mener jeg. Det er ikke alt det finnes gode løsninger på, og det bør i langt større grad synke inn hos sort/ hvitt - idealistene i forhold til dette temaet.

[Gjest Playa]

Hvordan har tiden vært etter utroskapet? Har du dårlig samvittighet? Fortalt partneren din, eller lever du som ingenting har skjedd?

Jeg var for første gang utro i helga. Har litt dårlig samvittighet ja, men samtidig var det deilig å få frigjort litt seksuell frustrasjon. Skal sies at jeg og mannen min ikke har den beste og mest langvarige sexen, og heller ikke så ofte.

Jeg trengte å få meg et skikkelig knull, og jaggu fikk jeg det.

Har ingen planer om å ødelegge ekteskapet mitt pga en natt, så jeg vil nok bære hemmeligheten i meg så lenge det er mulig.

Hva med dere??

Først og fremst: Ser du på svarene på denne tråden - og i tilsvarende diskusjoner - så ser du at det er stor forskjell på hva folk tolererer. Det er jo helt greit, folk er forskjellige på alle plan, følelsesmessig og oppfatningen av hva utroskap innebærer.

Dernest: Du har ikke fått det du skal ha hjemme, og har fått ditt behov dekket et annet sted. Så lenge du har beskyttet deg mht sykdommer og graviditet, så nyt heller gleden av et godt nummer. Her er det snakk om sex for sexens skyld, og ikke et følelsesmessig lureri. Enkelt og greit.

Om du velger denne løsningen ofte, så er det kanskje greiere å bare komme seg ut av forholdet først som sist, eller hva?

[Mann-87]

Har du hørt om lojalitet?

Jeg skal forklare deg det du ikke skjønner. Et ikke uvanlig eksempel er at den ene parten i ekteskapet ikke vil eller kan ha sex. Man kan f.eks. ha helseplager som gjør dette umulig og prognosene tyder ikke på bedring.

Med din sort/ hvitt - verden har man to muligheter. Enten gå fra ektefellen eller gi opp egen seksualitet. I mange av disse tilfellene har den ene parten ikke samvittighet til å forlate sin ektefelle fordi det kan bety økonomisk ruin, sosial katastrofe, mangel på trygghet og framtid. Så da står man igjen med alternativ nr. 2. Undertrykke egen seksualitet for reten av livet.

Det er brutalt, rått og i mange sammenhenger uetisk. Skal monogamiets regler være så undertrykkende? Hva synes du? Hvis du hadde vert den som ikke kunne ha sex, ville du virkelig satt den du elsker i dette buret for resten av hans/ hennes liv?

Den klart mest gjennomførte unnskyldningen jeg har hørt hvertfall. Er det utenkelig å prate med partner om det? Og om to parter er så uenig om noe som er så stort i et forhold, bør de virkelig være sammen?

[Havbris]

Har du hørt om lojalitet?

Jeg skal forklare deg det du ikke skjønner. Et ikke uvanlig eksempel er at den ene parten i ekteskapet ikke vil eller kan ha sex. Man kan f.eks. ha helseplager som gjør dette umulig og prognosene tyder ikke på bedring.

Med din sort/ hvitt - verden har man to muligheter. Enten gå fra ektefellen eller gi opp egen seksualitet. I mange av disse tilfellene har den ene parten ikke samvittighet til å forlate sin ektefelle fordi det kan bety økonomisk ruin, sosial katastrofe, mangel på trygghet og framtid. Så da står man igjen med alternativ nr. 2. Undertrykke egen seksualitet for reten av livet.

Det er brutalt, rått og i mange sammenhenger uetisk. Skal monogamiets regler være så undertrykkende? Hva synes du? Hvis du hadde vert den som ikke kunne ha sex, ville du virkelig satt den du elsker i dette buret for resten av hans/ hennes liv?

Jalp - jeg synes temaet du bringer på bane her viser (iallefall for meg) at det finnes et "gråsonelandskap" der det er vanskelig å finne optimale løsninger som tilfredsstiller alle normative krav til det som troskap vanligvis innebærer. Jeg kan bruke et eksempel jeg selv kjenner til:

En bekjent av meg var gift med en flott kvinne som desverre fikk en uhelbredelig, progredierende sykdom som gjorde at hun gradvis - over lang tid, mistet mange fysiske/motoriske funksjoner, - noen språklige/kognitive funksjoner ble svekket og hun ble generelt så avkreftet at hun ble sittende i rullestol (dette var ikke cancer). Hun var fremdeles "oppegående" i hodet, men var helt avhengig av mannen sin, både sosialt/praktisk og økonomisk. Mye av dette førte også til mange perioder med depresjon. Et sexliv som de begge kunne ha glede av var uaktuelt/umulig. Det å måtte avstå fra å leve ut sin seksualitet sammen med henne ble vanskelig for mannen - og etter mange runder med seg selv bestemte han seg for å leve dette ut, utenfor ekteskapet.

