Hva kan man si til kjæresten

[Gjest anonym mann]

Min dame- som jeg er veldig glad i - har noen problemer med mat.

Dette har gjort at vi kranglet selv om det ikke var min mening å krangle (!)

Hun er blitt så tynn og har kastet mange klær så hun kunne kjøpe mindre størrelser - siden de gamle klærna var blitt for store.

Og hun var fornøyd med å bli tynn men hun har blitt redd for å bli tilbake sånn som hun var før- pga hun sier at visst hun spiser sånn som jeg snakker om så kommer hun til å måtte kjøpe større klær igjen men en gang ( Jeg har sakt en gang at det var så dyrt med så mye kleskjøping når hun er student så hun bør tenke på om hun trengte alle de nye klærna hun kjøpte- og da bruker hun det mot meg.)

Men hun spiser ikke noe særlig mat mer og jeg blir bekymra for hun kan jo bli sjuk. Noe som gjorde at vi kranglet.

Situasjonen var at:

I går spiste hun- men det var bare salatblader med agurk og halvparten av en avokado. Da sa hun at avokado var de så mye fett i at hun trengte ikke noe kylling fordi det var nok med energi i maten hennes. Men det var bare den ene tallerken hun spiste på en hel dag.

På kvelden drakk hun vann. Og hun vil ikke drikke te hvis det er sukker i det.

Hun tar mange vitaminer og mineraler og sier at da får hun det som kroppen trenger.

Men jeg trener en del og vet at det trengs proteiner til å bygge muskler.Og karbohydrater til blodsukkeret og at blodsukker gir brennstoff til hjernen.

Og jeg sier at hun må ikke bli tynnere og at hun var så fin før (pga hun hadde veldig fin kropp da jeg møtte hun.)

Da ble hun lei seg og sier at jeg bør like kroppen hennes uansett pga jeg er kjæresten hennes. Og det er jo ikke sånn jeg mener- pga det er ikke utseende hennes som gjør at jeg elsker hun. Men at det er ikke noen grunn å holde seg så tynn pga hun hadde fortsatt HOT kropp med noen mere kilo- og hun ser kanskje mere syk ut når ansiktet og armene blir så tynt.

Poenget er at jeg vet ikke hva jeg skal si til hun. Jeg har ikke noe greie på det.

Hun sier at hun kan gjerne gå opp noen kilo men at hun vil ikke få feit mage samtidig. Så derfor trener hun -og spør meg om jeg vil at hun skal få tykkere kropp som er kvapsete -når jeg sier det blir mye trening til å legge på seg.

I går sa hun at hun spiste jo faktisk avokado- som det er mye fett i. Da burdet jeg ikke klagd mener hun.

Men jeg mente ikke å klage.Bare at hun kunne tatt av kyllingen og risen oxo- men hun sa at hun var mett.Og at jenter ikke trenger like mye mat som gutter for å bli mette så det var ikke noe å lure på.

Etterpå at vi hadde snakket om det- at hun ikke hadde spist så jeg ble bekymra- sa hun til meg at hun vile ha en brødskive med syltetøy- som jeg lagde. Men den brødskiva- det ga hun til veninna si ( vi bor flere sammen her i kollektiv).Og da trodde hun at jeg ikke skulle få vite om det.

Og veninna sier at hun ikke ser at min dame spiser -ofte hele dagen.

Et problem er at jeg er redd for å ødelegge forholdet vårt så hun skal gå fra meg visst jeg maser om spising til henne.Pga jeg ønsker ikke å miste denne dama som jeg er veldig glad i.

Hva kan man si til hun?

Veninna spurte henne om hun ikke syns hun har fått anstrengt forhold til maten når hun ikke tør å spise noe for å beholde sin nye vekt. Og da innrømte min dame at det var blitt et problem fordi hun er redd for at med en gang hun spiser så vil hun bli feit igjen.

Men hun var ikke feit før.

Og hun sa til veninna at hun kunne gå ned litt til- så da gjorde det ikke noe om hun gikk opp litt når hun byner å spise normalt, men mindre prosjoner for å ikke bli tykk.

Veninna sier det er sinnsvak logikk.

Og jeg blir så redd for at det er min skyld - pga da vi ble sammen sa jeg ofte ting om at hun hadde fin kropp.

Er det noe jeg kan gjøre med det?

