Å kalle barnas far for "typen min"

[Piper]

Men "kjærasten min" må jo ikkje vere faren til barna. Ein kan jo ha barn frå tidlegare, og så få ein ny kjærast. Då ville eg syns det var naturleg å kalle han det. Men ikkje viss me hadde felles barn.

Eg ville ikkje kalt ein ektemann for kjærasten min... Utan at det betyr at eg ville ha vore noko mindre glad i han enn før me gifta oss

Dette blir vel nesten meir ein språk-diskusjon kanskje...

Men samboere må jo heller ikke være far til barnet, eller blir han automatisk det siden man bruker benevnelsen samboer eller mannen min?

Min mann er ikke far til mine barn, så hva skal jeg presentere han som, for at folk skal forstå at han ikke er far til mine barn? Og er det virkelig benevelsen som sier om han er far eller ikke far til barna? Min mann er nå min mann, selv om han ikke er far til barna. Eller kanskje han burde fått en annen tittel, siden han ikke er far til barna?

Og jeg kunne ikke brydd meg mindre, om hva andre velger å kalle sin bedre halvdel. Er ikke min jobb å bestemme det for de, og om noen velger å bruke tid på å irritere seg over slikt, så har de for lite å gjøre etter min mening, og bør finne seg en hobby.

Endret 22. august 2010 av Piper

[Gjest Bianca28]

Heheh endelig en tråd hvor folk tenker det samme som meg bestevenninna min bruker å kalle kjæresten sin gjennom seks år for typen min selv til meg.. bruker bare å si "mener du *navnet hans*? å hun "ja selvfølgelig" så sier jeg "åja, trodde du hadde fått deg ny siden du sier typen min, jeg hvet jo hva han heter, så du kan si navnet til meg:p blir hun sur å mumler "jeg liker å si typen min" synes det høres så sykt teit ut når hun sier det selv til meg ellers er jeg veldig enig med mange av dere, at det høres veldig ungdomsskole-aktig ut.

jeg liker og å si typen min. Kunne ikke brydd meg mindre om hvor "ungdomsskoleaktig" andre syns det er

Endret 22. august 2010 av Bianca28

[Gjest Bianca28]

Enig. Sambo og vesle Jumbo liksom :gjeiper:

hahahaha ja

[Gjest Bianca28]

Men samboere må jo heller ikke være far til barnet, eller blir han automatisk det siden man bruker benevnelsen samboer eller mannen min?

Min mann er ikke far til mine barn, så hva skal jeg presentere han som, for at folk skal forstå at han ikke er far til mine barn? Og er det virkelig benevelsen som sier om han er far eller ikke far til barna? Min mann er nå min mann, selv om han ikke er far til barna. Eller kanskje han burde fått en annen tittel, siden han ikke er far til barna?

Og jeg kunne ikke brydd meg mindre, om hva andre velger å kalle sin bedre halvdel. Er ikke min jobb å bestemme det for de, og om noen velger å bruke tid på å irritere seg over slikt, så har de for lite å gjøre etter min mening, og bør finne seg en hobby.

Etter imlis logikk må du vel kalle han typen eller kjæresten d. For da skjønner jo alle at han ikke er far til ungene dine :gjeiper:

(No offence imli)

[AnonymBruker]

Om du sier kjæresten din så skjønner vel folk du snakker om faren til barna dine. Er man ikke kjærester lengre fordi man har fått barn sammen??

Nettopp samme grunn er jeg skeptisk til å gifte meg for da kan man liksom ikke si kjæresten lengre.

Enig det er bare hyggelig å bruke ord ok kjæresten og typen, mye mer personlig, og man høres mye mer forelsket ut enn dersom man sier "samboeren"

[fruBeist]

Er du flatbanker?

[Gjest imli]

Jeg synes tvert omvendt. Synes ikke man nødvendigvis må bli så dønn særiøs fordi man er samboer eller gift! JA til typen, kjæresten og dama, fremfor kona, mannen eller samboer. Kjeeedelig

Men kva er så ille med å vere seriøs, då? :klø:

Når eg skriv seriøst, meiner eg eit forpliktande, varig forhald, noko eg ser på som positivt.

