sønnen min vil flytte fra meg

[AnonymBruker]

Er alene med en gutt på 6 år, faren har han når det passer seg..vi har aldri hatt faste ordninger, pga jobb,studie..men bor nærmt, så det har aldri vert noe problem, jeg vil jo ha han så mye jeg får...har kun fri når jeg jobber..eller går på skole..

Når sønnen min er hos faren,har de det veldig fint sammen og finner på mye gøy...i motsetning til hva jeg kan finne på med han,blir mye barne tv,og turer i fjellet..ikke alltid like gøy for en 6 åring...derfor kjeder han seg hos meg, og sier nå oftere og oftere at han vil pakke med alle tingene sine og flytte til faren og bo bare der...ja ofte når vi er uenige og krangler,men også ofte uten spes. grunner...det er forferdeli vondt å høre den stakkars lille be om å få slippe å bo sammen med meg mer...hva skal jeg si?hvordan skal jeg reagere..?vil jo ikke at det skal skje, men han kan godt få vere mer hos faren....men ikke fast med hele flytte lasset...

en 6 åring er uanset for ung til å få bestemme dette selv..frustrerende...faren har også fått ny samboer som sønnen min forguder...de gjør ikke akkurat situasjonen noe bedre for meg...

[Independent_]

Det er naturlig at din sønn vil tilbringe tid sammen med faren sin. Det er ofte sånn at sønner er mer knyttet til far enn til mor, fordi det er lettere å gjøre sånne typiske "gutteting" sammen. Skru på biler, dra på fisketur, jakt, båtkjøring osv. er sånne typiske gutteting som far er interessert i, men ikke mor. Det er synd at din sønn sier han vil flytte fra deg for din del, men for hans del er det nok ikke ment på en sørgelig måte. Det er bare at han tror at han kan ha det så gøy hver gang han er hos faren, også når han bor der. Det han ikke vet er at han ikke kan ha det gøy heletiden, hele dagen. Livet handler jo også om å lære om å ta ansvar, og å gjøre kjedelige ting innimellom. Som å rydde rommet, vaske og rake i hagen. Du må lære sønnen din og fortelle han det at livet ikke alltid kan være en lek. Og hvis han har det kjempe gøy hos pappa så er det superflott, men så må han også gjøre noe ansvarlig. Enten det er sammen med deg eller far.

Du må også fortelle han at han ikke kan flytte sammen med faren for å bo, men at han kan ha noen fler av sine ting der kanskje, og at han kan tilbringe litt mer tid der enn han gjør nå. Du kan f.eks. si at du trenger han siden han er "mannen" i huset, og at du trenger han til å hjelpe deg med å finne på noe gøyalt og gjøre. Siden han er 6 år nå er det alt for tidlig for han å velge selv hvor han vil bo, men dere skal selvsagt høre på hva han har å si. Men hvorfor har dere ikke 50% deling på å ha han? Så kunne han bo litt hos deg og litt hos far. Det gjorde jeg da jeg var barn, og da visste jeg at jeg ikke kunne bo hos bare èn, men en uke hos far og en uke hos mor..

[Gjest Kristina]

Det er naturlig at din sønn vil tilbringe tid sammen med faren sin. Det er ofte sånn at sønner er mer knyttet til far enn til mor, fordi det er lettere å gjøre sånne typiske "gutteting" sammen. Skru på biler, dra på fisketur, jakt, båtkjøring osv. er sånne typiske gutteting som far er interessert i, men ikke mor. Det er synd at din sønn sier han vil flytte fra deg for din del, men for hans del er det nok ikke ment på en sørgelig måte. Det er bare at han tror at han kan ha det så gøy hver gang han er hos faren, også når han bor der. Det han ikke vet er at han ikke kan ha det gøy heletiden, hele dagen. Livet handler jo også om å lære om å ta ansvar, og å gjøre kjedelige ting innimellom. Som å rydde rommet, vaske og rake i hagen. Du må lære sønnen din og fortelle han det at livet ikke alltid kan være en lek. Og hvis han har det kjempe gøy hos pappa så er det superflott, men så må han også gjøre noe ansvarlig. Enten det er sammen med deg eller far.