Han har i ettertid sagt at dette ga ham akkurat den energien han trengte for å oppfylle de moralske forpliktelsene han følte han hadde overfor konen, forpliktelser som han heller aldri hadde ønsket å løpe fra. Han fortalte aldri dette til konen sin så lenge hun levde, og drøftet det heller ikke med henne i forkant. Begrunnelsen for det siste var at han mente det var umoralsk av ham å sette henne i en slik situasjon at hun skulle måtte velge. Hvilke valgmuligheter hadde hun? Pest eller kolera? Skulle han påføre henne mere smerte enn den hun allerede levde med daglig?

Vi kan sikkert mene mye om dette men jeg mener dette "gråsonelandskapet" reiser en del spørsmål knyttet til begrepet troskap/utroskap. Kanskje må troskap ha en annen betydning i slike tilfeller? Lojalitet?

[Gjest Gorgonzola]

Jalp - her er vel du like svart/hvitt som den du prøver å forklare til. Det blir litt for enkelt å hevde at ved mismatch i forhold til sexlivet så har man kun to muligheter.

Havbris - en historie fra virkeligheten som belyser gråsonen godt.

Samtidig er det flust av historier, eller skjebner om du vil, hvor et par har så mye felles de begge ønsker å ta vare på/utvikle/forvalte at avtaler om aktiviteter på det seksuelle plan ofte utformes slik at den ene dyrker dette på andre arenaer enn hjemme, med aksept og forståelse.

Skal jeg gjette gjelder dette flere enn vi liker å tenke på.

[Havbris]

Jalp - her er vel du like svart/hvitt som den du prøver å forklare til. Det blir litt for enkelt å hevde at ved mismatch i forhold til sexlivet så har man kun to muligheter.

Havbris - en historie fra virkeligheten som belyser gråsonen godt.

Samtidig er det flust av historier, eller skjebner om du vil, hvor et par har så mye felles de begge ønsker å ta vare på/utvikle/forvalte at avtaler om aktiviteter på det seksuelle plan ofte utformes slik at den ene dyrker dette på andre arenaer enn hjemme, med aksept og forståelse.

Skal jeg gjette gjelder dette flere enn vi liker å tenke på.

Jeg tror også at dette gjelder flere enn vi tenker på, men hvis dette foregår med full aksept og forståelse fra partneren så er det vel pr. definisjon ikke utroskap (?)

[Havbris]

Jalp - her er vel du like svart/hvitt som den du prøver å forklare til. Det blir litt for enkelt å hevde at ved mismatch i forhold til sexlivet så har man kun to muligheter.

Mulig jeg misforsto det Jalp skrev - men jeg tolket ham slik at med det han oppfatter som "svart/hvitt" tenkning så har man kun to muligheter - ikke at det generelt finnes kun to muligheter. Mulig jeg misforsto?

[Gjest Gorgonzola]

Mulig jeg misforsto det Jalp skrev - men jeg tolket ham slik at med det han oppfatter som "svart/hvitt" tenkning så har man kun to muligheter - ikke at det generelt finnes kun to muligheter. Mulig jeg misforsto?

Eeeeeh, leste hans innlegg en gang til og tror vi sier 1-0 til deg i denne runden

[Havbris]

Eeeeeh, leste hans innlegg en gang til og tror vi sier 1-0 til deg i denne runden

OK - du tar meg sikkert i neste runde

[Jalp]

Jalp - her er vel du like svart/hvitt som den du prøver å forklare til. Det blir litt for enkelt å hevde at ved mismatch i forhold til sexlivet så har man kun to muligheter.

Da misforstår du meg, tror jeg. Jeg mener at man med kompromissløse holdninger til denne problematikken ser kun sort/ hvitt løsninger og det forsøkte jeg å eksemplifisere. Man bør evne å se at det faktisk kan være situasjoner som gjør at det blir galt uansett hva man velger.

Dette er ikke så enkelt som enkelte vil ha det til. Det finnes ikke kun en riktig løsning for som oftes blir faktisk spørsmålet hengede i luften når man går dypere i materien. På den ene siden, eller på den andre siden.

