Staten en tyv

[gbnj]

Vi kunne jo avskaffet hele arven, og sagt at alt som er igjen når noen dør, og i deres eierskap alene, blir tatt av staten.

Da ville ikke biologisk tilhørighet vært grunnlag for å rane graven til slektninger, men alle ville fått nyte godt av det, samt at eiendommer ville mye oftere kommet ut på markedet. I mange små byer og bygder i dager det jo mange boliger som står tomme fordi barna som har flyttet for lengst bruker det som "feriehus", og presser opp eiendomsprisen i bygda/byen.

Biologisk tilhørighet til et menneske gir en ingen rett til å forsyne seg av det som er igjen når mennesket opphører å eksistere, om mennesket ikke alt har gitt vekk det en ønsker å gi vekk til andre når en lever, så kan en ikke gjøre det når en er død, for når en er død kan en ikke lenger utføre handlingen "gi bort noe" fordi en rett og slett ikke lenger eksisterer.

Arvlatere vet vel hvor arven havner etter at de dør, og de ville vel gjort noe med arven, hvis de ikke ville at arvingen skulle motta arven?

[gbnj]

I hverken det ene eller det andre tilfellet har en på noen måte rett på pengene til den avdøde. Det har vært mye snakk om i dag at arvinger legger føringer på foreldres liv fordi de ønsker penger, mange i dag ser det som at de har rett på penger som samfunnet har skapt sammen med deres slektninger, og som deres slektninger forvalter frem til sin død.

Hva om arvlater faktisk har skapt verdiene, bør han/hun da få overlate dem til noen andre enn fellesskapet?

Disse pengene er selvfølgelig den avdøde sine, om disse ikke er til glede for samfunnet etter dennes død (i form av arbeidsplasser og arvinger som overtar bedrifter, arvinger driver gården videre osv) så burde ikke en forvente å få disse verdiene når personen opphører og eksistere om ikke personen alt har gitt dem bort når den var i live.

Hvorfor gir ikke arvlater bort verdiene til noen andre enn de de vet de automatisk kommer til å tilfalle?

At samfunnet får tilbake disse "lottopengene" som enkelte mener å ha rett på i tillegg til det de alt har av verdier selv vil også gjøre det lettere for samfunnet og legge til rette for de som ikke arver.

Men intensjonen til arvlater har vært at de skulle arbeide masse gjennom livet, så etterkommerne skulle få det enklere, kan du ikke tillate det?

I dag er det også et enormt problem at pga stor arv så slutter mange ressurssterke å arbeide i en alder av 50, eller de trapper kraftig ned. Målet må være å ha sysselsetting lengre, og ikke kortere for store deler av middelklassen fordi at disse ikke trenger å arbeide etter at deres foreldre opphører og eksistere.

Men hva om foreldrene jobbet desto mer, med det mål for øyet at etterkommerne fikk pensjonere seg tidligere?

Verdier som kun vil skape mindre sysselsetting, mindre konkurranse, mindre nyvinning og mindre verdiskapning bør ikke gå i arv og ødelegge samfunnet vårt.

Hvem bør få definere hva det vil si å ødelegge?

Mange arver så mye i dag at vi kommer til å få alvorlige problemer som samfunn om ikke mange tiårene.

Sikter du til barna til Hagen/Røkke/Stordalen, eller hele Norge som oljensjon?

Paradokset er at de som de folk arver fra er de som gjerne får lide siden de ikke får den hjelpen de trenger pga manglende penger til velferd, manglende mannskap til å arbeide med eldre, og manglende vilje til å gi dem gode liv.

De har vel penger til å kjøpe den hjelpen de trenger, da de har noe å gi i arv.

[gbnj]

Nei, men se for deg at dine foreldre vil gi deg huset, skriver testamente og virkelig vil gi det til deg, men bo der selv til de dør.

Det urettferdige her blir jo at de som lever lenge blir over 70 kan gi dette til sine barn mens de som plutselig dør når de er i 30 årene har ikke samme muligheten..

Det jeg synes er problemstillingen her er at en ikke kan bestemme hvem en vil gi sine oppsparte midler og eiendeler til. Jeg mener ikke at folk skal ha rett til å arve sine foreldre emn at foreldrene skal ha rett til å bestemme hvem de vil gi arven til. Jeg synes alle skulle få ha den trygghet at de kan bestemme hvem som skal arve dem om de går bort. Da er det jo synd at ikke alle har råd til å arve et huset (for eksempel)..