Jeg vil bare at forholdet ikke skal bli ødelakt- og nå har hun begynnt å være litt aggressiv og krangler.Som vi aldri gjorde før pga vi snakket rolig sammen om ting før- uten krangling- og ble alltid enig. Så da blir jeg veldg redd for å miste hun hvis det blir krangling om forskjellige ting.

Er det noen damer her som har noe godt råd til meg?

Blir veldig takknemlig for det.

[Gjest navnelapp]

Ho treng profesjonell hjelp, etter mi vurdering. Det ho har i seg er så lite at det kvalifiserer til ein diagnose, så vidt eg kan sjå. Men eg er ikkje fagperson, og du bør ta kontakt med profesjonelle.

[AnonymBruker]

Åh, så utrolig fint av deg å bry deg så veldig om kjæresten din. Bare dette beviser at du gjør alt for å støtte henne og være der for henne.

Bare så du vet det, at hun er agressiv kommer av at hun er sulten, sliten og går på tom tank nesten hele dagen. Det kan få hvem som helst til å bikke over og krepere. Husk det, det er ikke deg, det er henne.

For det andre, du kan ikke tvinge henne til å spise, mat er også et sårbart tema fordi hun egentlig er veldig sulten men nekter seg selv å spise. Derfor er det irriterende å høre om det maset også.

Hun trenger proff hjelp, og støtte fra dere alle rundt seg. Hun er i ferd med å få en spiseforstyrrelse, og det kan ta mange år å komme seg ut av, om det noen gang skjer!

Er det en sykepleier eller helsestasjon i nærheten? Du kan ta kontakt med en sykepleier eller helsesøster og få masse gode tips og råd der.

[Gjest anonym mann]

Ho treng profesjonell hjelp, etter mi vurdering. Det ho har i seg er så lite at det kvalifiserer til ein diagnose, så vidt eg kan sjå. Men eg er ikkje fagperson, og du bør ta kontakt med profesjonelle.

Veninna og veninna sin kjæreste (som er min kamerat) sier jo oxo det- men når jeg begynte å si det til hun om at man kan få hjelp for problemer- det var da vi begynnte å krangle. Selv om det ikke var min mening å krangle. Det var akkurat som jeg ikke forsto hva som skjedde med meg at jeg plutselig satt å sa harde ting til hun og begynte å snakke på måter som er uvant for meg. Det var en ganske vanskelig følelse- og en slaks følelse av konflikt som jeg ikke har opplevd før med henne...

[~white lady~]

Hun trenger hjelp, det er iallefall sikkert.

Ikke virker det som hun har satt seg noe særlig inn i hvordan kroppen fungerer og hvor mange kalorier som trengs for i det hele tatt å holde den gående- en halv avocado er kjempesunt, men altfor lite for en hel dag. Det er ikke engang et måltid.

Jeg gikk selv ned ganske mye i vekt for et par år tilbake, og jeg så det ikke selv engang. Jeg la merke til at klærne begynte å bli vel romslige, men det var ikke før jeg kom tilbake i jobb og skulle i den gamle uniformen min (jeg hadde vært i barselspermisjon) at jeg skjønte hvor galt fatt det var- jeg måtte ned ifra str 38 (som er slankt) til str. 34 (som er det minste du får, uten å måtte gå i barneavd. på klesbutikker.)

Kjæresten din trenger å få øynene opp for hvor skadelig den ekstreme slankingen er for kroppen hennes, og der tror jeg en profesjonell må inn.

Kanskje du skulle ringe til fastlegen din og få råd derfra om hva du kan gjøre?

[Gjest anonym mann]

Åh, så utrolig fint av deg å bry deg så veldig om kjæresten din. Bare dette beviser at du gjør alt for å støtte henne og være der for henne.

Bare så du vet det, at hun er agressiv kommer av at hun er sulten, sliten og går på tom tank nesten hele dagen. Det kan få hvem som helst til å bikke over og krepere. Husk det, det er ikke deg, det er henne.

For det andre, du kan ikke tvinge henne til å spise, mat er også et sårbart tema fordi hun egentlig er veldig sulten men nekter seg selv å spise. Derfor er det irriterende å høre om det maset også.

