Småforvirret? Hell yeah...

[Gjest brusekurt]

Noen ganger sitter man med en følelse om at alt ikke er som det skal være...

Har nylig gått igjennom en situasjon hvor vårt forhold var i ferd med å ryke totalt. Et forhold som involverer et felles åtte år gammelt barn, tolv år samboerskap og et år som gift. Et _relativt_ stabilt forhold men to personligheter med forskjellige ønsker og visjoner om hvordan ting skal fungerer under et samboerforhold, derav felles økonomi som det har vært et komplett helvete å samarbeide noe om.

Økonomi var det som gjorde at hun ga opp og ønsket å forlate meg... Hennes eget rot med personlig økonomi, bruk av kreditter som gikk henne over hodet som hun aldri ville innrømme. Luksusfella...

Økonomien ordna seg... true story...

Forholdet ordna seg... var ihvertfall det jeg trodde...

Men, noen ganger sitter man fremdeles med en følelse om at alt ikke er som det skal være...

Spørsmål om at alt er ok blir avfeid, alt er selvfølgelig bra, stoler jeg ikke på henne?

Er jeg paranoid? Tross alt så går jeg jo jevnlig i en periode til psykolog så jeg må jo være litt nutcase...

All bruk av pc blir mer og mer skjult, mobiltelefon blir aldri liggende alene, og de gangen jeg får tak i den er den mistenkelig tom for informasjon. Inn/utboks er tom, samtalelogg er slettet. (Vi snakker om ett menneske som ikke er ryddig på noen som helst måte ellers!)...

Vurderer til og fra, skal jeg logge bruken på pc? Skal jeg gå så langt at jeg logger hvert tastetrykk? Fy faen, blir dårlig av å tenke på det...

Men... Ekstreme tilfeller krever ekstreme handlinger... Skriver en enkel programsnutt som ikke blir fanget opp av sikkerhetsprogrammer som er installert... og får alt servert på et sølvfat...

Ja, hu er utro... elektronisk og fysisk utro... og når jeg konfronterer henne med "bevisene" så faller virkeligheten hennes helt sammen... (for å ikke si min virkelighet, dette var ting jeg helst ikke ville tro var sant)...

Hun har hele veien påstått at hun elsker meg over alt på jord, at hun ikke vil meg noe vondt, men jeg sliter med å skjønne at et menneske kan gjøre et annet menneske så mye vondt og fremdeles påstå at hun elsker meg...

1. Mye av meg har lyst til å reise ut og banke livskiten ut av mennesket som hun på en normal ukedag på dagtid tok t-banen til for å knulle... eller "ta en kopp kaffe" som hun tolket invitasjonen...

2. Mye av meg har lyst til å kaste hun ut, kutte all forbindelse til... som er vanskelig fordi jeg elsker henne fremdeles...

Mest av alt er jeg forvirret...

[Gjest pingvin]

Kan bare si en ting til deg: Stol på deg sjøl.

Du merker at det er noe og hun sletter spor. Det er ikke noe feil med hodet ditt ("nutcase").

Det som er vanskelig er å finne ut av hva som skjer.

Det er jo mulig at: hun skjuler at hennes sin økonomi er gått utfor stupet igjen- men at det blir skjult for deg. Og at hun prøver å ordne gjelda sin på teite måter.

Eller så fant hun en annen da det så svart ut for dere sist- og det at forholdet deres virker bedre nå kommer av at hun har roet seg da som hun får det hun søker hos en annen- men at hun fortsatt ikke er modig nok til å bryte med deg.

Men : allt jeg sier blir spekulasjoner. Bare du kan finne ut hva der er som er "feil" i deres situasjon.

Men stol på det sjøl, du vet at det er noe.