Hardhendte eldre søsken

[Gjest Frustrert mamma]

Er rimelig frustrert i øyeblikket, og vi kjenner - både mor & far - på at vi ikke aner hvordan vi skal angripe dette problemet!

Storebror er snart 3 år, og har en liten søster som snart blir 1 - som han tukter og plager ganske så brutalt innimellom. Vi opplevde til å begynne med at det var mye bunnet i sjalusi og rop om oppmerksomhet og tok fatt i problemet utifra den vinkelen med ekstra oppmerksomhet til storebror og masse masse positiv respons på absolutt alt han gjorde som kunne være i nærheten av å være positiv adferd fra hans side. Det fungerte på et vis - men den umotiverte "volden" er det verre med. At han dytter henne eller sparker henne for å verne om det han holder på med kan jeg lett skjønne med utgangspunkt i at han er i barnehagen noen timer hver dag - og naturlig nok er vant med å "forsvare" seg på det viset overfor større unger etc etc. - men når han helt uten grunn dunker hodet hennes i vegger/møbler eller slår/sparker og biter gjør meg helt fortvilet! Jeg føler vi har forsøkt alt, timeout, forhandling, reaksjoner i forhold til å bli fjernet ut av situasjonen og presentert med sanksjoner i form av å bli nektet hyggelige aktiviteter han ellers hadde fått holde på med etc - men ingenting ser ut til å fungere. Han er helt enig der og da i at "lillesøster er baby og han skal være snill" , men 2 sekunder senere er han igang med å slå eller dytte henne overende o.l. Hva i alle dager skal man gjøre da? Vi er fullstendig klar over at han ikke gjør noen stor skade med henne slik det er nå, men det er totalt uakseptabel adferd og jeg når ikke inn hos ham føler jeg!

Han er flink til å uttrykke seg og har godt språk, jeg forventer kanskje litt for mye av ham med tanke på at jeg mener han skal forstå at dette ikke er ok, men samtidig kan han rett og slett ikke fortsette slik - jeg gråter iblant når jeg ser hvor redd lillesøster er broren etter slike angrep - det er utrolig vondt å se - og det SKAL ikke være slik!

Noen som har gode råd eller har opplevd det samme?

Hilsen fra bunnløst fortvilet tobarnsmamma!

[Miss Puddel]

hva med å spørre om råd på helsestasjonen om råd?, de bruker ha en del råd og erfaringer å komme med, de som jobber i barnehagen også...

[kulu-kulu]

Ta fra han goder.

Ynglingsleke , lørdagsgodteri etc..

Klistremerkebelønning: et klistremerke for hver dag han er snill,stor belønning når han f.eks har 10 merker - lekeland,badeland,kino, en leke , tur bare m han etc

Vis han hva han kan gjøre annerledes , istedenfor å være fysisk ekkel.

Tenk over hvordan livet hans endret seg ,da lillesøster kom inn i bildet. Hva gjorde dere da, som dere ikke gjør nå f.eks?

[Gjest Frustrert Mamma]

Tusen takk for tilbakemeldinger!

Helsesøster hadde ingen spesielle råd å komme med, men jeg skal prøve å få en samtale med ped.leder på avd. hans i barnehagen og høre om hun har noen gode råd

Jeg får også prøve å innføre belønningssystem, for jeg har stor tro på at positiv forsterkning er bedre enn det meste annet vi kan finne på. jeg skjønner godt at han er frustrert over at han har fått en konkurrent, og at han markerer dette overfor oss ved å "skade" henne -jeg vet at han ikke mener å skade henne - men at han dessverre bruker henne som "virkemiddel" for å nå frem til oss...

Har ikke noen å spørre i nærmiljøet ellers, da omgangsvenner og barselvenner har større aldersforskjell på sine barn og ikke har opplevd slike situasjoner - håper at dette ikke er totalt unormalt..for vi føler oss temmelig utilstrekkelige som foreldre akkurat nå, vi gjør helt tydelig noe galt - men klarer ikke selv å se helt hva og hva vi eventuelt skal gjøre med det, får forsøke å følge rådene deres! tusen takk!

[Gjest Gjest]

Min erfaring er at folk flest er skrekkslagne for å gi konsekvenser i den grad at de gjør seg selv maktesløse som voksne.

De prøver alle mulige "pedagogiske" triks og drar frem de klistremerkene, sitt ned og prat teoriene og kardemommebylovene. Det eneste ungen lærer er at det faktisk ikke er særlig ubehagelig med korreks. Og man kan fint fortsette med det man gjør.

Vi har hatt mye slossing med de to yngste her. Gutt og jente ja, gutten er mye sterkere enn henne, og benytter seg av det. Vi gav opp pedagogikken og gjorde kort prosess. En neve i nakken og inn på rommet. Ettersom han syntes at "jeg er større enn deg så derfor kan jeg gjøre som jeg vil" funka for ham, så gjorde vi det samme. Da var det ikke like morro mer. Slik det er i virkeligheten. Det vil alltid være en større fisk... og legger man opp til det så.

Problemet løste seg greit nok. Noe kjekling er det men de femten digre smellene om dagen er vi kvitt.

[AnonymBruker]

Et tips fra meg er at dere er mer aktivt med i leken og avverger situasjoner der og da, istedenfor at gutten først slår og etterpå får kjeft/sanksjoner. Gutten gjør det han vet funker for å beholde lekene sine, men hvis dere er tilstede og tar situasjonene rett før de oppstår kan man "omprogrammere" handlingene hans.

Mange små barn kan bite, lugge og slå på andre barn, selv om voksne prøver alt de kan for å forhindre det. De fleste barn vokser det av seg, men man må være beredt på å være litt "hauk" og prøve å tyde signalene og kroppspråket slik at man kan avverge situasjonen.

[tingeling]

Er rimelig frustrert i øyeblikket, og vi kjenner - både mor & far - på at vi ikke aner hvordan vi skal angripe dette problemet!

Storebror er snart 3 år, og har en liten søster som snart blir 1 - som han tukter og plager ganske så brutalt innimellom. Vi opplevde til å begynne med at det var mye bunnet i sjalusi og rop om oppmerksomhet og tok fatt i problemet utifra den vinkelen med ekstra oppmerksomhet til storebror og masse masse positiv respons på absolutt alt han gjorde som kunne være i nærheten av å være positiv adferd fra hans side. Det fungerte på et vis - men den umotiverte "volden" er det verre med. At han dytter henne eller sparker henne for å verne om det han holder på med kan jeg lett skjønne med utgangspunkt i at han er i barnehagen noen timer hver dag - og naturlig nok er vant med å "forsvare" seg på det viset overfor større unger etc etc. - (...)

Hei

Det høres fryktelig slitsomt og vondt ut for alle parter.

Først og fremst må jeg si at reagerte på det du skrev om barnehagen. Jeg har to barnehagebarn og slik oppførsel somdu forteller om tolereres ikke på hverken små- eller storbarns avdeling hos oss.

Nå vet jeg ikke hvor du bor, men selv om ikke helsestasjonen kan hjelpe dere direkte så kan de kanskje henvise dere til noen som kan det. Slik du beskriver situasjonen kan dere ikke ha det, lillesøster kan ikke leve i konstant fryk for å bli slått i eget hjem. Jeg tror, desverre, at det blir opp til dere foreldre å sørge for at storebror ikke er alene med lillesøster før ting endrer seg.

Jeg vet at det finnes kurs og programmer for å hjelpe foreldre i slike situasjoner, og jeg håper at noen kan hjelpe dere å finne dem.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet.

Het Potet, moderator.