Dere som har vært utro...

[AnonymBruker]

Hvordan har tiden vært etter utroskapet? Har du dårlig samvittighet? Fortalt partneren din, eller lever du som ingenting har skjedd?

Jeg var for første gang utro i helga. Har litt dårlig samvittighet ja, men samtidig var det deilig å få frigjort litt seksuell frustrasjon. Skal sies at jeg og mannen min ikke har den beste og mest langvarige sexen, og heller ikke så ofte.

Jeg trengte å få meg et skikkelig knull, og jaggu fikk jeg det.

Har ingen planer om å ødelegge ekteskapet mitt pga en natt, så jeg vil nok bære hemmeligheten i meg så lenge det er mulig.

Hva med dere??

[Ylvamor]

Utroskap er det styggeste jeg vet! Tenk å utsette sin partner for slikt! Du gjør narr av han mener jeg! Hva skjedde med KOMMUNIKASJON?? Ang deres sexliv? Du må jo prate med han om det, og blir det ikke bedre så må dere enten prøve å få hjelp sammen, eller funker ikke det må du da heller gå i fra han.

Jeg synes det er skikkelig dårlig gjort av deg, ja jeg synes rett og slett at du holder han for narr, stakkars fyr....

[Rabadamtimtim]

Hvordan har tiden vært etter utroskapet? Har du dårlig samvittighet? Fortalt partneren din, eller lever du som ingenting har skjedd?

Jeg var for første gang utro i helga. Har litt dårlig samvittighet ja, men samtidig var det deilig å få frigjort litt seksuell frustrasjon. Skal sies at jeg og mannen min ikke har den beste og mest langvarige sexen, og heller ikke så ofte.

Jeg trengte å få meg et skikkelig knull, og jaggu fikk jeg det.

Har ingen planer om å ødelegge ekteskapet mitt pga en natt, så jeg vil nok bære hemmeligheten i meg så lenge det er mulig.

Hva med dere??

Etter jeg var utro var alt som normalt, som det ofte er etter en er det. Litt redd for at partner får vite det er en jo, men det er jo også litt av spenningen.

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet. Det skjer gjerne i fylla, og da er det ikke noe å tenke over. Jeg har også opplevd at det har skjedd med meg så mange ganger at jeg bryr meg ikke om at det skjer med andre.

Om mannen ikke stiller opp i sengen syntes jeg faktisk det er en plikt å finne seg noen andre og på den måten kunne bevare ekteskapet til tross for mannens problemer i sengen. Jeg ville aldri brutt ut av ekteskapet pga seksuelle problemer, men jeg hadde heller funnet meg en knullekompis av noe slag.

Min opplevelse er at en sjeldent finner det ut om en er utro.

[Most]

Herlighet, så kyniske dere er. Det er aldri noen unnskyldning for utroskap. Utrolig respektløst og dere fortjener ikke partneren deres, uansett hvor dårlig forholdet deres er.

[Rabadamtimtim]

Herlighet, så kyniske dere er. Det er aldri noen unnskyldning for utroskap. Utrolig respektløst og dere fortjener ikke partneren deres, uansett hvor dårlig forholdet deres er.

Hold deg til trådens tema du og ikke gå rundt og døm andre mennesker du ikke vet noe om! Jeg vil påstå at så og si alt av utroskap, i alle fall fra min side og mine venninner, og sikker de fleste kvinner, er godt begrunnet og faktisk fullstendig legitimt!

[Cuckold]

Hold deg til trådens tema du og ikke gå rundt og døm andre mennesker du ikke vet noe om! Jeg vil påstå at så og si alt av utroskap, i alle fall fra min side og mine venninner, og sikker de fleste kvinner, er godt begrunnet og faktisk fullstendig legitimt!

Selvsagt kan man dømme mennesker man ikke vet så mye om, hvis man vet at de har bedratt noen er det all grunn til å fordømme dem for det. Man dømmer dem ikke for andre ting, bare for det man vet de har gjort.