Eg sier kjæresten eller typen min. Vi venter barn og eiger hus ilag, men det blir for "voksent" med samboeren. Dessuten kan du være samboer med en kompis, venninne eller broren din for den slags skyld. Skal nevnes at eg bare er 22 år da

Eg blei sambuar då eg var 20, gifta meg då eg var 21, men kalla han "sambuaren" og "mannen min" for det Følte, som nevnt over, at det var positivt å få fram at me hadde eit seriøst forhald.

Eg ville ikkje kalt ein person eg budde saman med av praktiske grunnar, for sambuaren. I mi verd er "sambuar" ein kjærast ein bur saman med.

men han er jo fortsatt kjæresten din selv om du har gifta deg med han?? Noe annet ville være trist.

Sjølvsagt. Men for meg blir det ikkje riktig å bruke den betegnelsen, viss ein er gift. Det betyr ikkje at ein er mindre glad i kvarandre, eller tek kvarandre for gitt. Det betyr jo berre at forhaldet har fått meir formelle formar.

Det går an, men jeg lurer på om det ikke går av å bare ikke la seg plage av hva andre kaller mannen sin/kjæresten sin/samboeren sin/typen sin.

Jeg kaller kjæresten min for samboer/kjæreste og jeg har nevnt type et par ganger også, men jeg har aldri opplevd at noen har vært misfornøyd med hvordan jeg valgte å presentere ham. Det hadde faktisk vært surrealistisk, for å være ærlig.

Du såg kanskje kva eg skreiv i startinnlegget? At det ikkje plagar meg, men eg syns det er interessant å diskutere. Det er vel det me har eit diskusjonsforum for?

Deg om det, men eg ville ikkje ha likt det om min ektemann eller sambuar gjennom mange år hadde presentert meg som "dama mi". Då hadde eg tolka det dithen at han ikkje tok forhaldet vårt seriøst.

[Gjest imli]

Men samboere må jo heller ikke være far til barnet, eller blir han automatisk det siden man bruker benevnelsen samboer eller mannen min?

Min mann er ikke far til mine barn, så hva skal jeg presentere han som, for at folk skal forstå at han ikke er far til mine barn? Og er det virkelig benevelsen som sier om han er far eller ikke far til barna? Min mann er nå min mann, selv om han ikke er far til barna. Eller kanskje han burde fått en annen tittel, siden han ikke er far til barna?

Og jeg kunne ikke brydd meg mindre, om hva andre velger å kalle sin bedre halvdel. Er ikke min jobb å bestemme det for de, og om noen velger å bruke tid på å irritere seg over slikt, så har de for lite å gjøre etter min mening, og bør finne seg en hobby.

Nei, sambuaren eller ektemannen må ikkje vere far til barna. Poenget mitt då eg nevnte dette med "far til barna", var vel at mannen som er far til barna dine, er forhåpentleg ein person du har eit seriøst, forpliktande forhald til. Difor ville eg syns at det blir feil å kalle sambuar/ektemann og far til barna for "typen", då det ordet for meg indikerar eit mindre seriøst forhald.

Om mannen din ikkje er far til barna dine, skal du jo sjølvsagt kalle han mannen din for det! Altså, "tittel" avhenger ikkje av om ein har barn saman eller ikkje, men kva sivilstatus ein har. Eg brukte eksemplet med "far til barna" for å få fram at ein person du bur saman med og har barn saman med, forhåpentleg er ein person du har eit seriøst forhald til, og at "typen" difor blir feil.

Kva du eller andre kallar mennane, er ikkje noko eg går og irriterar meg over, men noko eg finn det interessant å diskutere, då eg ser at andre brukar omgrep eg aldri ville tatt i min munn, og eg har lyst til å vete kvifor. Har du ikkje lyst til å vere med på diskusjonen, er det ingen som tvingar deg.

Etter imlis logikk må du vel kalle han typen eller kjæresten d. For da skjønner jo alle at han ikke er far til ungene dine :gjeiper:

(No offence imli)

Nei, eg prøvde å forklare logikken min ovanfor.

[Gjest Gjest]

Synes ikke samboer har noe negativt over seg, oppfatter det verken stivt eller formelt eller kjipt. Synes det er en åpen betegnelse som forteller at dette er et menneske jeg har valgt å leve livet sammen med (og vice versa). Dermed kan han være far til mine barn, han kan være bonuspappa, vi kan være barnløse, vi kan ha bodd sammen i to måneder eller i tyve år.

