Bursdag for 3-åringer

[Gjest Såret mamma]

Jeg lurer litt på hva som er vanlig her... I dag fikk jeg vite på FB at det har vært bursdagsfeiring for en gutt som går i bhg til min sønn. De er like gamle, går som sagt i samme bhg, og de bor noen meter borti veien her. Dette er også en gutt som sønnen min leker MYE med i bhg, og prater om hver eneste dag! Mange andre fra bhg var der, men min sønn var ikke invitert. Sånt sårer et mammahjerte... Og jeg tenker, hva hvis vi hadde gått tur i dag, og sønnen min hadde sett alle vennene sine leke der? Hva hvis han da ville opp dit? Hvordan forklare en 3-åring at: Beklager lille venn, men det kan vi ikke, for du er ikke invitert?

Mulig jeg overreagerer her, men jeg opplevde slike episoder selv i barndommen, og det siste jeg vil er at min sønn skal oppleve slikt. Er det normalt å forskjellsbehandle slik? Fornuften tilsier at jeg bare skal heve meg over det, men akkurat nå er det veldig, veldig vanskelig!

[Brukernavn]

Uff, det var skikkelig leit!!

Er de veldig mange gutter på samme alder?

Min erfaring er for øvrig at mange foreldre ikke alltid har kontroll på hvem barna deres leker mye med i bhg, og det er veldig synd! Denne moren visste nok ikke..

[Miss Puddel]

Når ungene er så små som tre år, inviterer man gjerne de foreldrene kjenner, og ikke nødvendigvis lekekamerater fra barnehagen.

Og om du så hadde gått forbi der, så hadde du vel heller sagt at nei, vi kan ikke gå dit, DET PASSER IKKE I DAG...

Ungen har ikke noen formening om at h*n er utelatt fra noe før du informerer om det.

Og i det store og hele er det foreldrene som setter grensene, for hvor mange barn man vil invitere etc.

Guttene mine har bursdag en måned fra hverandre, og har mye samme vennekrets. Dermed har jeg tildels slått sammen bursdagene, og for eks sagt at de kan be tre venner hver, man er faktisk ikke pålagt å be alle guttene i hver klasse eller lignende. Jeg ble en gang konfrontert med dette, "stakkars sønnen min ble ikke invitert!, nei han ble ikke det, og det ble ikke de andre resterende 10 guttene i klassen heller, for vi har ikke plass til så stort selskap...

[Gjest mam]

Dette er ikke noe å bry seg om... Ut fra egen erfaring kan jeg si at det gjerne blir slik at man ber de barna som har foreldre man kjenner/ har omgang med. Hvertfall når det gjelder treåringer. Ber gjerne 4-5 stk, hvis vi har hatt bursdagen hjemme. Barna tenker vel ikke over at ikke de blir bedt i bursdag når de er så små,- de har trolig ikke oppfattet at flere av de andre skal i bursdag. Og sier barna noe, er det bare å si at det får sikkert dra i en annen bursdag snart, de hadde ikke plass til alle barna. Det er ikke noe personlig.

Det er noe annet hvis 9 av 10 av guttene blir bedt...

Men hvis 4 av 10 bare blir bedt, fordi man ikke har plass til flere, så er det ikke noe å bry seg om.

[Gjest Såret mamma]

Takk for svar... Nei, det er nok kanskje slik at hun ikke visste at barna våre leker mye sammen. Det er ikke mange gutter på samme alder i bhg (de er 5 stk), men kanskje det er slik at disse mødrene kjenner hverandre, prater mere sammen enn det jeg var klar over... Ikke vet jeg. Jeg synes bare det var litt sårt når jeg fant det ut, og som mamma er det jo veldig lett å bli såret når det er ens eget barn blir utelatt, selv om det ikke blir gjort i vond mening. Og til deg som skrev at barn oppfatter ting utifra hvordan foreldre forklarer ting: Du har helt rett. Jeg ville jo ikke sagt direkte til sønnen min at han ikke var invitert, men heller sagt at det ikke passet denne dagen. Huff, det er så lett å overreagere. Jeg tror det er best å se forbi dette, og ikke lage noe mere krøll ut av det...