Hvis man inngår et forhold der man lover hverandre troskap må man selvsagt holde det man har lovet. Og om man likevel skulle komme til å bedra den andre, bør man snarest legge kortene på bordet slik at denne får ta det valg bare han/hun kan ta: om man er villig til å tilgi og gå videre, eller om sviket har ødelagt for mye. Hvis man ikke forteller om at tilliten er brutt er det faktisk et enda alvorligere tillitsbrudd, et enda alvorligere svik, og selv om jeg kanskje kunne tilgitt utroskap (om jeg var i et forhold der vi hadde lovet hverandre troskap) ville jeg aldri kunne tilgi at hun svek meg på ny ved å tvinge meg til å leve mitt liv på en løgn. Det finnes knapt noe mer fornedrende enn å leve sitt liv på falske premisser.

[AnonymBruker]

Skal ikke legge meg borti det moralske her. "Kast den første sten den som ikke har syndet"

Men det har skjedd meg også, og jeg har ikke fortalt det. Mulig jeg er kynisk, men hverdagen går sin gang, bare med litt dårlig samvittighet og frykt for at kjæresten kan finne det ut.

I de forhold jeg har vært utro i har jeg nok innerst inne vært klar for å bryte ut, slik at det ikke hadde gjort så mye om det ble kjent. Hadde kanskje vært mer en lettelse om det ble slutt, og da er det lettere å være utro.

I forholdet jeg er i nå, som jeg er 100% trygg på er det rette for meg, har jeg ingen som helst lyst til å gjøre noe slik, og jeg har mye større respekt for kjæresten og forholdet enn jeg noen gang har hatt tidligere.

[lille-lure]

Jeg vet om en dame som vat ulykkelig gift. Fant seg en hunk og var utro i 6mnd tid. det var faktisk naboen, men de er lykkeligere enn noen gang den dag i dag. Og han vet ingenting... kanskje hun måtte se hva som egentlig ventet på henne hjemme...

[Cuckold]

Jeg vet om en dame som vat ulykkelig gift. Fant seg en hunk og var utro i 6mnd tid. det var faktisk naboen, men de er lykkeligere enn noen gang den dag i dag. Og han vet ingenting... kanskje hun måtte se hva som egentlig ventet på henne hjemme...

Selvsagt vil mennesker bli ulykkelige om de får vite at de er bedratt, og mange kan leve lykkelige på falske premisser, men slik jeg ser det er det noe uverdig over å leve sitt liv i lykkelig uvitenhet. Det unner jeg ikke min verste fiende.

[Stefan]

Jeg har aldri vært utro, men har opplevd å ha blitt ført bak lyset et par ganger, og det er det ultimate svik. Uansett hvordan man vrir og vender på det vil det aldri være en godtatt grunn for utroskap. Om ting er så ille hjemme at man må ty til annet, og man ikke klarer å kommunisere problemene, så får man til helvete se å bryte ut.

Jeg skjønner dog heller ikke at det er såpass mange som ser ut til å slippe unna med udåden, for det er ganske enkelt å finne ut av utroskap om man vet å kjenne igjen tegnene. Samme med løgnere.

[Gjest Gjest]

Hvordan har tiden vært etter utroskapet? Har du dårlig samvittighet? Fortalt partneren din, eller lever du som ingenting har skjedd?

Jeg var for første gang utro i helga. Har litt dårlig samvittighet ja, men samtidig var det deilig å få frigjort litt seksuell frustrasjon. Skal sies at jeg og mannen min ikke har den beste og mest langvarige sexen, og heller ikke så ofte.

Jeg trengte å få meg et skikkelig knull, og jaggu fikk jeg det.

Har ingen planer om å ødelegge ekteskapet mitt pga en natt, så jeg vil nok bære hemmeligheten i meg så lenge det er mulig.

