Å kalle barnas far for "typen min"

[Gjest SmallTalk]

Til kjente: Navnet på samboeren.

Til ukjente: Samboeren.

Dersom vi noen gang gifter oss: Antar at det da vil bli mannen.

[AnonymBruker]

Synes "typen min" er ille, men "gutten min" er enda verre. Kan ikke fatte at voksne menn orker å la seg bli omtalt som "gutten min"..

[Gjest SmallTalk]

Synes "typen min" er ille, men "gutten min" er enda verre. Kan ikke fatte at voksne menn orker å la seg bli omtalt som "gutten min"..

Samboeren liker bedre at jeg sier "gutten min" til han (ikke om han) enn "mannen min".

[fruBeist]

Synes "typen min" er ille, men "gutten min" er enda verre. Kan ikke fatte at voksne menn orker å la seg bli omtalt som "gutten min"..

Kanskje litt OT, men godt voksne menn som i kontaktsøkende sammenheng, eller ymse profiler på nett kaller seg gutt Man blir ikke yngre av å kalle seg selv gutt. De oppfattes kanskje som litt umoden.

En ting jeg ikke får lov til å kalle kona, og jeg liker det heller ikke, Lille venn. I mine ører høres det litt nedlatende å kalle voksne mennesker lille venn.

[Gjest imli]

Når du flytter sammen med den nye kjøresten, uten å ha fått felles barn, hva kaller du ham?

Jeg må innrømme at jeg faktisk aldri har dradd slutninger om farskap utifra kjæreste/samboer-tittel.

Då ville eg kalla han "sambuaren min".

[Gjest Iah]

Jeg sier samboeren min, eller kjæresten min. Typen er noe jeg aldri har sagt, selv ikke når jeg gikk på ungdomsskolen.

Endret 21. august 2010 av Iah

[Tabris]

Jeg har også den oppfatningen at "typen min" er litt ungdomsskoleaktig, og betegner et forhold som ikke nødvendigvis er så veldig seriøst. Dvs, det kan være seriøst der og da, men ikke slik at man har kommet til "samboer og barn"-stadiet.

[Gjest bae]

Men "kjærasten min" må jo ikkje vere faren til barna. Ein kan jo ha barn frå tidlegare, og så få ein ny kjærast. Då ville eg syns det var naturleg å kalle han det. Men ikkje viss me hadde felles barn.

Eg ville ikkje kalt ein ektemann for kjærasten min... Utan at det betyr at eg ville ha vore noko mindre glad i han enn før me gifta oss

Dette blir vel nesten meir ein språk-diskusjon kanskje...

Men ektemannen din kan du jo også ha giftet deg med etter at det ble slutt med faren til barna. Så han må jo ikke være faren deres han heller.

Selv sier jeg mannen min/ samboeren min/ kjæresten min/ pappaen til xxx/ navnet hans - i en salig blanding.

(Vi er samboere, ikke gift, med et barn)

[AnonymBruker]

Jeg har også den oppfatningen at "typen min" er litt ungdomsskoleaktig, og betegner et forhold som ikke nødvendigvis er så veldig seriøst. Dvs, det kan være seriøst der og da, men ikke slik at man har kommet til "samboer og barn"-stadiet.

Heheh endelig en tråd hvor folk tenker det samme som meg bestevenninna min bruker å kalle kjæresten sin gjennom seks år for typen min selv til meg.. bruker bare å si "mener du *navnet hans*? å hun "ja selvfølgelig" så sier jeg "åja, trodde du hadde fått deg ny siden du sier typen min, jeg hvet jo hva han heter, så du kan si navnet til meg:p blir hun sur å mumler "jeg liker å si typen min" synes det høres så sykt teit ut når hun sier det selv til meg ellers er jeg veldig enig med mange av dere, at det høres veldig ungdomsskole-aktig ut.