Du må også fortelle han at han ikke kan flytte sammen med faren for å bo, men at han kan ha noen fler av sine ting der kanskje, og at han kan tilbringe litt mer tid der enn han gjør nå. Du kan f.eks. si at du trenger han siden han er "mannen" i huset, og at du trenger han til å hjelpe deg med å finne på noe gøyalt og gjøre. Siden han er 6 år nå er det alt for tidlig for han å velge selv hvor han vil bo, men dere skal selvsagt høre på hva han har å si. Men hvorfor har dere ikke 50% deling på å ha han? Så kunne han bo litt hos deg og litt hos far. Det gjorde jeg da jeg var barn, og da visste jeg at jeg ikke kunne bo hos bare èn, men en uke hos far og en uke hos mor..

Til de uthevede sitatene: Nei, nei og atter nei!

For det første: Hvorfor er du så bastant på at han ikke kan bo hos far? Hvis far har mulighet og lyst til å ha sønnen på heltid så kan han vel det, så kan mor være samværsforelder.

For det andre: Et barn skal ALDRI pålegges et ansvar for å sørge for at foreldrene har det bra. Aldri, aldri, aldri.

[AnonymBruker]

Lurer på det samme som siste innlegg. Hvorfor er det så selvsagt at barnet skal bo hos moren og ikke faren?

[Rabadamtimtim]

Er alene med en gutt på 6 år, faren har han når det passer seg..vi har aldri hatt faste ordninger, pga jobb,studie..men bor nærmt, så det har aldri vert noe problem, jeg vil jo ha han så mye jeg får...har kun fri når jeg jobber..eller går på skole..

Når sønnen min er hos faren,har de det veldig fint sammen og finner på mye gøy...i motsetning til hva jeg kan finne på med han,blir mye barne tv,og turer i fjellet..ikke alltid like gøy for en 6 åring...derfor kjeder han seg hos meg, og sier nå oftere og oftere at han vil pakke med alle tingene sine og flytte til faren og bo bare der...ja ofte når vi er uenige og krangler,men også ofte uten spes. grunner...det er forferdeli vondt å høre den stakkars lille be om å få slippe å bo sammen med meg mer...hva skal jeg si?hvordan skal jeg reagere..?vil jo ikke at det skal skje, men han kan godt få vere mer hos faren....men ikke fast med hele flytte lasset...

en 6 åring er uanset for ung til å få bestemme dette selv..frustrerende...faren har også fått ny samboer som sønnen min forguder...de gjør ikke akkurat situasjonen noe bedre for meg...

Du kan ikke la sønnen din bo fast hos far, det er på grensen til omsorgssvikt å la en mann ta seg av barn alene. At han har ny samboer gjør det litt enklere, men det er fortsatt helt feil at det er mannen som skal ta seg av barna. Det er også et svik mot deg det faren og sønnen driver med og jeg ville fortalt dem det og at så lenge de holder på å såre deg slik blir det ikke noe samvær mellom far og sønn.

Siden dere ikke har en fast samværsavtale er det bare å trenere samværet og kreve mer i bidrag slik at du og sønnen din kan finne tilbake til et godt forhold dere i mellom med mer penger og rutte med slik at dere kan kose dere uten far.

[attegløyma]

Du kan ikke la sønnen din bo fast hos far, det er på grensen til omsorgssvikt å la en mann ta seg av barn alene. At han har ny samboer gjør det litt enklere, men det er fortsatt helt feil at det er mannen som skal ta seg av barna. Det er også et svik mot deg det faren og sønnen driver med og jeg ville fortalt dem det og at så lenge de holder på å såre deg slik blir det ikke noe samvær mellom far og sønn.

Siden dere ikke har en fast samværsavtale er det bare å trenere samværet og kreve mer i bidrag slik at du og sønnen din kan finne tilbake til et godt forhold dere i mellom med mer penger og rutte med slik at dere kan kose dere uten far.

Du er ironisk no, ikkje sant? Hadde vore fint om du brukte ironiflagget, for eg blei litt usikker her

[Rabadamtimtim]

Du er ironisk no, ikkje sant? Hadde vore fint om du brukte ironiflagget, for eg blei litt usikker her

Hva mener du med å trekke i tvil hva jeg faktisk sier?! Det er en så typisk tragisk hersketeknikk av de som er uenig i stedet for å diskutere saken som faktisk diskuteres! Det er helt utrolig enkelte ganger her på KG hvordan andre bare latterliggjør og ødelegger debatten!

