jeg er så glad det finnes en ordning

[Gjest smoothie22]

hei

jeg var arbeidsledig fra mai til slutten av juni, i juni fikk jeg et sommervikariat som hjelpepleier (det jeg er av utdannelse) men etterspørselen her er ikke stor, så nå måtte jeg søke om og gjenoppta dagpengene.. noe jeg sliter med! både fordi jeg er et arbeidsmenneske og fordi dette er skattebetaleres penger (jeg betaler jo skatt av dagpenger, but you get it)

jeg burde kanskje ikke slite med dette , men det finnes så mange som liker og motta penger for og gjøre null og ingenting.. jeg er ikke en av dem! har slitt med sykdom det siste halve året, men jeg ønsker allikevel ikke og sitte hjemme!

vet ikke hva jeg vil med innlegget, dårlig samvittighet..

[AnonymBruker]

Ser den. Det er et nederlag å ikke kunne forsørge seg selv når man føler at man har mye å gi, men har måtte gitt tapt for div sykdom og mangel på ledige jobber. Et av argumentene mine for å få lov til å studere til høyere utdannelse via NAV (sånn bortsett fra langvarig sykdom). Er på aap nå og studerer, endelig skal jeg komme meg ut i en skikkelig jobb, forsørge ungene selv og betale skatt som kan komme de som trenger det tilgode

Hjelper liksom ikke på den dårlige samvittigheten når andre sier "du må bare flytte å få jobb en annen plass", "ta deg sammen" osv.

[Glynis]

Kan du flytte på deg? Hvis du bor et sted der etterspørselen etter hjelpepleiere ikke er stor, så er det vel ikke en stor sannsynlighet for at det kommer til å endre seg de neste 5 årene. Jeg synes det å bli værende på et sted der yrket man jobber som ikke finnes er i ganske stor grad noe av det samme som å sitte på stumpen. Jeg har f.eks. ingen sympati med arbeidsledige negledesignere på Svalbard.

[AnonymBruker]

Hvis du er utdannet hjelpepleier og ikke får jobb, ja da er det ikke arbeidsmarkedet det er noe galt med, da er det deg. Det er den ekleste sak i verden å få jobb som hjelpepleier, er det ikke noe ledig i den bygden du bor i, da kan du flytte et annet sted eller åpne øynene for omkringliggende kommuner. Det er heller ikke slik at alle hj.pl stillinger blir utlyst, du må ta initiativ selv og oppsøke aktuelle arbeidsgivere med søknad og cv og be om jobb.

[AnonymBruker]

Hvis du er utdannet hjelpepleier og ikke får jobb, ja da er det ikke arbeidsmarkedet det er noe galt med, da er det deg. Det er den ekleste sak i verden å få jobb som hjelpepleier, er det ikke noe ledig i den bygden du bor i, da kan du flytte et annet sted eller åpne øynene for omkringliggende kommuner. Det er heller ikke slik at alle hj.pl stillinger blir utlyst, du må ta initiativ selv og oppsøke aktuelle arbeidsgivere med søknad og cv og be om jobb.

Nå må du gi deg! Jeg er trett og lei av å høre på at folk slenger dr### til folk som er arbeidsledige. Selv om ts har et yrke som det er stort behov for, trenger det ikke være noen refleksjon av henne at hun ikke for jobb. F.eks har jeg en dyktig veninne med kompetanse innen et felt der det er behov for arbeidskraft. Hvorfor hun ikke får jobber? Jo, hun er ikke etnisk norsk.

[AnonymBruker]

Nå må du gi deg! Jeg er trett og lei av å høre på at folk slenger dr### til folk som er arbeidsledige. Selv om ts har et yrke som det er stort behov for, trenger det ikke være noen refleksjon av henne at hun ikke for jobb. F.eks har jeg en dyktig veninne med kompetanse innen et felt der det er behov for arbeidskraft. Hvorfor hun ikke får jobber? Jo, hun er ikke etnisk norsk.

Det er ingen problem å få jobb i helsevesenet fordi du ikke er etnisk norsk, så lenge du har nødvendige kvalifikasjoner, hvilket ts har. Det har heller ingenting å gjøre med å rakke ned på arbeidsledige, må når folk er autorsiert helsepersonell og klager over at de ikke får jobb, ja da er det på tide å stikke fingeren i jorden og forsøke skikkelig!

Vikariatet mitt gikk ut, og jeg fikk ikke fortsette der jeg var pga mangel på stillinger. Det tok meg en dag på nettet å sjekke ledige jobber, samt gå innom nav og se på oppslagene der, og en dag med ringerunde til aktuelle arbeidsplasser, så fikk jeg jobb. I første omgang 50 %, siden 100% som jeg har hatt i noen år. Kjenner flere som har gjort det samme, og kjenner også folk som blir headhuntet på utdanningen pga mangel på kvalifisert personell. Så selv om din venninne ikke får jobb innen sin bransje, så kan ikke det sammenlignes med helsevesenet. Her får man jobb med kvalifikasjoner, det er bare å gidde å gjøre en innsats.

[Gjest smoothie22]

jeg er etnisk norsk jeg, flyttet til denne kommunen i desember ifjor og trodde jeg hadde fast jobb her, men pga myyye krøll med den arbeidsplassen så ble det ikke noe av, dumme meg hadde ikke skrevet kontrakt før jeg flytta. (spyr av meg selv på akkuratt det) og etter det har jeg tatt vikariater, nå sist innen min utdannelse. uheldigvis skal kommunen spare nå, og det var flere av de faste der jeg hadde sommervikariat som ikke hadde mer jobb etter sommeren pga innsparinger. jeg kan godt gå rundt og presentere meg selv og sånnt, klart jeg kan.. mottar gjerne tips på hvordan jeg bør gå frem her, da jeg ikke har gjort dette før (alltid hatt jobb)

men, det er ikke noe galt med meg - og ja vi vurderer og flytte kun pga jobbgreiene, sambo prøver også og finne noe i den aktuelle byen, men han har fast jobb her da.

[AnonymBruker]

Vi er flere i samme båt ts, man må nok vurdere å flytte på seg ja selv om det kan være vondt i forhold til samboer o.l. eller utdanne seg mer.

Uansett synes jeg helseyrket kan være svært tungt til tider, det er stressende, delvis tunge løft, et hierarki blandt kollegaer som ikke ligner grisen og er man hjelpepleier så er man ikke verdt stort i forhold til en sykepleier dessverre,ofte dårlig miljø på plassen, osv osv.

I Oslo og rundtliggende byer er det nok store behov for helsearbeidere, men det er fryktelig dyrt å bo og å leie bolig/leilighet, og på en hjelpepleierlønn er nesten det samme som å leve under fattigdomsgrensa i hvertfall hvis man ikke har noen å bo med.

Se deg om etter noe i umiddelbar avstand til der du er nå og prøve å pendle hver dag evt. da får man jo skattefradrag også.