Når barna når 4-5 år, blir de små djevler!

[Gjest bhg_assistent]

Jeg er mann og har jobbet i BHG i snart 10 år. Jeg har jobbet med både småbarn og store barn i BHG, selv på skolefritidsordningen. Jeg har jobbet lengst på småbarnsavdelinger tilsammen, og det er det en god grunn til. Det har seg nemlig slik at barna mellom 1-3 år er bare herlige, søte og så uskyldige. De er så trivelige og jobbe med, og jeg føler meg så trygg på dem siden de er så enkle å ha med å gjøre. Det innebærer mer fysisk arbeide, men det er langt bedre enn mindre fysisk arbeide byttet mot et enormt psykisk press og belastning.

Når barna kommer i 4-5 års alderen, begynner de å ligne noe som har poppet opp fra det rødglødende dypet igjennom en sprekk i bakken! Eneste de mangler er hornene! Seriøst talt, når de kommer i denne alderen, og spesielt i 6-årsalderen, blir de genuint ondskapsfulle. De får en genuin ondskap i seg som går ut på å gjøre mest mulig jævelskap overhodet mulig. De spytter på deg, ler av deg, mobber sine jevnaldrende, mobber de voksne, gjør mest mulig faenskap i løpet av dagen (mission accomplished!) og praktiserer like mye moral som et esel praktiserer politikk. Det er helt utrolig hvor ondskapsfulle de faktisk kan bli, jeg har sett helt ekstreme eksempler i løpet av min tid i yrket, og denne ondskapen dominerer dem helt. Jeg har vært vitne til dette i over 10 år i flere forskjellige barnehager, både i storbyer og på mindre tettsteder.

Men sånn har det ikke alltid vært. Da min far var ung, og gikk på barneskolen, samt andre eldre som jeg har snakket med om dette, kan han og de fortelle at jævelskap var det siste de gjorde da. Den gangen var det lærere og barnepassere sa og gjorde en lov, og svært få barn brøt den loven uansett alder. Og de som brøt den fikk smake linjalen over fingrene eller grankvisten over baken. Poenget er at barna var lydige den gangen, moralske og hadde god disiplin. De var nok ikke engler til enhver tid, men de hadde respekt for de voksne, og denne respekten for medmennesker er viktig å ha generelt.

Dagens barn, i denne alderen, og større barn, besitter svært lite til intet godt! De minner mer om noe som er et resultat av «fri oppdragelse» enn noe annet. Det blir mer og mer brutalt for lærere på barneskoler og ungdomsskoler, med elever som angriper lærere, osv. I barnehagen ser jeg så mange potensielle ungdomskriminelle, og veldig mange ungdom i dag er og blir dessverre nettopp det.

Disiplin mangler, og burde gjeninnføres!

Hva mener du? Tilhører du snillismen og fri oppdragelse, eller er du dritt lei som det jeg er?

[Kaffeavtalen]

Og du jobber i bhg??

Finn deg en annen jobb for ungenes skyld.

[AnonymBruker]

Jeg er 13 år, og moren min er vel av den "gode gammeldagse" typen. Selv tror jeg at jeg vil være litt mer mot den frie oppdragelsen. Jeg vil ha et forhold til mitt barn som er basert på tillit, vennskap og ærlighet. Selvfølgelig med en god dose strenghet. Jeg har selv fått husarrest (Ikke flere uker, men en god stund) og sånn, men må si at det gjør meg mer samarbeidsvillig. Heller motsatt .

[AnonymBruker]

Men å skulle ty til vold og bryte loven innen oppdragelse er helt utrolig dumt å i det hele tatt tenke over. Kanskje funket det i det 20. århundret, men barn vet faktisk at det ikke er normalt og lovlig.

[AnonymBruker]

Dette må være noe av det dummeste jeg har hørt noen andre si om barn....

[AnonymBruker]

Du jobber med barn, og skulle ønske voldsavstraffelse ble innført igjen? Herrefred, kanskje du heller burde jobbe med noe helt annet enn levende skapninger.

[AnonymBruker]

Du jobber med barn, og skulle ønske voldsavstraffelse ble innført igjen? Herrefred, kanskje du heller burde jobbe med noe helt annet enn levende skapninger.

en signerer jeg !

[Tabris]

Tilhører du snillismen og fri oppdragelse, eller er du dritt lei som det jeg er?

Dette er en konstruert og feilaktig spørsmålsformulering. Det du sier her er at enten er man enig med deg, eller så er man snillist og tilhenger av fri oppdragelse. Dette blir fullstending feil.

[Gjest imli]

Tvilar på at startinnlegget er seriøst ment, men uansett meier eg at han vel har eit poeng i at det finns fleire ungar som oppfører seg dårleg og har lite respekt for vaksne no enn tidlegare. Utan at eg meiner ein bør innføre fysisk avstraffing av den grunn... Trur ein fint kan oppdra ungane til snille og høflege barn med respekt for vaksne utan å ty til vald og straff.