Hva med dere??

jeg var samboer i 4 år. fra jeg var 22 til jeg var 26. dette samboerskapet gikk ut på å sitte i en sofa, sitte i en sofa, sitte i en sofa og sitte i en sofa. sex?? det ble som oftest planlagt på forhånd. ingen spontanitet med andre ord og heller ikke så ofte som jeg ønsket. jeg er mer sosial person, liker å gjøre ting utenom å sitte å glo på tv i en sofa bestandig. men hver gang jeg ønsket å dra til en venninne, kanskje ta en bytur eller noe annet så ble han sur og gretten så det ente opp med at jeg ikke gadd gå noen steder. jeg følte meg fanget og låst fast og jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle håndtere det da dette var mitt første seriøse forhold. jeg prøvde å snakke med han, flere ganger men det funket ikke. så en dag var jeg altså utro. i hodet mitt var forholdet over for lenge siden, jeg prøvde å finne et riktig tidspunkt å si at jeg ikke ønsket å være i forholdet lenger men det tidspunket kom ikke. nå vet jeg det ikke fines et riktig tidspunkt å si det på man må bare hoppe i det. siden mine følelser var så utsabile så satte jeg meg i en situasjon der jeg dessverre var utro. men jeg fortalte partneren min det og flyttet ut.

jeg har selv stått på andre siden og sagt " jeg kommer aldri til å være utro" ol. men det var jeg faktisk i stand til i " rett" situasjon selv om jeg aldri hadde trodd det.

det var ikke for å være slem, det var ikke fordi jeg ikke var glad i han eller hadde mista respekten, det var ikke noe jeg planla.

jeg angret veldig i ettertid. lurte på hva jeg kunne gjort anderledes for å ikke sette meg i en slik situasjon. men den gang visste jeg ikke at jeg satte meg i en risikabel situasjon. det vet jeg nå

[Stefan]

jeg var samboer i 4 år. fra jeg var 22 til jeg var 26. dette samboerskapet gikk ut på å sitte i en sofa, sitte i en sofa, sitte i en sofa og sitte i en sofa. sex?? det ble som oftest planlagt på forhånd. ingen spontanitet med andre ord og heller ikke så ofte som jeg ønsket. jeg er mer sosial person, liker å gjøre ting utenom å sitte å glo på tv i en sofa bestandig. men hver gang jeg ønsket å dra til en venninne, kanskje ta en bytur eller noe annet så ble han sur og gretten så det ente opp med at jeg ikke gadd gå noen steder. jeg følte meg fanget og låst fast og jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle håndtere det da dette var mitt første seriøse forhold. jeg prøvde å snakke med han, flere ganger men det funket ikke. så en dag var jeg altså utro. i hodet mitt var forholdet over for lenge siden, jeg prøvde å finne et riktig tidspunkt å si at jeg ikke ønsket å være i forholdet lenger men det tidspunket kom ikke. nå vet jeg det ikke fines et riktig tidspunkt å si det på man må bare hoppe i det. siden mine følelser var så utsabile så satte jeg meg i en situasjon der jeg dessverre var utro. men jeg fortalte partneren min det og flyttet ut.

jeg har selv stått på andre siden og sagt " jeg kommer aldri til å være utro" ol. men det var jeg faktisk i stand til i " rett" situasjon selv om jeg aldri hadde trodd det.

det var ikke for å være slem, det var ikke fordi jeg ikke var glad i han eller hadde mista respekten, det var ikke noe jeg planla.

jeg angret veldig i ettertid. lurte på hva jeg kunne gjort anderledes for å ikke sette meg i en slik situasjon. men den gang visste jeg ikke at jeg satte meg i en risikabel situasjon. det vet jeg nå

Det er godt du lærte av det, for det du gjorde var absolutt det verste du kunne gjort mot ham. Du var utro, for så å flytte ut. Hadde du bare flyttet ut, hadde han kanskje hatt et snev av selvrespekt igjen, men du virkelig dro ham rundt i det i tillegg, ved å gå bak ryggen hans. Det jeg lurer på er hvorfor det skal være så vanskelig å kommunisere? Om man ikke er fornøyd, hva er det som hindrer enkelte å prate om det? Det er langt over min fatteevne.