[LukaFrost]

Når faren bare har ungen når det passer for han, når han har overskudd er det jo klart at ungen vil være der. Faren blir jo en "hurraonkel" som noen så godt beskrev det i en tidligere tråd. Far gjør det som er morsomt mens mor må være den som har det daglige ansvaret og blir da den kjedelige foreldren. Kanskje en fast avtale vil ordne opp?

[attegløyma]

Hva mener du med å trekke i tvil hva jeg faktisk sier?! Det er en så typisk tragisk hersketeknikk av de som er uenig i stedet for å diskutere saken som faktisk diskuteres! Det er helt utrolig enkelte ganger her på KG hvordan andre bare latterliggjør og ødelegger debatten!

Fordi det hadde aldri falt meg inn at nokon kunne sei at det var feil å la barnets far ta seg av barnet. For meg var ikkje dette hersketeknikk, det var ein reaksjon på eit absurd utsagn. Eg ser ingen grunn til å diskutere med deg, for vi høyrer til på heilt ulike sider av verda, og kan nok aldri nærme oss noko semje. Men om du meinar at fedre er dårlegare omsorgspersonar enn mødre, så få du jo berre meine det då. Eg er særs ueinig.

[AnonymBruker]

JA. det er det som er problemet, far har han når det passer seg....og uansvarlig på mange måter,gjør akkurat det han vil når han vil..og ja..han blir en "HURRA onkel"..

og uanset er det ikke tema og sende han til faren for godt..et barn trenger både å vere med sin mor og sin far..!

fast ordning er ikke enkelt pga våres jobb situasjoner og studier..osv..

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Het Potet.

[AnonymBruker]

Du kan ikke la sønnen din bo fast hos far, det er på grensen til omsorgssvikt å la en mann ta seg av barn alene. At han har ny samboer gjør det litt enklere, men det er fortsatt helt feil at det er mannen som skal ta seg av barna. Det er også et svik mot deg det faren og sønnen driver med og jeg ville fortalt dem det og at så lenge de holder på å såre deg slik blir det ikke noe samvær mellom far og sønn.

Siden dere ikke har en fast samværsavtale er det bare å trenere samværet og kreve mer i bidrag slik at du og sønnen din kan finne tilbake til et godt forhold dere i mellom med mer penger og rutte med slik at dere kan kose dere uten far.

Jeg må også virkelig si at jeg gjerne skulle hørt en utdypende begrunnelse for dette standpunktet.

[AnonymBruker]

Unger vil alltid flytte til den som er morsomt. Jeg ville flytte til bestemor når jeg var liten, men fikk så klart ikke lov, kjipe mamma. Hjemme er det hverdager, hos far er det fest hele dagen, klart man da vil flytte til far. Det man vet som voksen er jo at dersom barnet flytter til far så følger hverdagene med på lasset, det vil bli kjedelig der og.

Du får forklare seksåringen at du forstår at han ønsker å flytte til far, men at han nå bor hos deg og slik blir det. Skal man la barna få lov til det de lyster for hvert nye innfall ville de få lite stabilitet, slik er det å være forelder. Man får bare forklare på best mulig måte at slik er det og slik blir det.

[Gjest Gjest]

Min sønn flyttet til faren, savner han hver dag men det var best slik for alle parter og han er lykkelig, når man er foreldre skal man sørge for at barnets beste går foran alt.

[Theosin]

Først og fremst til RABADAMTIMTIM: å si at det grenser til OMSORGSSVIKT å la barnet bo hos far er direkte hårreisende!! Å skjære alle fedre over samme kam, og si at de ikke har evnen til å ha omsorg for sitt eget barn er totalt latterlig, og beklager: UINTELLIGENT!

Til TS: jeg har forståelse for at du ønsker å ha sønnen din mest mulig, men dersom han har et så stort ønske om å være hos far, hva med delt omsorg? Dere bodde nærme hverandre gjorde dere ikke, så da vil det kanskje kunne gå at han er en uke hos deg, deretter en uke hos far? Og ta det som en positiv ting at han forguder samboeren til far. Det betyr at hun behandler han på en ordentlig måte, og setter pris på han. Det er nok av "steforeldre" som har lite til overs for særkullsbarn, hun vil aldri ta din plas i hjertet hans. Jeg ville satt mer pris på at han trivdes der, enn at han mistrivdes. og i innlegget ditt så virker det nesten (bare nesten) som om du heller vil at han skal mistrives litt hos far.