Man må gjerne være idealist (jeg har vært det selv) i forhold til disse spørsmålene, men sansynligheten er stor for at et møte med livets realiteter gjør idealismen ubrukelig i praksis. Det er det veldig mange som oppdager når man plutselig står midt oppi det, men man bør jo vite om disse utfordringene helst før man stifter tosomheten.

[guttemann]

Så da må man legge hele sin skjebne i fanget til et annet menneske. Gi fra seg muligheten til å bestemme over egen kropp...?

Du overforenkler, mener jeg. Det er ikke alt det finnes gode løsninger på, og det bør i langt større grad synke inn hos sort/ hvitt - idealistene i forhold til dette temaet.

Nei, om partneren som ikke kan ha sex ikke takler tanken på at partneren får den tilfredsstillelsen andre steder, må man selv velge om man vil bli i forholdet på de betingelsene, eller gå i fra vedkommende. Vedkommende har jo da tatt sitt valg, og bestemt seg forat han/hun ikke vil ha et forhold med deg hvis du har sex med andre, og da må den friske parten ta sitt eget valg - slå opp, eller gå uten seksuell kontakt med et annet menneske. Det er fortsatt ikke greit å være utro - selv om det er mer forståelig, og i mine øyne langt fra like ille som i en del andre tilfeller.

[Gjest Utro_Mann]

Først til TS:

Det føles helt rart og jævlig i starten, man føler at man MÅ ha dårlig samvittighet og får dermed akkurat dette. Men det går over, det går faktisk over til å bli noe veldig veldig bra, noe som du kan ha for deg selv og ta frem i hodet ditt når det passer seg. Jeg angrer ikke på noen av mine. Jeg ser på dem som helt nødvendige eventyr for at jeg skal kunne fortsette i forholdet. Jeg vil ikke ha noen faste, eller ha det for ofte. Bare fantastisk deilige eventyr som oppstår i 100% trygge former, f.eks jobbturer e.l

Til de som rakker ned på TS og utroskap:

Jeg var leeenge HELT imot utroskap, og kom faktisk i klinsj med et par tidligere kolleager pga. at jeg reagerte veldig sterkt på deres utroskap, det kunne ikke falle meg inn å gjøre noe slikt. Vel, jeg skal fortelle dere, 5-6 år med ekstremt lite og dårlig sex gjør veldig mye med hodet ditt. Man begynner etterhvert å skille kjærlighet og sex fra hverandre, det føles til slutt ikke engang som utroskap.

Det å legge seg naken/halvnaken sammen i senga er ikke lenger en sexuell ladet situasjon, vi kunne like gjerne vært 2 venner som lå i hver vår bobledress i senga. Man begynner etterhvert å ikke gidde å legge seg sammen engang, man legger seg gjerne bevisst etter partneren har sovna for å slippe avvisningen som man vet kommer. Når man en sjelden gang har sex er det mer i stilen "OK da, jeg får vel sprike litt siden det er lenge siden sist" Ekstremt kjedelig rutinesex i standaren kommer-du-snart? Det blir gjerne forhandlet frem til, "kan du blablabla" "hvis du er litt villig i kveld" "hmm.. ja, ok".

De som reagerer sterkt er nok de som har et godt sexliv selv, og da kan jeg faktisk forstå at dere ikke greier å sette dere inn i situasjonen og faktisk skjønne hva dette går ut på. Jeg klarte det heller ikke selv. Jeg hadde tidligere et 5 år langt forhold der sexen kanskje var det som fungerte aller best mellom oss, å være utro fallt meg ikke inn engang, hvorfor i all verden skulle jeg det?

Nå er det annerledes, veldig annerledes. Og tro meg, dere kan selv i "riktig situasjon" være utro selv. kanskje ikke nå, kanskje er dere så heldig at sexlivet og partneren er så bra at dere aldri er i stand til det. Men etter X antall år med sexlyst lang på minussiden, jeg LOVER dere hadde fallt for en rette situasjonen.

For min del handler dette om at jeg er i et forhold der ALT fungerer utenom sexen, hadde dere kjent til oss, og fått vite jeg hadde slått opp pga. sexlivet ville dere sett på meg som en drittsekk, sannsynligvis med rette. Vi har barn sammen, vi har en ganske låst økonomi og ingen ville egentlig ha greid seg fra hverandre, ikke ønsker vi dette heller.

Derfor er den beste løsningen for meg å ha noen deilige eventyr som holder hodet over vannet, jeg leter ikke etter det, jeg oppsøker det ikke. Men når sjansen tilfeldig oppstår tar jeg den om jeg har lyst. Så langt på 8 år har dette skjedd 4 ganger, så noen notorisk og systematisk bedrager er jeg nok ikke.