Utroskap er noe av det laveste jeg vet, og får jeg vite at en kvinne har vært utro en gang i fortiden hennes, er det en sterk grunn til å revurdere hele interessen for dama. Det kommer selvsagt an på hvor ung hun har vært da det skjedde, og om det har skjedd flere ganger, men interessen min faller automatisk.

[AnonymBruker]

TS her...

Ok, døm meg nord og ned!! Jeg VET at det jeg gjorde er en stor feil, men jeg er ikke villig til å kaste bort ekteskapet mitt pga den feilen. Ja vi har snakket om problemene vi har i senga, men mannen min har dessverre ikke like stort behov for sex som meg. Og jeg VET at det ikke er noen unnskyldning for å være utro, men det skjedde... Jeg har også sagt at jeg aldri skal være utro...IN MY FACE!!

Hvorfor, fortell meg hvorfor skal jeg såre mannen min, og ødelegge hans liv når jeg ikke må??? Vi har et flott ekteskap utenom soverommet, så hvorfor skal jeg kaste alt på dør?

Og syns dere som dømmer alle som har vært utro, egentlig er litt naive. Det er nok mye mer utroskap rundt dere enn dere tror!!

Pass på...det kan fort være dere som må ta et valg om å fortelle eller ikke!!

[lille-lure]

Selvsagt vil mennesker bli ulykkelige om de får vite at de er bedratt, og mange kan leve lykkelige på falske premisser, men slik jeg ser det er det noe uverdig over å leve sitt liv i lykkelig uvitenhet. Det unner jeg ikke min verste fiende.

Altsså. mulig jeg missforstod deg. Mannen hennes vet ikke den dag i dag at hun var utro.

[lille-lure]

TS her...

Ok, døm meg nord og ned!! Jeg VET at det jeg gjorde er en stor feil, men jeg er ikke villig til å kaste bort ekteskapet mitt pga den feilen. Ja vi har snakket om problemene vi har i senga, men mannen min har dessverre ikke like stort behov for sex som meg. Og jeg VET at det ikke er noen unnskyldning for å være utro, men det skjedde... Jeg har også sagt at jeg aldri skal være utro...IN MY FACE!!

Hvorfor, fortell meg hvorfor skal jeg såre mannen min, og ødelegge hans liv når jeg ikke må??? Vi har et flott ekteskap utenom soverommet, så hvorfor skal jeg kaste alt på dør?

Og syns dere som dømmer alle som har vært utro, egentlig er litt naive. Det er nok mye mer utroskap rundt dere enn dere tror!!

Pass på...det kan fort være dere som må ta et valg om å fortelle eller ikke!!

Jeg dømmer deg ikke i det hele tatt. Sex er en stor del av et forhold/ekteskap. Nærhet er noe en trenger uansett hvordan en vrir og vender på det. Synes folk dømmer fort når de sier hvor fæle,kyniske, løse osv folk er fordi de har svinga seg litt.

Jeg er enig med deg TS. Utroskap er større enn vi vet. Personlig tenker jeg litt "det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av" og helt ærlig. Om jeg og min kjære hadde et forhold hvor han ikke fikk dekket sitt seksuelle behov og hvor han fant løsningen ved å være utro. Vel, da er det på han sin samvittighet. Jeg ville ikke gjort det, men vært fortvila, følt meg lite tiltrekkende og lurt på hva som hva problemet. Jeg håper dere finner ut av ting, og at dette ikke gjentar seg for mange ganger:)

Klem sendes.

[AnonymBruker]

Takk cecilie49 Har ingen planer om å gjøre det igjen, hadde heller ikke planlagt at det skulle skje. Jeg er tydeligvis ikke 100% perfekt, som jeg trodde Men vil som sagt ikke såre han når jeg ikke må. Skulle det komme frem en dag så får jeg ta oppgjøret da.