Når det gjelder barn, tenk alltid over hva som er til deres beste, ikke på dine egne behov for å ha han hos deg.

Endret 23. august 2010 av Theosin

[Independent_]

Selvfølgelig er det ikke greit å nekte far å ha barnet boende der dersom far er en oppriktig god far som kan ta vare på barnet. Men i denne situasjonen kan det jo være noe som gjør at barnet ikke kan bo der på heltid. Siden barnet allerede bare bor hos mor, tenker jeg at det må være en grunn til det. Kanskje at det bare ble sånn når mor og far flyttet fra hverandre, eller kanskje at far ikke har mulighet til å ha barnet der oftere enn han gjør nå.. Hva nå enn grunnen er så er ikke denne diskusjonen en diskusjon om hvorvidt far er egnet til å ha barnet boende hos seg.

[Theosin]

Det er også et svik mot deg det faren og sønnen driver med og jeg ville fortalt dem det og at så lenge de holder på å såre deg slik blir det ikke noe samvær mellom far og sønn.

Siden dere ikke har en fast samværsavtale er det bare å trenere samværet og kreve mer i bidrag slik at du og sønnen din kan finne tilbake til et godt forhold dere i mellom med mer penger og rutte med slik at dere kan kose dere uten far.

Seriøst?? Det er slike som deg som gir alenemødre et dårlig rykte! Å foreslå for ts at hun skal trenere samværet, og kreve mer i bidrag er idioti, og helt bak mål. Dersom sønnen ønsker å tilbringe tid med far, så er det da virkelig ikke det beste for barnet å nektes dette. Barn trenger to foreldre! Jeg må faktis si at det er mer på grensen til omsorgssvikt å trenere samvær. TS bør være oppmerksom på at dersom hun med vilje trenerer samvær, så vil det gi far ammunisjon i en eventuell rettstvist om samvær, om dette skulle komme i fremtiden. Vær glad for at far faktisk ønsker å være tilstede, det er nok av tilfeller der dette ikke skjer, og det er mange barn som helt sikkert gjerne ville gitt mye for at en fraværende forelder skulle være mer tilstede.

[m74]

Jøye meg - her var det mye rart av meninger som kom trillende

Men til TS - det ville vel vært bra for dere å hatt en fast avtale om samvær? Gjerne 50-50. Da får far plikter og er nødt til å ta ansvar. Da kan han ikke være tivolifar når det passer ham lenger. Kanskje du gir fra deg mer tid i samvær enn du har tenkt at du vil, men husk at det er barnas beste det er snakk om. Jeg går da ut fra at faren er normalt oppegående siden noe annet ikke har vært nevnt.

[Optimist6]

Er alene med en gutt på 6 år, faren har han når det passer seg..vi har aldri hatt faste ordninger, pga jobb,studie..men bor nærmt, så det har aldri vert noe problem, jeg vil jo ha han så mye jeg får...har kun fri når jeg jobber..eller går på skole..

Når sønnen min er hos faren,har de det veldig fint sammen og finner på mye gøy...i motsetning til hva jeg kan finne på med han,blir mye barne tv,og turer i fjellet..ikke alltid like gøy for en 6 åring...derfor kjeder han seg hos meg, og sier nå oftere og oftere at han vil pakke med alle tingene sine og flytte til faren og bo bare der...ja ofte når vi er uenige og krangler,men også ofte uten spes. grunner...det er forferdeli vondt å høre den stakkars lille be om å få slippe å bo sammen med meg mer...hva skal jeg si?hvordan skal jeg reagere..?vil jo ikke at det skal skje, men han kan godt få vere mer hos faren....men ikke fast med hele flytte lasset...

en 6 åring er uanset for ung til å få bestemme dette selv..frustrerende...faren har også fått ny samboer som sønnen min forguder...de gjør ikke akkurat situasjonen noe bedre for meg...

Du må prøve å finne mer tid til han, rett og slett vise litt mer omsorg og mer kjærlighet.

[Transmogrifier]

Bare fortell ham at det ikke bare er du som bestemmer hvem han kan være hos. Det er naturlig at fattern kan ha moro med ham, når han er så sjeldent der. Du kan ikke finne på moroting med ham hele tiden. Si at du godt kan høre med pappa om han kan få bruke mer tid hos pappa hvis det er greit for deg, hvis ikke må du fortelle ham at du ikke vil at han skal flytte fra deg.