Hun trenger proff hjelp, og støtte fra dere alle rundt seg. Hun er i ferd med å få en spiseforstyrrelse, og det kan ta mange år å komme seg ut av, om det noen gang skjer!

Er det en sykepleier eller helsestasjon i nærheten? Du kan ta kontakt med en sykepleier eller helsesøster og få masse gode tips og råd der.

Jeg mener ikke å tvinge på noen måte. Jeg sa bare at hun kunne smakt på kyllingen og at det er ikke fett i det når skinne er tatt vekk.

Og at hun kan bli sjuk når hun ikke spiser sunn mat regelmessig. Etter en stund så kan man bli sjuk. Da svarer hun at hun tar alle mineraler og vitaminer.

Når jeg sier hun ikke trenger å være tynn pga meg eller hva jeg skal synes- da ble hun hvertfall sint.

Og jeg kan jo ikke tvinge hun til å snakke med noen profesjonelle?

Visst jeg ringer til dem nå- etter at hun har sakt nei- og jeg gjør det bak hun sin rygg. Da vil jeg vel ha ødelakt for oss?Derfor kan jeg ikke det syns jeg. Hun må være enig føler jeg.

Det kan godt hende at hun byner å krangle pga hun er sliten og ikke har spist- og det er da jeg ikke vet hva man bør svare...

Jeg er ikke vant til sånne konflikter- pga da jeg var liten løste man konflikt med å dra til deg så du skulle gjøre det du fikk beskjed om og sette deg på rommet ditt. Og du lærte å rette deg etter det som ble forventa av deg.

Og selvsakt har jeg aldri tenkt å gjøre sånne ting mot henne- man skal ikke tvinge folk (!)

Problemet mitt er at jeg har på en måte ikke lært hva man gjør når man ikke er enig med hverandre - og folk ikke snakker rolig. Vanligvis så gir jeg bare opp å si noe når folk er uenig- men jeg kan ikke gi opp å si noe nå som hun ikke spiser ordentlig mat og får så tynne armer.

Hva er det beste å si når hun blir sint?

For jeg kan ikke bare gå min vei. Det er viktig for meg at hun ikke blir sjuk...Eller prøver å være tynn uten grunn.

Det føles veldig maktesløst.

[Glynis]

Da ble hun lei seg og sier at jeg bør like kroppen hennes uansett pga jeg er kjæresten hennes.

Da svarer du: 'Vet du hva, kjære? Jeg er faktisk ikke nødt til å like en sykdom. Det er min jobb å være med å sørge for at dette ikke skjer, ikke støtte deg uhemmet når du er på vei ned i et sort hull'.

[Gjest navnelapp]

Du kan ta kontakt med profesjonelle for å få vite korleis DU skal handtere situasjonen for din del, som pårørande. Ikkje for å "skrive inn" henne. Denne sjukdommen sit mellom øyrene, den er ei misoppfatning av kroppen og eit ekstremt kontrollbehov. Difor må du få informasjon om korleis du skal forholde deg til dette. lykke til!

[Gjest anonym mann]

- jeg måtte ned ifra str 38 (som er slankt) til str. 34 (som er det minste du får, uten å måtte gå i barneavd. på klesbutikker.)

Kanskje du skulle ringe til fastlegen din og få råd derfra om hva du kan gjøre?

Nå blir jeg hvertfall bekymra pga det er jo str 34 hun kjøpte nå. Alle klærne hun hadde da vi ble kjent er for store... Hun kjøpte nye klær i mindre størrelser i vinter som ble stort igjen til våren så hun ville ha nye ting. Så hun kjøpte nye klær i mindre størrelse til sommeren. Alt nytt som jeg kan se.

Og jeg vet at hun kjøpte str 34 pga hun fortalte meg det og var fornøyd. Det var til sommeren. Og hun kjøpte noe til semesterstart som hun ikke var like fornøyd med pga hun sa hun kanskje begynnte å gå opp igjen i størrelse hvis hun ikke passet seg.

Kan man ringe til sin egen lege? Vil det hjelpe?Selv om det ikke er deg sjøl som feiler noe?

[Gjest anonym mann]

Da svarer du: 'Vet du hva, kjære? Jeg er faktisk ikke nødt til å like en sykdom. Det er min jobb å være med å sørge for at dette ikke skjer, ikke støtte deg uhemmet når du er på vei ned i et sort hull'.

