Å treffe kjærestens barn

[Gjest Tilde]

Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i 4 måneder og kommet dit at vi vil introdusere forholdet vårt for barna hans. De er 8 og 10 år gamle og det er første gangen de blir introdusert for en kjæreste av far etter at han og x-kona ble skilt for 4 år siden. Moren deres har hatt flere forhold etter bruddet, og barna har fått treffe flere av hennes kjærester, men de har da blitt presentert som "venner" av mor. Vi er veldig enige om ikke å bruke det ordet, men heller si det som det er - at vi er kjærester. Min kjære har et helt greitt og praktisk forhold til barnas mor og de har 50/50 ordning med barna.

Jeg er veldig spent og også en del usikker på hvordan vi kan få dette til å gå mest mulig smertefritt, og håper derfor det er noen som vil dele noen erfaringer med meg - både gode og dårlige. Jeg blir kjempeglad for gode tips da jeg så gjerne vil at dette skal bli en positiv endring i barnas tilværelse. Jeg har ingen som helst ambisjoner om å bli noen stemor eller bonusmamma el for barna, men heller et positivt ekstra "familiemedlem" som de kan dele gleder og sorger med. Jeg ønsker å gi dem tid og ro til å fordøye dette før vi treffes, men hvordan kan jeg på best mulig måte gå frem for at dette skal lykkes for oss alle???

[Frøken Smilla]

Pust med magen, vær deg selv, og la barna styre hvor mye kontakt de skal ha med deg i starten. Det er sånt som går seg til av seg selv etterhvert

[Gjest Hanne f]

Kjære vakre vene,

tenk deg godt om før du blir seriøst involvert med en mann som har barn fra før ;/!

det kan være veldig vanskelig.

les gjerne litt om andres erfaringer på nettet og.

[AnonymBruker]

Jeg møtte en fyr for et år siden. Han hadde en sønn på 8 år fra tidligere forhold. Jeg var veldig skeptisk pga dette. har alltid sagt at jeg IKKE vil bli sammen med noen som har unge fra før av. Men jeg ble veldig forelsket i han og klarte liksom ikke å gå fra han pga det.

jeg husker første gang jeg skulle møte sønnen, Huff jeg var kjempe nervøs. Jeg viste jo ikke åssen han ville reagere eller noen ting. Men det gikk veldig bra, Sønnen var helt herlig og tok meg godt imot. Han har tatt det hele bra. Jeg skjønner at det kan være vanskelig at pappan din skal få seg en ny kjæreste og flytte sammen med en ny dame men han tok det veldig fint og det er jeg glad for Vi har bodd sammen en stund nå og det har gått supert. Han er hos oss annenhver uke og jeg har blitt veldig glad i han

Men er ikke sånn i alle tilfeller. Jeg har vært veldig heldig med min stesønn. Å er glad for at han ikke har stengt meg helt ute og ikke ville bli kjent med meg. Så bare håpe barna hans er like imøtekommende som det min stesønn var.Går sikkert fint

[Gjest Lise]

I løpet av oppveksten har mamma hatt 3 kjærester, og jeg møtte alle sammen. Min erfaring er at det var de voksne som var nervøse, ikke jeg. Jeg tok det med knusende ro, mens mennene som kom på besøk virket veldig redd for at jeg ikke skulle like dem, og alle hadde de med seg en stor pose godteri.

Mitt råd til deg er å ta det med ro, det er nok mye verre for deg enn det er for ungene

[Gjest Tilde]

Tusen hjertelig takk for supre tilbakemeldinger!

Jeg er fullstendig klar over at mange har uheldige erfaringer og det er derfor jeg håper å kunne få noen tilbakemeldinger slik at jeg kanskje kan slippe å gjøre de evt feilene andre har gjort før meg...! På den annen side er det også topp å få høre om hvilke suksessfaktorer enkelte av dere har erfart - kanskje kan de komme både meg og også flere andre til gode (både voksne og barn!).

Jeg har lest og hørt litt ymse om hvordan det første møtet bør være - noen mener nøytral grunn er det beste, mens andre står hardt på å møtes på barnas hjemmearena. Hva tror/mener dere? Hva er det beste for barna? Og bør det være et "offisielt" møte med håndhilsing, eller er det bedre å bare si "hei" og la dem løpe rundt og gjøre som de selv vil?!

Jeg blir fortsatt umåtelig glad for flere innspill og takker alle som engasjerer seg (vi er vel helt sikkert flere i samme båt, vil jeg tro?!).

[AnonymBruker]

Jeg møtte en fyr for et år siden. Han hadde en sønn på 8 år fra tidligere forhold. Jeg var veldig skeptisk pga dette. har alltid sagt at jeg IKKE vil bli sammen med noen som har unge fra før av. Men jeg ble veldig forelsket i han og klarte liksom ikke å gå fra han pga det.

jeg husker første gang jeg skulle møte sønnen, Huff jeg var kjempe nervøs. Jeg viste jo ikke åssen han ville reagere eller noen ting. Men det gikk veldig bra, Sønnen var helt herlig og tok meg godt imot. Han har tatt det hele bra. Jeg skjønner at det kan være vanskelig at pappan din skal få seg en ny kjæreste og flytte sammen med en ny dame men han tok det veldig fint og det er jeg glad for Vi har bodd sammen en stund nå og det har gått supert. Han er hos oss annenhver uke og jeg har blitt veldig glad i han

Men er ikke sånn i alle tilfeller. Jeg har vært veldig heldig med min stesønn. Å er glad for at han ikke har stengt meg helt ute og ikke ville bli kjent med meg. Så bare håpe barna hans er like imøtekommende som det min stesønn var.Går sikkert fint

Jeg tror i 90% av tilfellene at det er mammaen ( i dette tilfellet) som er avgjørende. Er hun avbalansert og gir pappa respekt for nytt liv så går det stort sett alltid greit med ungene også!! Vær altså ikke så redd for å møte noen med barn, men ha følehornene ute om den andre forelderen ikke er en normalt hyggelig person og som er ferdig med sin eks-mann! Puh, jeg har erfaringer der nemlig. Og det er et mareritt! Barna er flotte, men masse problemer dukker opp når mammaen ikke er helt stabil i humøret! Lykke til!

[AnonymBruker]

Da jeg og mannen introduserte ungene for hverandre (6 unger totalt) så visst de på forhånd at vi var kjærester. Møte var en felles aktivitet hvor man gjorde noe i sammen og ikke satt og lurte på hva man skulle si. Anbefaler en felles aktivitet. Mye lettere da å være seg selv.

[Gjest NAXOS70]

Datteren min fikk treffe kjæresten min etter en uke og et par dager etterpå traff jeg ungene hans. Det har gått veldig bra og jeg flyttet inn hos han etter veldig kort tid. Det er klart det er enklere når begge har unger fra før, for for min del så hadde jeg bestemt meg for IKKE å treffe en UTEN unger. Så det kommer jo an på om man har unger fra før og hvor gammel man er. Jeg ønsker meg ikke flere unger, iallefall ikke slike jeg skal føde selv, så det var bare fint å treffe en som hadde tre fra før. Men tilbake til saken; slapp av og vær deg selv!