Å kalle barnas far for "typen min"

[Gjest Prøvis]

Heheh endelig en tråd hvor folk tenker det samme som meg bestevenninna min bruker å kalle kjæresten sin gjennom seks år for typen min selv til meg.. bruker bare å si "mener du *navnet hans*? å hun "ja selvfølgelig" så sier jeg "åja, trodde du hadde fått deg ny siden du sier typen min, jeg hvet jo hva han heter, så du kan si navnet til meg:p blir hun sur å mumler "jeg liker å si typen min" synes det høres så sykt teit ut når hun sier det selv til meg ellers er jeg veldig enig med mange av dere, at det høres veldig ungdomsskole-aktig ut.

Kjært barn har mange navn, og jeg syns det høres ut som at paret fortsatt har gnisten for hverandre når de kaller hverandre for typen min og dama mi. Dette er et par som ikke har glemt å være kjærester og å være leken tenker jeg da. Og jeg vet at også de som er mer "voksne" i kallenavnene også kan være like forelsket og leken. Jeg kalte mannen min for kjæresten min, eller mannen min eller bare ved navnet hans - alt ettersom.

[Miss Puddel]

Det er mulig at det er mer "seriøst" å omtale hverandre som samboer eller mann eller ektemann, men jeg synes det blir veldig formelt.

Jeg omtaler han jeg er gift med (og som forøvrig ER far til barna mine) for Gubben, det er jo litt humoristisk ment da, selvom særlig tanta mi før nupper av det...

[Gjest SmallTalk]

Ein sluttar ikkje å elske kvarandre sjølv om ein giftar seg

Greia er vel at eg og bl.a Vilma likar å bruke riktige titlar (ift sivilstand), medan du ikkje gjer det

Det er forskjell på å være forelska i en person og å elske en person. De følelsene kan ikke sammenlignes. Forelskelse gir kriblinger og gode følelser, det å elske noen er hakket tørrere.

Jeg både elsker og er forelska i samboeren min.

Forresten så skjønner jeg ikke hvorfor man må være så seriøse selv om man har blitt voksen. Jeg og samboeren bruker kosenavn på hverandre, har eget "kosespråk" oss imellom og er generelt lite seriøse i omtaler av hverandre, men dette betyr ikke at vi ikke er i et seriøst forhold eller voksne.

[Gjest Bianca28]

Det er forskjell på å være forelska i en person og å elske en person. De følelsene kan ikke sammenlignes. Forelskelse gir kriblinger og gode følelser, det å elske noen er hakket tørrere.

Jeg både elsker og er forelska i samboeren min.

Forresten så skjønner jeg ikke hvorfor man må være så seriøse selv om man har blitt voksen. Jeg og samboeren bruker kosenavn på hverandre, har eget "kosespråk" oss imellom og er generelt lite seriøse i omtaler av hverandre, men dette betyr ikke at vi ikke er i et seriøst forhold eller voksne.

man både elsker og er forelsket i noen selv om man bare er kjærester også

[Gjest SmallTalk]

man både elsker og er forelsket i noen selv om man bare er kjærester også

Var det ikke det jeg prøvde å si?

[Gjest imli]

Det er forskjell på å være forelska i en person og å elske en person. De følelsene kan ikke sammenlignes. Forelskelse gir kriblinger og gode følelser, det å elske noen er hakket tørrere.

Jeg både elsker og er forelska i samboeren min.

Forresten så skjønner jeg ikke hvorfor man må være så seriøse selv om man har blitt voksen. Jeg og samboeren bruker kosenavn på hverandre, har eget "kosespråk" oss imellom og er generelt lite seriøse i omtaler av hverandre, men dette betyr ikke at vi ikke er i et seriøst forhold eller voksne.

Det er eg klar over, du Men eg håpar jo ein er over det "kun forelskelse" og rosa skyer-stadiet når ein har fått barn. Ein kan jo fint elske kvarandre, og for så vidt vere forelska i kvarandre, for det. Men forelskelse-kjensle etter ti år kjennas vel litt annerleis enn etter to veker.

Å bruke kosenamn på kvarandre er vel heilt greit... Eg snakkar om i meir formelle samanhengar, "ute blant folk". Sjølv om du feks kallar mannen din "knulle-guten min" eller noko anna lekkert, så reknar eg ikkje med at du brukar det namnet når du pratar om han til kollegaene dine, ikkje sant?

man både elsker og er forelsket i noen selv om man bare er kjærester også

Og viss ein er sambuarar, eller gift

[Gjest Bianca28]

Det er eg klar over, du Men eg håpar jo ein er over det "kun forelskelse" og rosa skyer-stadiet når ein har fått barn. Ein kan jo fint elske kvarandre, og for så vidt vere forelska i kvarandre, for det. Men forelskelse-kjensle etter ti år kjennas vel litt annerleis enn etter to veker.