Men jeg kan vel ikke si at jeg ikke liker en sykdom hun har når jeg er redd for å miste henner.

Da går hun vel fra meg , når hun ble så sint fårdi hun syntes jeg klagde på vekta hennes og burte ha bedre hollding?

Pga hun er en sterk dame som ikke finner seg i hva somhelst. Så visst hun ikke vil være i forhold meg meg pga jeg kritiserer, da går hun fra meg.

[Gjest anonym mann]

Men jeg kan vel ikke si at jeg ikke liker en sykdom hun har når jeg er redd for å miste henner.

Da går hun vel fra meg , når hun ble så sint fårdi hun syntes jeg klagde på vekta hennes og burte ha bedre hollding?

Pga hun er en sterk dame som ikke finner seg i hva somhelst. Så visst hun ikke vil være i forhold meg meg pga jeg kritiserer, da går hun fra meg.

Jeg mener ikke at jeg har kritisert- men hvis jeg byner å kritisere.

Og det er kanskje ikke sikkert så lurt å si at hun har en sykdom?

[Jade]

Hun trenger hjelp! Dette er farlig! Man kan dø av anorexia! At hun kan bli sur og fornærmet må du ikke bry deg om. Konsekvensene av spiseforstyrrelsen er mye mye verre!

Endret 22. august 2010 av Jade

[Transmogrifier]

Fuck it. Det er ikke noe vits allikevel. Avh. av bmi vil hun på et tidspkt måtte tvangsinnlegges.

Endret 22. august 2010 av Transmogrifier

[AnonymBruker]

Kan man ringe til sin egen lege? Vil det hjelpe?Selv om det ikke er deg sjøl som feiler noe?

Ja, du kan ringe til din egen lege, be om å få en samtale. Dette påvirker jo i høyeste grad deg også. Legen kan gi deg noen råd, og eventuelt henvise deg (og kjæresten din, om hun går med på det) til en terapeut som kan hjelpe dere å ta tak i problemene. Her er det antakelig (typisk norsk) ventelister, men det går jo an å undersøke.

Uten at jeg vet, så høres det i hvert fall ut som hun er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse. Problemet med spiseforstyrrelser er at de på et vis kan sammenlignes med alkoholisme, på den måten at det første og største hinderet er å få personen til å innse selv at de har et problem, og deretter akseptere å ta imot hjelp. De ser det ikke selv. Og om de ser det, så ser de på det som at de "har kontroll", noe som for dem er positivt. Det kan ofte være deres måte å føle at de har kontroll på sitt eget liv, gjerne også ved at det veier opp for de områdene der de føler at de ikke har kontroll. Og denne "makten" vil de nødig oppgi..

I første omgang kan du prøve en litt annen taktikk når dere snakker sammen om disse tingene. Istedet for å si noe som kan oppfattes som at du forteller henne hva hun skal gjøre, fortell henne heller hvordan du føler dette. Fortell henne at det gjør deg bekymret, og lei deg, fordi du er glad i henne og du føler deg hjelpeløs når du ikke kan gjøre noe. Det gjør deg vondt å se at hun blir så tynn, fordi det ikke er bra for henne. Det er ikke sikkert hun tar det pent det heller, fordi det kan oppfattes som at du stiller deg i veien for hennes "planer", hun vil slanke seg i fred uten at noen legger seg borti. Så vær forberedt på det.

Foreslår ihvertfall at du tar en prat med legen, se om du kan få noen råd og innspill. Det er slitsomt å ha det slik med noen man bryr seg om. Lykke til

[Gjest anonym mann]

Ja, du kan ringe til din egen lege, be om å få en samtale. Dette påvirker jo i høyeste grad deg også. Legen kan gi deg noen råd, og eventuelt henvise deg (og kjæresten din, om hun går med på det) til en terapeut som kan hjelpe dere å ta tak i problemene. Her er det antakelig (typisk norsk) ventelister, men det går jo an å undersøke.

Uten at jeg vet, så høres det i hvert fall ut som hun er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse. Problemet med spiseforstyrrelser er at de på et vis kan sammenlignes med alkoholisme, på den måten at det første og største hinderet er å få personen til å innse selv at de har et problem, og deretter akseptere å ta imot hjelp. De ser det ikke selv. Og om de ser det, så ser de på det som at de "har kontroll", noe som for dem er positivt. Det kan ofte være deres måte å føle at de har kontroll på sitt eget liv, gjerne også ved at det veier opp for de områdene der de føler at de ikke har kontroll. Og denne "makten" vil de nødig oppgi..