Har man likvide midler(ikke hus man bor i ol.), så kan man vel gi bort de mens man ennå er i live, eller la de gå automatisk til livsarvingene?

[gbnj]

Ja, helt klart. Men hvem tror du ville stemt på partiet som foreslår det?

De som ble forklart at sosialiststaten ikke nødvendigvis er det eneste rette!

[gbnj]

Hvorfor trekke det så langt?

Fordi når den første/eneste regelen først skaper skjevheter, så må man ha nye regler for å rette opp skjevhetene, også baller det på seg til samfunnet blir mer/mindre sentralstyrt autoritært/totalitært.

[AnonymBruker]

Nei, men se for deg at dine foreldre vil gi deg huset, skriver testamente og virkelig vil gi det til deg, men bo der selv til de dør.

Det urettferdige her blir jo at de som lever lenge blir over 70 kan gi dette til sine barn mens de som plutselig dør når de er i 30 årene har ikke samme muligheten..

Det jeg synes er problemstillingen her er at en ikke kan bestemme hvem en vil gi sine oppsparte midler og eiendeler til. Jeg mener ikke at folk skal ha rett til å arve sine foreldre emn at foreldrene skal ha rett til å bestemme hvem de vil gi arven til. Jeg synes alle skulle få ha den trygghet at de kan bestemme hvem som skal arve dem om de går bort. Da er det jo synd at ikke alle har råd til å arve et huset (for eksempel)..

Om alle arver bolig, blir arv raskt eneste mulighet for å komme seg innpå boligmarkedet. Det er alt veldig nært å være slik i dag mange steder.

Enhver myndig person burde strengt tatt skape sitt eget liv, egne verdier og egen bolig. Samfunnet bør også være lagt opp til at dette burde være mulig. Det er ikke mulig om en halvdel av samfunnet eier alle boligene, og leier ut til den andre halvdelen.

Det er altfor mange i dag som når de er rundt 50 år gamle sitter på to boliger, og kanskje til og med tre. Det bygges flere boliger enn det er et faktisk behov for.

Om jeg har et hus, og en arving vil da kun bo i mitt hus og overta dette, da burde jo det være en grei deal. Men skal en virkelig legge til rette for at en arving skal kunne ha et hus for seg selv, og deretter arve enda et som en bonus fordi foreldrene bodde i et til sin død? Jeg vil tro at personen har fått nok av hjelp når foreldrene var i live om ikke personen skal få dobbelt opp ved foreldres død også.

[Illuminati]

De som ble forklart at sosialiststaten ikke nødvendigvis er det eneste rette!

Da forutsetter du at de menneskene forstår forklaringen og aksepterer at de står ansvarlig for egen økonomi. Det er motstridende med fagforeningenes kamp mot resultatbasert avlønning. Eller?

[Rabadamtimtim]

*snipp*

Endret 22. august 2010 av Rabadamtimtim

[AnonymBruker]

Arvlatere vet vel hvor arven havner etter at de dør, og de ville vel gjort noe med arven, hvis de ikke ville at arvingen skulle motta arven?

Hvis en ønsker å hjelpe egen familie så må en vel gjøre det når en er i live, et dødt menneske kan ikke hjelpe noen som helst, kan ikke eie noe som helst, og kan ikke gi bort noe som helst.

Når mennesket dør bør eiendomsretten også opphøre og staten tar over og selger ut det som er eierløst til egen inntekt.

[AnonymBruker]

Gradvis, som de er i ferd med å gjøre i Europa om dagen. Hvorfor skulle det ikke være mulig og overleve uten sosialiststaten(det er selvfølgelig mange hjelpesløse i dagens samfunn, men de er nok fullt ut kapable om de bare får muligheten/må)?

Velferdsstaten kan ikke overleve at alle i middelklassen blir så rike at det ikke lønner seg for dem å strekke seg mot noe mer, eller at de har det så godt når de er over 50 at de ikke trenger å gjøre noe særlig for å genere verdiskapning for samfunnet i form av å arbeide selv.

Det er umulig for Norge, og alle andre velferdsland å leve som rentister, eneste måten vi kan gjøre noe med dette på er å gå etter arven.

Dette har ikke noe med sosialisme å gjøre, det har med å ikke gå i samme fella som mange samfunn før oss, hvor en ikke trengte å arbeide og dermed gikk til grunne når noen som var villig til å gjøre noe tok over ledelsen.