Å bruke kosenamn på kvarandre er vel heilt greit... Eg snakkar om i meir formelle samanhengar, "ute blant folk". Sjølv om du feks kallar mannen din "knulle-guten min" eller noko anna lekkert, så reknar eg ikkje med at du brukar det namnet når du pratar om han til kollegaene dine, ikkje sant?

Og viss ein er sambuarar, eller gift

Ja og nettopp derfor er poenget mitt at det er greit å kalle mannen og samboeren for kjæresten eller typen

Hahahaha knullegutten av alle ting. Ikke det jeg ville kalt et søtt kosenavn akkurat

[Gjest SmallTalk]

Det er eg klar over, du Men eg håpar jo ein er over det "kun forelskelse" og rosa skyer-stadiet når ein har fått barn. Ein kan jo fint elske kvarandre, og for så vidt vere forelska i kvarandre, for det. Men forelskelse-kjensle etter ti år kjennas vel litt annerleis enn etter to veker.

Å bruke kosenamn på kvarandre er vel heilt greit... Eg snakkar om i meir formelle samanhengar, "ute blant folk". Sjølv om du feks kallar mannen din "knulle-guten min" eller noko anna lekkert, så reknar eg ikkje med at du brukar det namnet når du pratar om han til kollegaene dine, ikkje sant?

Man bør være over den rosa-forelskelsen når man får barn, men kriblinga i magen og de gode følelsene er ikke noe som bør forsvinne selv om man har vært sammen/gift noen år. Jeg og samboeren har vært sammen i over 6 år, men de følelsene er fortsatt ikke borte.

Og du, Imli. Jeg sa "kosenavn", ikke "grisenavn", det får da være grenser. Bruker de to oppramsede tidligere i tråden ute blandt folk (navn/samboeren min).

[Gjest imli]

Ja og nettopp derfor er poenget mitt at det er greit å kalle mannen og samboeren for kjæresten eller typen

Hahahaha knullegutten av alle ting. Ikke det jeg ville kalt et søtt kosenavn akkurat

Ja, du syns det, men eg syns det er best å bruke korrekte betegnelser

Det var berre det fyrste som ramla inn i hovudet på meg

[Gjest Ludovie]

Å bruke kosenamn på kvarandre er vel heilt greit... Eg snakkar om i meir formelle samanhengar, "ute blant folk". Sjølv om du feks kallar mannen din "knulle-guten min" eller noko anna lekkert, så reknar eg ikkje med at du brukar det namnet når du pratar om han til kollegaene dine, ikkje sant?

Jeg synes det er en viss forskjell mellom "knulle-guten min" og "kjæresten min", da.

Det førstnevnte ville jeg forresten aldri drømt om å kalle en kjæreste.

[Gjest imli]

Man bør være over den rosa-forelskelsen når man får barn, men kriblinga i magen og de gode følelsene er ikke noe som bør forsvinne selv om man har vært sammen/gift noen år. Jeg og samboeren har vært sammen i over 6 år, men de følelsene er fortsatt ikke borte.

Og du, Imli. Jeg sa "kosenavn", ikke "grisenavn", det får da være grenser. Bruker de to oppramsede tidligere i tråden ute blandt folk (navn/samboeren min).

No opplever vel alle desse kjenslene ulikt. Men det er jo uansett ikkje heilt det same. Sjølv om ein kan kjenne kribling osv, er jo ikkje den same spenninga der lenger. Og slik skal det jo vere. Men det er jo på sida av diskusjonen.

Haha, det er mange som har nokre heilt sjuke kallenamn på kvarandre... "Hora mi" er visst ganske utbredt...

[Gjest imli]

Jeg synes det er en viss forskjell mellom "knulle-guten min" og "kjæresten min", da.

Det førstnevnte ville jeg forresten aldri drømt om å kalle en kjæreste.

Er ein viss forskjell ja

For øvrig syns eg kjærasten er hundre gonger betre enn typen... Var vel helst det ordet eg syns høyrtes verst ut.