I første omgang kan du prøve en litt annen taktikk når dere snakker sammen om disse tingene. Istedet for å si noe som kan oppfattes som at du forteller henne hva hun skal gjøre, fortell henne heller hvordan du føler dette. Fortell henne at det gjør deg bekymret, og lei deg, fordi du er glad i henne og du føler deg hjelpeløs når du ikke kan gjøre noe. Det gjør deg vondt å se at hun blir så tynn, fordi det ikke er bra for henne. Det er ikke sikkert hun tar det pent det heller, fordi det kan oppfattes som at du stiller deg i veien for hennes "planer", hun vil slanke seg i fred uten at noen legger seg borti. Så vær forberedt på det.

Foreslår ihvertfall at du tar en prat med legen, se om du kan få noen råd og innspill. Det er slitsomt å ha det slik med noen man bryr seg om. Lykke til

Jeg forstår ikke helt hva du mener med å ha kontroll og makt og at det er positivt.

Hun sier jo til veninna at hun ikke har helt kontroll nå- og at hun prøver å stabilisere vekta si på det punktet som hun var fornøyd med- før ferien. Og hun virket jo oxo så engstelig for å bli tykkere igjen. (Selv om det ikke er tykt)

Jeg tror ikke hun syns hun har makt pga jeg kjenner denne jenta og vet at når hun var så sint- da var hun egentlig veldig redd.

Men jeg tror nok det er riktig at hun ikke vil at jeg skal stå i veien for hennes sin plan om å holde seg tynn- pga hun sa jo nesten det -men med andre ord- at hun ikke kan spise "sånn som jeg mener" uten å bli feit.

Takk for råd om hva konkrete ting jeg kan si til henne- pga det er akkurat sånne råd som jeg trengte.

[Redbull]

Eg har vært gjennom det samme selv, men spiseforstyrrelse.. Eg var nede i 47 kg, å eg er 172 cm høy! Det som gjorde at eg begynte å spise igjen var (dette høres utrolig sykt ut men..!) at typen min sa til meg : Æsj, eg ser ribbebena dine!! Min spiseforstyrrelse gikk mer på det at eg likte at alle komenterte hvor tynn eg var, og at eg da måtte gå ned ENNÅ mer, sånn at folk ble mer begymra og eg fikk mer oppmerksomher.. Eg sier IKKE at du skal si dette til din dame, men at det kan endre seg, eller det kan ende katastrofalt. Det er fint at du bryr deg, men ikke legg for mye press på henne. Men ja, hun trenger profesjonell hjelp. Men hun kommer alltid til å slite med maten, eg tenker fortsatt på mat som fy fy, selv om eg er litt for øvervektig nå. LYKKE TIL!!

[Gjest anonym mann]

Fuck it. Det er ikke noe vits allikevel. Avh. av bmi vil hun på et tidspkt måtte tvangsinnlegges.

Hva er det som er problemet ditt egentlig?

Dette er den dama som jeg skal gifte meg med og visst hun har et problem og ikke tørr å spise nok mat så er det ikke å si Fuck it.

[Redbull]

Høres ut som om noen er sjalu for dama di har en mann som bryr seg

[cyanid]

Vet du noe, jeg var som dama di, og kjæresten min som deg... jeg ble RASENDE, ikke faen om han fikk legge seg oppi mine matvaner! Men så sa han at han ikke kunne forholde seg til dette hvis jeg ikke gikk og skaffet hjelp, så da gjorde jeg det, og nå spiser jeg og er glad

Trusler er ikke alltid utveien, men i mitt tilfelle måtte det til. Jeg sultet meg så mye at jeg mistet bakkekontakten, og lot det gå utover han.

Jeg er så takknemlig for at han tok det på alvor!

Jeg er fortsatt 34, men har iallfall ikke uthulede kinn, utstikkende ribbein, og den "syke" utstrålingen mer... bare liten og nett, eller hva det kalles.

Fortsett å ta vare på dama di

[Gjest Gjest]

Jeg har hørt flere si at iks.no er veldig flinke. Kanskje de kan hjelpe deg?