[Gjest imli]

Men ektemannen din kan du jo også ha giftet deg med etter at det ble slutt med faren til barna. Så han må jo ikke være faren deres han heller.

Selv sier jeg mannen min/ samboeren min/ kjæresten min/ pappaen til xxx/ navnet hans - i en salig blanding.

(Vi er samboere, ikke gift, med et barn)

Joda, men eg ville ikkje ha kalt ein mann som var far til ungane mine for "kjærast", viss me var sambuarar med felles barn. Finn eg meg ein ny mann, kjem eg til å omtale han som "sambuar" om me flyttar saman, "mannen min" om me giftar oss. Poenget mitt er vel at eg er litt oppteken av å bruke "rikitg" betegnelse, uansett. Dvs i mi verd er i alle fall slik at kjærast=ein person ein har eit forhald til, men ikkje bur saman med, sambuar=ein kjærast ein bur saman med, og mannen/kona (evnt gubben/kjerringa ) er ektemannen/kona. Folk får jo kalle kvarandre kva dei vil, men for meg høyrest det useriøst ut å omtale ein sambuar som "typen", spesielt viss ein har barn saman.

[Gjest fru hanssen]

Joda, men eg ville ikkje ha kalt ein mann som var far til ungane mine for "kjærast", viss me var sambuarar med felles barn. Finn eg meg ein ny mann, kjem eg til å omtale han som "sambuar" om me flyttar saman, "mannen min" om me giftar oss. Poenget mitt er vel at eg er litt oppteken av å bruke "rikitg" betegnelse, uansett. Dvs i mi verd er i alle fall slik at kjærast=ein person ein har eit forhald til, men ikkje bur saman med, sambuar=ein kjærast ein bur saman med, og mannen/kona (evnt gubben/kjerringa ) er ektemannen/kona. Folk får jo kalle kvarandre kva dei vil, men for meg høyrest det useriøst ut å omtale ein sambuar som "typen", spesielt viss ein har barn saman.

Enig med deg. Høres mildt sagt harry ut å kalle en voksen mann man har hatt et langvarig forhold til for "typen". Ekstremt harry dersom man er gift og har barn sammen.

[Perelandra]

Jeg synes det er koselig når folk som har holdt sammen i mange år fortsatt kaller hverandre for kjæresten. Foreldrene til ei venninne omtaler hverandre som det selv om de har vært gift i over 40 år. Da viser de at de fortsatt elsker hverandre og ikke tar hverandre som en selvfølge.

Ellers er jeg enig i at ordet typen høres ganske "fjortis" ut, men sagt på en spøkefull måte kan det jo være ok. Jeg synes også det høres rart ut når ektemannen/samboeren blir omtalt som gubben. Det høres ut som han er en gammel mann.

Men selvsagt må det jo være opptil hver enkelt å si det de vil. Sagt på en morsom eller kjærlig måte kan det meste gå an, til og med Beistet som ble nevnt her lenger oppe i tråden. Selv omtaler jeg og min kjære hverandre som kjæresten ovenfor andre, men vi har ikke barn, og har bare vært sammen i to og et halv år.

[pøbelsara]

Jeg kaller mannen min for kjæresten min, selv om vi er gift og har barn sammen. Typen min trodde jeg var en foreldet betegnelse - vi sa det når jeg var ung, men jeg har ikke hørt noen si det på veldig, veldig lenge.

Samboer-betegnelsen liker jeg ikke i det hele tatt. For ikke å snakke om sambo ( ) som jeg ser at mange skriver her inne på KG. Da synes jeg faktisk typen er bedre - men det er mer fordi jeg synes sambo er så grusomt (...hvis man ikke er svensk, eller kjæresten faktisk heter Sambo...) enn fordi jeg synes "typen" er en grei betegnelse.