[gbnj]

Da forutsetter du at de menneskene forstår forklaringen og aksepterer at de står ansvarlig for egen økonomi. Det er motstridende med fagforeningenes kamp mot resultatbasert avlønning. Eller?

En bør forsøke, i det minste være en motvekt mot fagforening ol. så de ikke får for mye makt.

[gbnj]

Om alle arver bolig, blir arv raskt eneste mulighet for å komme seg innpå boligmarkedet. Det er alt veldig nært å være slik i dag mange steder.

Enhver myndig person burde strengt tatt skape sitt eget liv, egne verdier og egen bolig. Samfunnet bør også være lagt opp til at dette burde være mulig. Det er ikke mulig om en halvdel av samfunnet eier alle boligene, og leier ut til den andre halvdelen.

Det er altfor mange i dag som når de er rundt 50 år gamle sitter på to boliger, og kanskje til og med tre. Det bygges flere boliger enn det er et faktisk behov for.

Om jeg har et hus, og en arving vil da kun bo i mitt hus og overta dette, da burde jo det være en grei deal. Men skal en virkelig legge til rette for at en arving skal kunne ha et hus for seg selv, og deretter arve enda et som en bonus fordi foreldrene bodde i et til sin død? Jeg vil tro at personen har fått nok av hjelp når foreldrene var i live om ikke personen skal få dobbelt opp ved foreldres død også.

Og hva vil du gjøre for å endre disse skjevhetene?

[anna merete]

Velferdsstaten kan ikke overleve at alle i middelklassen blir så rike at det ikke lønner seg for dem å strekke seg mot noe mer, eller at de har det så godt når de er over 50 at de ikke trenger å gjøre noe særlig for å genere verdiskapning for samfunnet i form av å arbeide selv.

Det er umulig for Norge, og alle andre velferdsland å leve som rentister, eneste måten vi kan gjøre noe med dette på er å gå etter arven.

Dette har ikke noe med sosialisme å gjøre, det har med å ikke gå i samme fella som mange samfunn før oss, hvor en ikke trengte å arbeide og dermed gikk til grunne når noen som var villig til å gjøre noe tok over ledelsen.

Kan du nevne eksempler på hvilke samfunn?

[gbnj]

Velferdsstaten kan ikke overleve at alle i middelklassen blir så rike at det ikke lønner seg for dem å strekke seg mot noe mer,

Nei, det er klart, det beste er nok å la noen få bli ekstremt rike(miliardærer ol.), så menigmann har noe å strekke seg etter, så de skaper nok verdier til at politikere/akademikere ol. har noen de kan snylte på(livsnødvendigheter ol.).

eller at de har det så godt når de er over 50 at de ikke trenger å gjøre noe særlig for å genere verdiskapning for samfunnet i form av å arbeide selv.

Som nevnt ovenfor, så finnes det folk som ikke skaper noen verdensting i løpet av et helt liv(livsnødvendigheter). Så hva foreslår du?

Det er umulig for Norge, og alle andre velferdsland å leve som rentister, eneste måten vi kan gjøre noe med dette på er å gå etter arven.

Jeg mener det er en bedre løsning å gå etter korporatismen/sosialismen/fascismen/kollektivismen ol. dvs

årsaken til at det i det hele tatt er mulig å leve som rentister(fiat-kapital/penger).

Dette har ikke noe med sosialisme å gjøre, det har med å ikke gå i samme fella som mange samfunn før oss, hvor en ikke trengte å arbeide og dermed gikk til grunne når noen som var villig til å gjøre noe tok over ledelsen.

Jo, sosialisme har noe av skylda, som nevnt ovenfor.

[AnonymBruker]

Hva om arvlater faktisk har skapt verdiene, bør han/hun da få overlate dem til noen andre enn fellesskapet?

En person alene kan ikke skape verdier, det faktisk ikke mulig. En bedrift,gårdsbruk bør selvfølgelig videreføres, om da familie er interessert i å ha dette bør de drive det og overta eierskap før personen dør.

Hvorfor gir ikke arvlater bort verdiene til noen andre enn de de vet de automatisk kommer til å tilfalle?

Enhver som er i live står fritt til å gi bort pengene sine til hvem de vil, en død person kan ikke gi bort noe som helst da personen er død og døde mennesker ikke kan eie noe, eller enda mindre gå bort til noen og gi dem noe.

Men intensjonen til arvlater har vært at de skulle arbeide masse gjennom livet, så etterkommerne skulle få det enklere, kan du ikke tillate det?