Jeg er en snill og god mann som elsker mine barn og min samboer, men sex og intimitet er totalt fraværende. Jeg kan også opplyse om at det som tenner meg mest, og som virkelig er givende med disse eventyrene er å kjenne en person mellom hendene som VIRKELIG er KÅT. Og har LYST og som faktisk tenner på MEG. Følelsen av at man ikke er begjæret er nok den tyngste, og hadde sexen vi faktisk har vært bra, og hun hadde vært kåt på meg hadde jeg nok heller ikke hatt behovet i det hele tatt.

Folk kan si så mye de vil om at "et slikt forhold kan du ikke leve i" "du kan ikke gå ulykkelig bare fordi dere har barn" blabla.. bare glem det, har dere ikke vært i situasjonen selv er det dessverre totalt umulig å forstå den, jeg er lykkelig og har en givende hverdag med min familie, og det har jeg aldri planer om å miste. Så tar jeg da heller vare på meg selv en ekstremt sjelden gang når sjansen byr seg.

Jeg har ingen behov for å forklare meg ovenfor dere eller meg selv. Jeg skriver dette for å gi et litt bredere innblikk i hva som kan ligge bak utroskap, og samtidig gi de i samme situasjon et vink om at de ikke er alene.

[Gjest bedratt]

Jeg registrerer at de fleste svar i denne tråden forutsetter at utroskap bare skjer i forhold der behov ikke er dekket. I mange tilfeller er nok det problemet bak mange utroskapshistorier, men ikke på langt nær alle, og ikke i min.

Min mann hadde alt han ønsket seg; en omsorgsfull, kjærlig og lidenskapelig kone som elsket ham over alt, et sexliv som var aktivt, lekent og hyppig, og et familieliv som fungerte fordi mann og kone var bestevenner og samarbeidet bra om hus, økonomi og barn.

Så hva skal man da bruke som unnskyldning for sin utsvevende utroskap?

[nymfo88]

Jeg nyter singel livet å kommer til å gjøre det i mange mange år til jeg finner en uskyldig jomfru som aldri hadde vært utro mot meg

utroskap bør straffes med steining!

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg er utro titt og stadig. Jeg forteller ikke partneren min noe som helst. Hun tror vi har et forhold basert på høy tillitt, og hun bruker meg ofte som en slags psykolog, men jeg bare faker hengivenhet tilbake. Jeg bruker både horer, sekretærer på jobben osv.

Det er bedre å ha henne hjemme enn å ikke ha det, men det man ikke føler noe for, det har man ikke dårlig samvittighet for. Og jeg føler null og niks for damer. Sorry. Det er bare sex, praktiske hensyn og av og til et intimitetsbehov jeg holder overfladisk.

! Jeg er dame og tenker nesten likedan som deg om menn tror jeg . Føler null og nix for menn tror jeg - de er bare SEX for meg egentlig , forventer ikke noe mer av dem heller enn det , Ja vandrende dildoer på to bein rett og slett : ) Alle i hop . Er godt å ha en mann hjemme i sengen hver natt , allså LETT tilgjengelig for meg 24 t. i døgnet .

Slipper å dra ut å jakte på noe " brukbart mannebein " selv .Når jeg ikke orker det .Og heller bli servert - lettvint hjemme i min egen seng alltid lett tilgjengelig for meg .

En mann gjør så godt han kan vet du : ) he he

[Gjest Gorgonzola]

Nettopp hva jeg ville frem til tidligere, jeg og mine venninner jeg kjenner til som har vært utro har alltid en grunn. Vi har tenkt over det, og vi har følelser som ikke er helt riktig pga forholdet og derfor blir det utroskap. For.eks om en møter en kjekkas på byen som gir en komplimenter en ikke har hørt fra mannen på ei uke, da er det jo ganske klart at en faller for dette. Vi sjekker jo aldri opp noen heller, så vi søker ikke aktivt utroskap slik som menn gjør.

Det er faktisk slik at kvinner i større grad faktisk har legitime grunner til utroskap enn menn som ofte bare vil ha seg et knull!

Med slike pubertale, kyniske og selektive uttalelser er det ikke rart jeg blir oppgitt. At kvinner, generelt, har mer høyverdige, plausible og legitime grunner til utroskap enn menn vitner vel strengt tatt om manglende gangsyn. Men - desverre - det er ikke utypisk, at kvinner har en terskel for seg selv og en annen for drittsekkene som tilhører det annet kjønn fordi disse alltid er årsaken eller har skylda.