[Duracella]

Inne på forumet her kjem eg stadig over innlegg der kvinner kallar sambuar og far til barna for "typen min", og eg har faktisk høyrt dette i verkelegheita og. Ikkje at det plagar meg så vanvittig kva andre kallar kjærastane sine, men eg må seie at eg trudde dette omgrepet høyrte heime på ungdomsskulen. Syns det høyrest veldig useriøst ut, og eg ville aldri ha kalt min sambuar for "typen min" (om eg hadde hatt ein), i alle fall ikkje viss me hadde ungar saman! Akkurat som eg ikkja hadde likt det om eg hadde ein sambuar som kalte meg for "dama" si. Er ein gift, kallar vel dei fleste kvarandre mannen/kona, men når dei er sambuarar? Går det ikkje berre an å kalle kvarandre sambuaren? Kva kallar du din sambuar?

Jeg synes tvert omvendt. Synes ikke man nødvendigvis må bli så dønn særiøs fordi man er samboer eller gift! JA til typen, kjæresten og dama, fremfor kona, mannen eller samboer. Kjeeedelig

[Gjest bae]

Jeg kaller mannen min for kjæresten min, selv om vi er gift og har barn sammen. Typen min trodde jeg var en foreldet betegnelse - vi sa det når jeg var ung, men jeg har ikke hørt noen si det på veldig, veldig lenge.

Samboer-betegnelsen liker jeg ikke i det hele tatt. For ikke å snakke om sambo ( ) som jeg ser at mange skriver her inne på KG. Da synes jeg faktisk typen er bedre - men det er mer fordi jeg synes sambo er så grusomt (...hvis man ikke er svensk, eller kjæresten faktisk heter Sambo...) enn fordi jeg synes "typen" er en grei betegnelse.

Enig. Sambo og vesle Jumbo liksom :gjeiper:

[Redbull]

Eg sier kjæresten eller typen min. Vi venter barn og eiger hus ilag, men det blir for "voksent" med samboeren. Dessuten kan du være samboer med en kompis, venninne eller broren din for den slags skyld. Skal nevnes at eg bare er 22 år da

[Gjest Bianca28]

Jeg sa kjæresten min når han var det, når vi var samboere sa jeg samboeren min og nå mannen min. Typen min brukte jeg når jeg var fjorten.

men han er jo fortsatt kjæresten din selv om du har gifta deg med han?? Noe annet ville være trist.

[Realisten]

Jeg kaller min samboer Beistet mitt (pga et nick hun har brukt på nett, Olme Beist )

Ellers går det i kona, selv om vi ikke er gift enda, men det er under 3 uker igjen. Hun kaller meg kjærringa :rødme:

Synes og typen/dama er litt sånn ungdomskole.

Er du flatbanker?

[AnonymBruker]

Inne på forumet her kjem eg stadig over innlegg der kvinner kallar sambuar og far til barna for "typen min", og eg har faktisk høyrt dette i verkelegheita og. Ikkje at det plagar meg så vanvittig kva andre kallar kjærastane sine, men eg må seie at eg trudde dette omgrepet høyrte heime på ungdomsskulen. Syns det høyrest veldig useriøst ut, og eg ville aldri ha kalt min sambuar for "typen min" (om eg hadde hatt ein), i alle fall ikkje viss me hadde ungar saman! Akkurat som eg ikkja hadde likt det om eg hadde ein sambuar som kalte meg for "dama" si. Er ein gift, kallar vel dei fleste kvarandre mannen/kona, men når dei er sambuarar? Går det ikkje berre an å kalle kvarandre sambuaren? Kva kallar du din sambuar?

Det går an, men jeg lurer på om det ikke går av å bare ikke la seg plage av hva andre kaller mannen sin/kjæresten sin/samboeren sin/typen sin.

Jeg kaller kjæresten min for samboer/kjæreste og jeg har nevnt type et par ganger også, men jeg har aldri opplevd at noen har vært misfornøyd med hvordan jeg valgte å presentere ham. Det hadde faktisk vært surrealistisk, for å være ærlig.

[Eternity]

Ordet "typen" har fjortispreg, ja.