Om bare halvparten av middelklassen og arbeiderklassen sine foreldre lar arvingene sine få de enklere og gjør til at de kan trappe ned fra 50 år, og kanskje tidligere i arbeidslivet, hvor skal vi egentlig få arbeidskraften fra? Og hvorfor skulle noen av dem spare til pensjon, strekke seg etter mer rikdom eller skape noe som ville gjør dem rik om de vet at det er bare å vente til pappsen og mammsen går i grava så kan en leve i kanskje 50 år til uten å løfte en finger. Da vil jo kanskje så mye som 50% av befolkningen kun være produktive i arbeidslivet i kanskje maks 15-25 år!

Men hva om foreldrene jobbet desto mer, med det mål for øyet at etterkommerne fikk pensjonere seg tidligere?

Se over

Hvem bør få definere hva det vil si å ødelegge?

Et samfunnet hvor store deler ikke gjør noe, og hvor det fremstår som mer eller mindre meningsløst å skape verdier å gjøre noe som helst er ikke et samfunn som kommer til å vare. En kan selvfølgelig ønske seg å ende samfunnet i en heidundrende pensjonsutbetaling for en generasjon med betalte innvandrere som tar seg av alt, men da får en bare godta at Norge slutter å eksistere som Norge i dag og vil være hovedsaklig befolket av de gjestearbeiderne var her når vi brukte opp siste rest på å kose oss.

Sikter du til barna til Hagen/Røkke/Stordalen, eller hele Norge som oljensjon?De har vel penger til å kjøpe den hjelpen de trenger, da de har noe å gi i arv.

Jeg sikter til hele vesten. En trenger ikke olje for å se at om 50% av alle i middelklassen og arbeiderklassen slutter å jobbe tidligere(45-55) , og allerede begynner å jobbe senere (25-30) fordi at en likevel vil arve så har vi et alvorlig problem. Eldrebølgen kan jo ikke engang betales for store deler av befolkningen siden verdiskapningen i samfunnet går ned, men for enkelte arvinger forblir verdiene verdt noe.

Dette vil på sikt føre til krakk o.l.

[AnonymBruker]

Kan du nevne eksempler på hvilke samfunn?

Romerne, gamle Hellas, byzantinerne, osmanerne, osv. Mange av disse ble så mett av dage at de som var kjernen i samfunnet når det ble skapt forsvann i en luksustilværelse og etterhvert ble erstatt med de som faktisk arbeidet, gjerne slaver, gjestearbeidere osv.

[Illuminati]

Romerne, gamle Hellas, byzantinerne, osmanerne, osv. Mange av disse ble så mett av dage at de som var kjernen i samfunnet når det ble skapt forsvann i en luksustilværelse og etterhvert ble erstatt med de som faktisk arbeidet, gjerne slaver, gjestearbeidere osv.

Ikke ulikt Norge...

[AnonymBruker]

Og hva vil du gjøre for å endre disse skjevhetene?

Avskaffe arv.

Eierskap kan skifte hender før personen dør, dog selvfølgelig bør pengeoverføringer begrenses på et visst beløp hvert år.

Unntaket bør være næringvirksomhet hvor om et familiemedlem overtar bedriften/gården/virksomheten så bør også personen få kapitalen og skattefri mulighet til å fortsette driften og evt utvide om en har lyst til det.

[Kara W]

Til dere som mener at barn ikke burde arve sine foreldre, kan dere da forklare meg hva motivasjonen min for å jobbe hardt og skape nye verdier bør være? I dag jobber vi hardt for at barna våre en dag skal kunne få et behagelig liv. Pengene vi tjener reinvesteres, isteden for å bruke dem opp på oss selv.

Dersom vi visste at pengene ble borte når vi døde, hadde vi ikke giddet dette. Vi hadde jobbet mindre, og brukt pengene vi hadde så fort som mulig. Dette leder til et mindre produktivt samfunn, med færre arbeidsplasser.

Ellers har jeg ikke noe imot å betale skatt, og synes mange deler av sosialismen er bra, men akkurat arveavgiften er jeg sterkt imot. De verdiene er allerede skattet av minst to ganger før.

[AnonymBruker]

Ikke ulikt Norge...

Om vi ikke gjør noe for å hindre at altfor store deler av befolkningen forblir uproduktive i store deler av livet og vi ikke legger til rette for nyskapning, og konkurranse innad i hver eneste generasjon.

Gode næringsvirksomheter og faktisk arbeid i privat eie bør selvfølgelig fortsette, da dette er til gode i forhold til verdiskapning og nyskapning.