Da jeg var gift, sa jeg mannen min. Da jeg var yngre og hadde partner uten å være samboende, sa jeg kjæresten min. Typen min har jeg aldri sagt, er enig i at det høres veldig fjortis og useriøst ut, som noe midlertidig og forbigående. Gubben hører jeg noen sier, det synes jeg er fryktelig traust, høres ut som om man snakker om at hun og han lever i to adskilte verdener. "Gubben er hjemme og ser å tv".

"Min kjære" kan man jo si, om man synes kjæreste ikke stemmer dersom man er gift/samboende? Synes "min kjære" høres bra ut.

[Gjest Bianca28]

Nei, sambuaren eller ektemannen må ikkje vere far til barna. Poenget mitt då eg nevnte dette med "far til barna", var vel at mannen som er far til barna dine, er forhåpentleg ein person du har eit seriøst, forpliktande forhald til. Difor ville eg syns at det blir feil å kalle sambuar/ektemann og far til barna for "typen", då det ordet for meg indikerar eit mindre seriøst forhald.

Om mannen din ikkje er far til barna dine, skal du jo sjølvsagt kalle han mannen din for det! Altså, "tittel" avhenger ikkje av om ein har barn saman eller ikkje, men kva sivilstatus ein har. Eg brukte eksemplet med "far til barna" for å få fram at ein person du bur saman med og har barn saman med, forhåpentleg er ein person du har eit seriøst forhald til, og at "typen" difor blir feil.

Kva du eller andre kallar mennane, er ikkje noko eg går og irriterar meg over, men noko eg finn det interessant å diskutere, då eg ser at andre brukar omgrep eg aldri ville tatt i min munn, og eg har lyst til å vete kvifor. Har du ikkje lyst til å vere med på diskusjonen, er det ingen som tvingar deg.

Nei, eg prøvde å forklare logikken min ovanfor.

Jeg skjønner logikken di nå, men jeg syns ikke hva du kaller din kjære har noe med at det er mindre seriøst eller ikke. Ser ikke at det å kalle noen kjæresten sin får det til å høres mindre seriøst ut. Dessuten er det mer romantisk å si det enn å si mannen, samboeren.

[Gjest imli]

Jeg skjønner logikken di nå, men jeg syns ikke hva du kaller din kjære har noe med at det er mindre seriøst eller ikke. Ser ikke at det å kalle noen kjæresten sin får det til å høres mindre seriøst ut. Dessuten er det mer romantisk å si det enn å si mannen, samboeren.

Då får me berre godta at me har ulikt syn på dette

[Gjest Bianca28]

Då får me berre godta at me har ulikt syn på dette

ja vi må vel bare det.

[Gjest Ludovie]

Jeg synes "kjæresten min" er fint, jeg - uavhengig av alder, sivilstand og graden av seriøsitet i forholdet.

[Gjest Vilma]

men han er jo fortsatt kjæresten din selv om du har gifta deg med han?? Noe annet ville være trist.

Nei, han er mannen min. Ikke noe trist med det.

[Gjest Bianca28]

Nei, han er mannen min. Ikke noe trist med det.

så du er ikke forelsket i han lengre?

[Gjest imli]

så du er ikke forelsket i han lengre?

Ein sluttar ikkje å elske kvarandre sjølv om ein giftar seg

Greia er vel at eg og bl.a Vilma likar å bruke riktige titlar (ift sivilstand), medan du ikkje gjer det

Endret 22. august 2010 av imli

[Gjest Vilma]

så du er ikke forelsket i han lengre?

Jo, det er jeg. Til din opplysning kan man være forelsket i en som man er gift med, det er ingen motsetninger der.

[Gjest Bianca28]

Jo, det er jeg. Til din opplysning kan man være forelsket i en som man er gift med, det er ingen motsetninger der.

Jo men hvorfor er det da galt å kalle han kjæresten din? kjæresteforholdet opphører jo ikke fordi man er gift.

[Gjest Vilma]

Jo men hvorfor er det da galt å kalle han kjæresten din? kjæresteforholdet opphører jo ikke fordi man er gift.

Hvem har sagt at det er galt?

[Gjest Bianca28]

Hvem har sagt at det er galt?

feil da