[Gjest Elina]

Jeg er enig med ts at barn kan være onskapsfull, er de slemme så bør de straffes ja men IKKE med vold.

Inndragelse av leker eller godteri eller andre ting.

[Gjest Frøken O]

Jeg syns det er viktig å erkjenne at også små barn er i stand til å utrette ondskap. At man er klar over det, og har strategier og handlingsmåter parat til å hanskes med dette. For konsekvensen av ondskap begått av barn mot andre barn kan være noe som følger et menneske hele resten av livet.

Jeg tror heller ikke det er slik at barn begikk mindre ondskap tidligere, men at den kanskje var mer fordekt og skjult fra voksnes øyne. Slik har vi tross alt en viss fordel i dag, hvor barna har tettere oppfølging. Ungene oppførte seg nok eksemplarisk i gamle dager - når det var voksne i nærheten, men hva som skjedde på løkka eller ute i skogen er det nok ikke alle som ville like å høre om.

At barna har mindre respekt for autoriteter nå er nok dels en konsekvens av en friere oppdragelse. Jeg er også for å gjeninnføre en sterkere grad av (for barnet) uønskede konsekvenser - eller straff. At den skal være fysisk ville imidlertid være et stort tilbakeskritt. Du lærer ikke et barn respekt gjennom frykt. Det barnet lærer er at det er den største og sterkeste som har lov til å utøve fysisk makt over andre. Og det tror jeg ikke vil gjøre underverker for mobbeproblematikken.

[ferdig]

om de barna du er borti er djevler, spytter og slenger dritt til deg burde du heller se på måten du jobber på, jeg har jobbet med barn i over ti år nå, 4 av de årene med barn som har adferdsproblemer, da helst guttegjenger på 4-6 år som ansatte i bhg sliter med.

om du respekterer barna og viser fra dag en hva som gjelder, så oppfører de seg, men om du flytter grensene etter dagens humør, har ulike regler for ulike barn eller viser at dette bare er en jobb og ikke følelser for jobben så har du et problem.

at det finnes unger som hadde trengt en lusing eller to er helt klart, men da får du bare barnet til og frykte deg, ikke respektere deg og om du heller bruker andre velprøvde metoder så hjelper det like mye, om ikke mere, enn den berømmte lusingen.

men noe av feilen mener jeg er at vi bruker alt for mye "5 min på stolen" pedagogik, dette fordi vi ikke vet om andre midler, men tenk på følgende måte som jeg jobber ut i fra, og som jeg vet fungerer veldi bra, en barn på 5 år som "forguder" den voksne gjør også det meste av det den voksne vil. Og hvordan får man da barn til å forgude deg? jo du er aktivt med barnet og du viser at du bryr deg, er du aktivt med barnet vil barnet oppføre seg bra for ikke å miste den aktive voksne, det vil ikke sette forholde i fare for bare å tulle lit.

teste grenser vil det alltid, det er i barnets natur, men direkte slemmt vil det sjelden være.

jeg fikk i juni en ny gutt på avdelingen, vi blei advart av gammle barnehagen om hvordan han var så jeg fikk han på min gruppe, 5 uker etter kommer mor med tårer i øynene og er såååå glad for at jeg har fått orden på han, de ser utrolig store forandringer på han nå, og jeg kan love deg at denne gutten har prøvd og få overtaket i fra dag en.

i følge mor er han nå livredd for at jeg ikke er på jobben når han kommer, han lager tegninger til meg om kvelden, prater om meg masse og gleder seg til å gå i barnehagen, dette fordi jeg viser han respekt og at jeg elsker jobben minn.

edit: forguder var i mangel av et bedre ord..

Endret 21. august 2010 av ferdig

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting (eller to) mellom vold mot barn og fri barneoppdragelse. Jeg er i mot begge, men sikter mer mot fri om jeg skal kalle det det. Jeg mener barn burde få bestemme enkle ting selv, men de må ha regler også.

[Gjest navnelapp]

Du må ha fått veldig dårleg fagleg rettleiing, eller så er du ikkje mottakeleg for den. Det finst velrennomert og utprøvd metodikk for å handtere slike situasjonar som dei du beskriv, utan å måtte gå fyskisk til verks.

[Kittykat]

Men å skulle ty til vold og bryte loven innen oppdragelse er helt utrolig dumt å i det hele tatt tenke over. Kanskje funket det i det 20. århundret, men barn vet faktisk at det ikke er normalt og lovlig.

Å bruke vold mot barn i dag er ulovlig og det er jo en grunn til at det nettopp er det. Jeg har 3 barn i alderen 6-10 år, og de har alle vært igjennom den såkalte djevel-perioden som du så fint beskrev det. De gjør ikke ting for å være slemme eller onde, men de prøver ut grenser. Og det er jo helt normalt, ikke sant?