[lille-lure]

Takk cecilie49 Har ingen planer om å gjøre det igjen, hadde heller ikke planlagt at det skulle skje. Jeg er tydeligvis ikke 100% perfekt, som jeg trodde Men vil som sagt ikke såre han når jeg ikke må. Skulle det komme frem en dag så får jeg ta oppgjøret da.

Jeg har gjort mye rart jeg og. ikke utro, men mye annet. ingen er perfekte. Heldigvis. og ting skjer. Jeg NEKTER å tru at folk går igjennom en helt liv sammen uten å gjøre noe som helst "ulovlig"!!

Noen startar tidlig, andre sent

[Gjest Taxmannen]

Folk som er utro er noen feige idioter.

[cilipili]

Folk som er utro er noen feige idioter.

Absolutt! Kjenner jeg blir lettere irritert når de i tillegg vil ha støtte og klemmer når de har gjort en slik ting. Utroskap kan aldri bortforklares eller unnskyldes.

[Cuckold]

TS her...

Ok, døm meg nord og ned!! Jeg VET at det jeg gjorde er en stor feil, men jeg er ikke villig til å kaste bort ekteskapet mitt pga den feilen. Ja vi har snakket om problemene vi har i senga, men mannen min har dessverre ikke like stort behov for sex som meg. Og jeg VET at det ikke er noen unnskyldning for å være utro, men det skjedde... Jeg har også sagt at jeg aldri skal være utro...IN MY FACE!!

Hvorfor, fortell meg hvorfor skal jeg såre mannen min, og ødelegge hans liv når jeg ikke må??? Vi har et flott ekteskap utenom soverommet, så hvorfor skal jeg kaste alt på dør?

Og syns dere som dømmer alle som har vært utro, egentlig er litt naive. Det er nok mye mer utroskap rundt dere enn dere tror!!

Pass på...det kan fort være dere som må ta et valg om å fortelle eller ikke!!

Tyven tror at alle stjeler heter det. Det er vel ikke nødvendigvis slik at alle som mener at den som har bedratt kjæresten sin bør legge kortene på bordet er naive. Se hva jeg skrev for en tid tilbake i en annen tråd:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=435662&st=1220

Sitat:

Selv tror jeg ikke nødvendigvis leilighet gjør tyv, et samfunn der man ikke kan stole på hverandre faller lett i stå og bli forferdelig korrupt og tungrodd, men når man stoler på folk kan man bli tatt ved nesen. Og når det gjelder utroskap tror jeg dessverre statistikkene er så stygge at man bør tenke seg om og vurdere hvor viktig det egentlig er å kreve dette.

http://www.nrk.no/vitenskap_og_teknologi/1.6214916

Doktorgradstudenten Geneviève Beaulieu-Pelletier ved Université de Montréal's Department of Psychology har undersøkt sannsynligheten for at par er utro. Hennes sjokkerende tall viser at sannsynligheten for at kjæresten din er utro ligger mellom 40 og 76 prosent. (Kilde: Nrk, Schrödingers katt)

Slik jeg ser det er det mye mye verre om hun ligger med andre bak min rygg enn om hun ligger med andre med min velsignelse og jeg vet hva jeg har å forholde meg til.

Jeg er jo selv tilhenger av åpne forhold (eller i hvert fall halvåpne), så det er ikke av moralisme jeg fordømmer utroskap, så lenge man ikke fører partneren bak lyset er alt ok. Det jeg ikke godtar er argumentet "det han ikke vet har han ikke vondt av". For min del kan jeg nesten ikke tenke meg noe jeg har mer vondt av enn å leve i uvitenhet om noe som er av stor betydning for meg.

Og har man inngått en avtale om troskap vil det som regel være fordi man tillegger seksuell troskap betydning. Det er jo også derfor noen velger å tie om det. Fordi man vet at det man har gjort er en krenkelse av den andre og av forholdet. Det finnes selvsagt ting man ikke trenger å fortelle om, men tommelfingerregelen er at dette er ting man heller ikke hadde trengt å være det aller minste redd for å fortelle.