Aldri sint

[AnonymBruker]

Jeg har blitt sammen med en mann, hvert det i noen måneder nå og har det egentlig ganske fint sammen.

Men han blir aldri sint, sur eller lei sei. Aldri sett han gråte. Er vi uenig så tar han det bare med et smil og gidder ikke krangle en gang. Bare sier, ja da er vi uenig, helt greit det, og spå er han like blid.

Hvorfor er han sånn? Virker siom den eneste følelsen han har er godt humør. Er dette normalt?

[AnonymBruker]

Konfliktsky?

[AnonymBruker]

Kan jo hende han er nyforelsket og fornøyd med livet.

[I Grosny]

Jeg har blitt sammen med en mann, hvert det i noen måneder nå og har det egentlig ganske fint sammen.

Men han blir aldri sint, sur eller lei sei. Aldri sett han gråte. Er vi uenig så tar han det bare med et smil og gidder ikke krangle en gang. Bare sier, ja da er vi uenig, helt greit det, og spå er han like blid.

Hvorfor er han sånn? Virker siom den eneste følelsen han har er godt humør. Er dette normalt?

Jeg tror han liker deg, og liker å være med deg. Jeg har det på samme måte med dama mi, men hun har nok merket at jeg har vært aggresiv i en annen retning, kanskje 3 ganger på nesten to år.

Jeg hadde ofte forferdelige kjeftvekslinger med x-kona mi, og det vil jeg helst slippe å oppleve igjen.

Jeg kan si fra til dama mi om ting på en hyggelig måte, men jeg krangler ikke, og gjentar ikke. Kanskje jeg er konfliktsky mot henne.

[AnonymBruker]

Det er da ikke alle som er igjennom de følelsene på bare noen måneder. Det kommer vel litt an på hva som skjer i livet.

[The Kitten]

Av alle ting man kan klage på!

[Gjest jente-28]

Av alle ting man kan klage på!

Jeg har også vært sammen med et par karer som ALDRI ble sinte. De ble tøfler for meg, og gjorde alt jeg ønsket. Så var det en som stadig ble sint og ufin mot meg. Han gav meg hodepine og det var et evig mas. Nå har jeg en som ikke blir skikkelig sint utad, men allikevell sier i fra om hva han mener på en ordentlig og klar måte. Han viser at han er mann og står sine meninger og passer på segselv. Det må jeg si at er det beste. Han trenger ikke bli full av følelser og boble og bruse for at jeg skal skjønne at han mener alvor. Sånt leder så ofte unødvendige og kjipe utsagn med seg.

[Venetar]

Jeg elsker verbal 'konflikt', eller litt opphetede debatter, om alt slags forskjellig. Men har ikke vært sint på over 12 år tror jeg (24 nå). I hvert fall ikke under en diskusjon, fordi slikt er jo gøy. Mennesker er interessante vesener, som det er interessant å lære av og prøve å forstå. Jeg vet at folk er forskjellige, så hvorfor skal jeg bli sint i situasjoner hvor det blir åpenlyst.

Jeg har mange spekulasjoner om dette, om hvorfor. Den som høres mest sannsynlig er at jeg ikke helt akseptere negative følelser. Egentlig er alle følelser merkelige saker, men negative vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Samtidig som har en pussig evne til å rett og slett ignorere dem. Spesielt sinne, ikke like godt tristhet. Selv om jeg prøver å motstå det også, og dermed aldri viser det, fordi jeg aksepterer ikke slike følelser. Så det kan være han er noe lignende meg der.

Hvis noen syns slikt høres skummelt ut. Og mistenker at gjennom en slik løsning så vil det negative samle seg opp og til slutt eksplodere. Så bruker jeg kunst til å få utløp for dem. Smake litt på de negative følelsene av og til, i kontrollerte former. Som å se en trist film. Tristhet i seg selv er negativt, men gjennom film får jeg det til å bli noe positivt og jeg tillater meg å føle følelsen. Samme med sinne og redsel. I små doser, gjennom kontrollerbare medier.

Endret 23. august 2010 av Venetar

[Marabou]

Konfliktsky?

Da ville han vel ha jenket seg og sagt ja du har rett, for å unngå bråk, og ikke da er vi uenige.

Synes vel det er en fordel om man har den innstillingen, å tillate hverandre å være uenige. Noe annet om man alltid skygger unna diskusjoner som er nødvendig for å komme til enighet om et problem.

[waco]

Ja det er noe eget med konfliktskapende mennesker, - mennesker som ikke finner ro før de har overbevist andre om at det er dere selv som har rett.

[Mb91]

Jeg har blitt sammen med en mann, hvert det i noen måneder nå og har det egentlig ganske fint sammen.

Men han blir aldri sint, sur eller lei sei. Aldri sett han gråte. Er vi uenig så tar han det bare med et smil og gidder ikke krangle en gang. Bare sier, ja da er vi uenig, helt greit det, og spå er han like blid.

Hvorfor er han sånn? Virker siom den eneste følelsen han har er godt humør. Er dette normalt?

Min samboer blir heller aldri sur, har aldri sett han sur, irritert eller lei seg. Men jeg kjenner han såpass godt at jeg vet når han eventuelt er lei seg osv.

Dersom jeg blir sur, så drar han bare vekk eller lar være å si noe. Tror rett og slett noen menn har innsett at det fungerer ikke å gi damene oppmerksomhet på kranglingen.

La damene krangle i fred

[Gjest Mysticgirl]

Så deilig det må være

[Gjest Bianca28]

Jeg har blitt sammen med en mann, hvert det i noen måneder nå og har det egentlig ganske fint sammen.

Men han blir aldri sint, sur eller lei sei. Aldri sett han gråte. Er vi uenig så tar han det bare med et smil og gidder ikke krangle en gang. Bare sier, ja da er vi uenig, helt greit det, og spå er han like blid.

Hvorfor er han sånn? Virker siom den eneste følelsen han har er godt humør. Er dette normalt?

Guuud så irriterende. Håper i det minste han gidder å snakke ut om ting da. Min type kan finne på å bare late som han ikke hører meg eller venter til det går over om jeg er sint for noe. åååh det er noe drit.

[juliane]

Jeg har heller aldri sett kjæresten min sur, sint eller irritert på meg, og vi har vært sammen i ti måneder. Han har vært irritert og lei seg over ting på jobben f.eks, men da har han vært flink til å fortelle hva det er og ikke på noen måte projisere irritasjonen over på meg eller ting her hjemme. Jeg syns det er fantastisk deilig! Eksen min var sur og irritert hele tiden, og jeg syns det er så vanvittig behagelig å slippe å forholde seg til det. Betyr ikke at han er tøffel selv om han ikke blir sint stadig vekk, det betyr bare at han har et stabilt og positivt humør og at vi passer godt sammen.

[ffjellrev]

Typen min er også sånn. Syntes det var veldig rart i begynnelsen, kommer selv fra en familie der vi roper mere enn vi snakker, veldig livlig familie. Men har vendt meg til det nå, og synes igrunn det er en fordel.

Jeg kan ofte synte og klage og kjefte uten egentlig grunn (jada, helt idiotisk), så jeg er veldig glad det preller av. Samtidig skjønner han når noe er viktig. Kunne godt tenkt meg at han stod litt mere på kravene sine, jeg har en tendens til å overkjøre han litt og han tror at det ikke er rom for diskusjon, men det øver vi på begge to Men oftest er det rett og slett at han ikke synes det er så viktig