[AnonymBruker]

Jeg er delvis enig med TS, jeg synes det er rart å kalle noen for "typen min" og "dama mi" når man er over ungdomsskolestadiet. "Kjæresten" høres ut som man ikke bor sammen, og om man har barn er ikke "kjæresten" faren til barna, man bør iallfall ikke anta at han er det. "Samboeren" synes jeg er helt greit, siden det er veldig mange som er i veldig seriøse forhold som har barn sammen som "bare" er samboere og ikke har tenkt til å gifte seg. Strengt tatt er det jo like seriøst å være samboer som gift, det er bare papiret som skiller. Selv synes jeg det høres hakket mer seriøst ut å kalle noen for "mannen" eller "kona" mi, men det er muligens fordi jeg er litt gammeldags av meg, og synes det er mest riktig å være gift hvis man likevel bestemmer seg for å dele livet med hverandre.

"Kjerringa", "gubben" osv synes jeg blir litt for tullete og distansert igjen, det er iallfall ikke naturlig å si for meg.

[Gjest SmallTalk]

No opplever vel alle desse kjenslene ulikt. Men det er jo uansett ikkje heilt det same. Sjølv om ein kan kjenne kribling osv, er jo ikkje den same spenninga der lenger. Og slik skal det jo vere. Men det er jo på sida av diskusjonen.

Haha, det er mange som har nokre heilt sjuke kallenamn på kvarandre... "Hora mi" er visst ganske utbredt...

Spenningen er fortsatt der, man må bare lete litt mer.

"Hora mi", ja... Det var da virkelig et koselig kallenavn. Jeg begynner å skjønne at jeg og samboeren min faktisk har koselige kosenavn på hverandre.

[Gjest Vilma]

Hva man kaller kjæresten/samboeren/mannen/kona si for ute blant folk har da ingenting med hva man føler for personen å gjøre? For min del har det kanskje mer med dialekt og vane, en noe som helst annet. Jeg blir ikke mer forelsket i mannen min av å kalle han for kjæresten min, på samme måte som at jeg ikke blir mindre forelsket i han av å kalle ham mannen min. Følelser og titler henger veldig lite sammen, selv om enkelte i denne tråden virker til å tro at det egentlig er det samme.

[AnonymBruker]

Hvis jeg snakker med folk jeg kjenner bruker jeg navnet. Snakker jeg med fremmede spørs det jo hva som er meningen med budskapet mer enn hva som høres koselig og forelska ut. Å prate om kjæresten sin når man omtaler ektefelle er greit til kjente, men en ukjent vil vel gå ut fra at det da er et ganske ferskt forhold. Far/mor til barnet mitt - ville jeg tolket som at de ikke er sammen. Samboer eller mannen/kona er vel greit uansett om man faktisk er gift elller ikke, det viser at man er i en forpliktende relasjon.

[Gjest einna]

Jeg kaller samboeren min for det han er - samboer. Føler ikke at det er spesielt kjedelig, noe seriøst kanskje, men det er jo forholdet vårt også Kan evt. si "kjæresten min", om det ikke er viktig at det jeg forteller om meg selv er helt korrekt. Mener "typen min" høres fjortis ut.

[-Englefjes-]

Jeg omtaler mannen min som kjæresten min, siden vi fortsatt er kjærester selv om vi er gift. Jeg sier mannen min om jeg av en eller annen grunn føler behov for å understreke at vi er gift. Dessuten kaller jeg ham kjæresten.

Hva man kaller kjæresten/samboeren/mannen/kona si for ute blant folk har da ingenting med hva man føler for personen å gjøre? For min del har det kanskje mer med dialekt og vane, en noe som helst annet. Jeg blir ikke mer forelsket i mannen min av å kalle han for kjæresten min, på samme måte som at jeg ikke blir mindre forelsket i han av å kalle ham mannen min. Følelser og titler henger veldig lite sammen, selv om enkelte i denne tråden virker til å tro at det egentlig er det samme.

Amen.

[Husfrua]

Han må gjerne kalle meg "dama si" om han vil, det syns jeg bare er fint. jeg bruker ikke "typen min", men det har jeg heller aldri gjort. Han kunne forresten kalt meg "kjærringa si" også om han ville, uten at jeg reagerte på det Vet mange ikke liker nettopp det ordet, men jeg syns det er litt morsomt jeg da

[Gjest Bianca28]

No opplever vel alle desse kjenslene ulikt. Men det er jo uansett ikkje heilt det same. Sjølv om ein kan kjenne kribling osv, er jo ikkje den same spenninga der lenger. Og slik skal det jo vere. Men det er jo på sida av diskusjonen.

Haha, det er mange som har nokre heilt sjuke kallenamn på kvarandre... "Hora mi" er visst ganske utbredt...

Ehh er ikke alle som venter flere år med å få barn. Tenk om man fortsatt er stormforelsket når man blir gravid. Skal det være sånn da: Baby fortsatt inni magen: Fortsatt rosa forelskelses sky, så baby kommer: Vips ikke lenger rosa forelskelsessky?