Vårt yngste barn er i "ondskaps"-alderen som du beskriver det, men dette avtar faktisk etterhvert. Og grunnen til at jeg vet det er fordi våre 2 andre barn har vært igjennom nøyaktig samme trass-alder. Nå er de eldre og er faktisk helt normale

Du, som har jobbet med barn i 10 år burde da ha skjønt for lenge siden at barn tøyer grensene og prøver ut diverse ting for å finne ut hvilke reaksjoner som kommer. Det er normalt.

Men å ønske at voldsavstraffelse blir innført igjen, må være det mest absurde jeg noen gang har lest. Det er ulovlig og takk gud for det. Hadde noen av lærerne til mine barn smekket dem på fingrene med linjal, sånn som de gjorde før i tiden, så hadde jeg jammen meg smekket lærerne tilbake igjen!

Uansett, så kan jeg ikke ta dette seriøst og hvis det er det, så burde du overhodet ikke jobbe med barn hvis det er dette du ønsker...

Endret 22. august 2010 av Kittykat

[Gjest Tsunade]

Syns TS sitt innlegg var nifst, jeg.

Jeg reagerer spesielt på bruken av ordet ondskap - genuin ondskap, intet mindre! Hvis du, TS, ser på uregjerlige og trassige barn som onde, så bør du absolutt finne noe annet å jobbe med! Eller i det minste ta skikkelig utdanning innenfor pedagogikk.

Jeg synes det er underlig at en barnehageassistent ikke kjenner til den berømte "6-årstrassen"? Barns selvstendighets- og løsrivelsesprosess går i perioder og faser, og nettopp trassalder og pubertet krever sin mann eller kvinne å skulle håndtere.

Omsorg og klare grenser; det er egentlig bare dét barn trenger.

Snillisme - nei. Vold - dobbelt nei. Disiplin - ja.

Som noen ga et godt eksempel på her i tråden, disiplin kommer lett når respekten er der, og respekt er faktisk noe man må gjøre seg fortjent til.

Det skjønner selv et barn.

[AnonymBruker]

Dagens barn tror at uansett hva de gjør, vil de aldri få straff for det. De mister godteriet sitt kanskje, får "timeout" eller blir snakket pent til. Mangelen på frykt for straff gjør at de blir respektløse. Jeg mener ikke at man konsekvent skal straffe barn, men jeg tror barn har godt av å vite at de KAN få straff om de oppfører seg dårlig nok. Ikke misforstå, jeg er stor motstander av vold mot barn, men det er tydeligvis noe i dagens barneoppdragelse som ikke fungerer. Dagens norske barn er noe av det frekkeste...

[Cata]

Er jeg den eneste som ikke leser TS innlegg 100% bokstavelig? Jeg mener faktisk han har en del poenger når vi ser forbi den delen med fysisk avstraffelse som jeg faktisk ikke tror er bokstavelig ment.

Respekt for andre, og det gjelder såvel andre barn som voksne, forekommer meg å være på vikende front når barna kommer opp i den alderen som trådtarter nevner. Det skal bannes og slås og spyttes og et "Nei, du får ikke lov" er sjelden nok. Da skal det forklares opp og i mente hvorfor ting ikke er lov, og så er man inne på forhandlingsveien. Som regel er det jo bra at et nei følges av en forklaring på hvorfor ting ikke er lov, men av og til hadde det vært ønskelig at de rett og slett bare hørte etter. Særlig når det ikke er tid til de lange forklaringene.

"Nei, Ola, du får ikke lov å gå dit" - hvorpå Ola faktisk ikke går "dit".

vs.

"Nei, Ola du får ikke lov å gå ut på svaberget der for det er 3 meter rett ned og under der ligger det noen farlige steiner som du kan slå deg i hjel på hvis du ramler ned. "

Og før mor eller far har rukket å fullføre setningen så har Ola gått utpå "der" og sklidd på våte steiner.

Jeg er forøvrig enig i tidsaspektet. Jeg levde rimelig fredelig til jeg ble 5 -6 år. Da kom klypingen, sparkingen og kallenavnene fra mine jevnaldrenden for fullt. + en god del andre plageaspekter. (Jeg var så heldig at jeg både var "lubben" og brukte briller, så potensialet for erting og plaging var stort.) Det var tydeligvis i den alderen at mine jevnaldrende skjønte at "Oh, yes, la oss se om vi kan plage noen så de begynner å grine. Det blir stas....". Jeg var ikke eneste offeret, men jeg la gang på gang merke til at det var de samme plageåndene som gikk løs på andre unger også.

Det er noen år siden jeg var barn. Den gang var det kanskje 20-30% som drev på slik. Mitt inntrykk er at den prosentandelen er økt ganske kraftig siden da.