Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Dette er saken: Jeg er gift og vi har et barn,men vil skille meg fordi han er voldelig,kontrollerende,truer meg og driver med en slags psykisk terror og har kalt meg mange stygge ting. Selv om han sa at han hatet meg så vil han ikke skille seg. Feks.når jeg har prøvd å snakke om det blir han sint.Og når jeg har sagt at jeg vil bestille time til mekling(for å få separasjon ikke parterapi)har han blitt truende.Jeg har prøvd å sagt at jeg har bestilt time (noe jeg har gjort men ikke sagt til han)for å se reaksjonen og den hadde blitt farlig hvis jeg ikke hadde sagt at jeg bare hadde tenkt på å bestille.

Han kommer truende mot meg og sier noe som "hva har du gjort?"Og akkurat som han skal til å slå meg.Noe han har gjort,feks.på armen men hadde jeg sagt det så tror jeg at han ville skadet meg mye mer.Så hvis jeg hadde sagt at jeg hadde bestilt time vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Så da blir det bare meg til mekling,men går det an? Har jo ikke bevis på at han er slik,og kanskje de tror jeg feks.lyver så han ikke skal få se barnet vårt? Noe jeg ikke vil at han skal heller siden jeg ikke stoler på han sammen med barnet vårt.Han kan være høyrøsta,kjefte ,true osv.Det er jeg som har mest ansvar for barnet. Han har mange psyopatiske tendenser. Så hvis jeg skal si til han at han må bli med til mekling så må jeg være ute av huset slik at det ikke kan skje noe. Og det er bare noen dager til.

Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,tenk hvis de sier at de ikke kan gjøre noe før de har snakket med han,og han får samvær med barnet? Han har også sagt til barnet vårt ting som: "bestemor liker deg ikke"(fordi han tror at det er hun som har lært barnet vårt ting som det sier)og truer med at det kommer noe skummelt hvis det ikke oppfører seg. Barnet vårt har ikke lyst til å klemme og sitte med han så mye og kan gråte hvis h.n blir alene med han og jeg har gått ut alene en tur.(noe jeg unngår) Men nå er det nok,jeg vil ikke at barnet mitt skal vokse opp slik. Er det noen som også vet hvor lenge det tar å få separasjon? Jeg tenker på støtte som jeg må ha for å kunne bo for meg selv. Skal vil skilles må jeg gjøre det i hemmelighet,og ha flyttet ut (uten at han er der)før han får papirene om separasjon i posten.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette høres ikke bra ut, tror du bør komme deg unna fort som f...!

Ta med deg barnet og flytt ut, kan du bo hos dine foreldre eller andre du stoler på i en periode?

Så kan du få familievernkontoret til å sende ham innkalling til mekling. Dukker han ikke opp der, har han en dårlig sak i forhold til samvær med barn osv.

Skrevet

Meklingen er snart og tror ikke jeg har tid til å flytte ut til da.Det var noen jeg snakket med som sa det gikk bra å møte opp alene,men er ikke sikker..

Skrevet

kan du ikke dra hos familie/venner noen dager før mekling, uten og fortelle han hvor du er. så sier du på telefon/melding at den og den dagen klokken da og da er det mekling. møt opp!

så får du se om han kommer eller ikke.

du trenger jo ikke nødvendigvis flytte ut alle tingene enda, men pakke kofferten til deg og barnet og kom deg ut fortere enn fy...

Gjest Eurodice
Skrevet

Jeg vil foreslå at du heller drar til et krisesenter. Der får du hjelp med det du har behov for, de ansatte er vant til å takle det meste.

Skrevet

Ikke vær redd for at ingen skal tro på deg. Bare ta med deg barnet og gjør det fornuften forteller deg er riktig.

Slikt er desverre vanligere enn man skulle tro...

Skrevet

Har skrevet her før i en annen tråd. Jeg har akkurat kommet ut av et sånt ekteskap etter 14 år.....endelig.

Der han kjeftet og var psykisk truende. Kalte meg dum osv - men enda så ville han ikke skilles.

Du får meglingsattest om du går til familiekontoret alene - han blir innkalt - men møter han ikke så får du altså attest likevel.

Det er også nok at kun den ene skriver under på seperasjonspapirene.

Kom deg unna fortest mulig - vet det ikke er lett. Men nå har du blitt sterk og jeg vet du klarer det. Livet blir så mye bedre etterpå at du aner ikke.

Jeg lot meg selv "sove" i mange år.

En sang som holdt meg sterk var Gabriellas song - søk ¨på youtube. Hver gang jeg tenkte at dette klarer jeg ikke - så satte jeg på den sangen og fant styrken. For den teksten passer så bra.

Gjest Tsunade
Skrevet

Kjære TS, jeg forstår hvordan du har det, jeg er midt oppi det samme selv!

Vi har ikke barn sammen, men jeg kjenner igjen mye av det andre du forteller. De som tror at psykisk vold ikke er så ille som fysisk, har nok aldri opplevd det selv...

Jeg også var redd for å ikke bli trodd, men det ble jeg! Nå jobber jeg med å finne et sted å bo for meg selv, går på dagsamtaler ved krisesenter, har tilbud om å bo der hvis det blir for ille her.

Jeg er helt enig med det de andre skriver her, at du må komme deg bort! Til din egen familie eller venner, eller et krisesenter hvis det finnes der du bor. Er det langt til ett, så kan du ha tlf. kontakt med dem, de samarbeider med mange offentlige instanser og kan gi råd.

Dette gjelder ikke bare deg selv, men også barnet. Gjør det du må for å beskytte dere to, du vil takke deg selv for det! Barnet ditt også. Det er deres liv det gjelder.

Jeg håper så inderlig at det ordner seg til det beste for dere, og sender deg gode tanker og ønsker.

Lykke til! Stor :klemmer: fra meg

Skrevet

Meg igjen - som har kommet ut etter 14 år!

Vær så snill og aldri se deg tilbake. Det er så knalltøft å gå og man vil gjerne snu mange ganger. Er noe av det tøffeste jeg har gjort - å gå. MEN livet blir altså bedre når man kommer på andre siden og får et nytt liv!

Har også barn og det var dråpen da han kjeftet og smelte på meg - kalte meg stygge ting mens barna hørte på. DA var det nok. Tenk på barnet og deg selv - kom unna. Du fortjener så mye mere.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...